Joan Baez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joan Baez med Bob Dylan, 1963
Joan Baez
Hardly Strictly Bluegrass Festival 2005

Joan Chandos Báez (født 9. januar 1941 i Staten Island, New York, USA) er en amerikansk folkemusiker, gitarist, tekstforfatter og låtskriver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joan Baez var annen datter til Albert Vinicio Báez og Joan Bridge Báez. Hennes farfar trådte ut av den katolske kirke i Mexico, ble pastor i metodistkirken og flyttet i 1914 til New York City. Joan Baez' foreldre var opprinnelig metodister, men trådte ut og ble i Joans tidlige barndom kvekere.

Hennes mor var skotsk, født i Edinburgh. Faren var en fysiker som vegret seg å arbeide for den lukrative rustningsindustrien. Denne idealistike innstilling kan ha smittet fra far til datter og bidratt til hennes engasjement mot Vietnamkrigen og innen borgerrettighetskampene i USA. W

Farens yrke førte til at de flyttet mye rundt. Familien bodde blant annet i Palo Alto, Boston, Paris, Roma og Bagdad. I Bagdad gjorde det inntrykk på den nå ti år gamle jenten å se den fattigdom som rådet og se en viss menneskeforakt manifestert.

I 1956 hørte hen for første gang en tale av den unge Martin Luther King. Hun fikk også en gitar av sine foreldre. Dermed ble det året betydningsfulle for hennes denere liv. Hun hadde tidligere lært seg å musisere på ukulele. Hun hadde hjemme lyttet til familens grammofonplater, blant annet med sangerne Pete Seeger og Harry Belafonte.

Da faren ble dosent ved Massachusetts Institute of Technology flyttet hele familien sensommeren til 1958 Belmont i Massachusetts.

Musikerkarriere[rediger | rediger kilde]

Joan Baez startet sin musikalske karriere mot slutten av 1950-tallet og fikk sitt gjennombrudd tidlig på 1960-tallet. Ved siden av Bob Dylan, som hun også samarbeidet nært med i noen år, ble hun en av frontfigurene i amerikansk folkemusikk. Hun er spesielt kjent for sine tolkninger av tradisjonell folkemusikk og for sine protestsanger, samt for den innsatsen hun la ned i kampen mot rasediskriminering og Vietnamkrigen.

Baez (som da var gravid i sjette måned) deltok også som artist ved Woodstockfestivalen, sammen med stjerner som Richie Havens, Country Joe & the Fish, John Sebastian, The Incredible String Band, Tim Hardin, Ravi Shankar, Melanie, Arlo Guthrie, The Grease Band, Santana, Canned Heat, Mountain, Janis Joplin, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival, Sly & the Family Stone, The Who, Jefferson Airplane, Mountain, Joe Cocker, Ten Years After, The Band, Blood, Sweat & Tears, Johnny Winter (med broren Edgar Winter på to låter), Crosby, Stills, Nash & Young, Paul Butterfield Blues Band, Sha-Na-Na, Jimi Hendrix & «Gypsy Sun and Rainbows».

Baez har karakteristisk stemme, som glir lett ut og inn i falsett, med kraftig vibrato. Hun akkompagnerer seg gjerne på akustisk gitar. Blant hennes mest kjente innspillinger er Farewell Angelina, «Donna Donna» og «The Night They Drove Old Dixie Down».

Joan Baez grunnla i 1965 The Institute for the Study of Non-Violence i California, og i 1979 hjelpeorganisasjonen Humanitas International. Internasjonal har hun høstet stor anerkjennelse for sin innsats for menneskerettigheter.

Hun er aktiv pasifist og protesterte mot det amerikanske krigsengasjementet i Vietnam. Hun besøkte Hanoi julen 1972 og opplevde den amerikanske bombingen av byen. Etter krigens slutt engasjerte hun seg mot kommunistenes brudd på menneskerettigheter. Den 30. mai 1978 satte hun annonse i flere amerikanske aviser med åpent brev til myndighetene i Vietnam med krav om respekt for menneskerettigheter.[1]

Hun har også utgitt to selvbiografier: Daybreak (1968) og And a Voice to Sing With (1987).

Baez hadde en yngre søster, Mimi Fariña, også hun var folkemusikksanger.

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1960: Joan Baez
  • 1960: Joan Baez, Volume 2
  • 1962: Joan Baez in Concert
  • 1965: Farwell Angelina
  • 1966: Noel
  • 1967: Joan
  • 1969: David's Album
  • 1970: One Day At A Time
  • 1972: Come from the shadows
  • 1975: Diamonds & Rust
  • 1977: Blowin Away
  • 1979: Honest Lullaby
  • 1987: Recently
  • 1992: Play Me Backwards
  • 1995: Ring Them Bells
  • 1997: Gone From Danger
  • 2003: Dark Chords On A Big Guitar

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Joan Baez starts protest on repression by Hanoi». The New York Times. 30. mai 1979. s. A14.  Accessed February 3, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]