Erik Egeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Egeberg
Født23. jan. 1941[1]Rediger på Wikidata (81 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oversetter, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Det Norske Akademis Pris (1994)Rediger på Wikidata

Erik Haakon Egeberg (født 23. januar 1941 i Oslo) er professor i russisk litteratur ved Universitetet i Tromsø, forfatter og oversetter hovedsakelig innenfor russisk litteratur.

Egeberg ble cand. philol. i 1968 og dr. philos. i 1976 på en avhandling om lyrikeren Afanasij Fet. Han ble utnevnt til dosent i 1975 og til professor i russisk litteratur ved UiT i 1977.[2]

Han har oversatt eldre og nyere russiske forfattere og har skrevet artikler og bøker om russisk kultur og diktning, blant annet en biografi om den russiske nasjonaldikteren Aleksander Pusjkin. Han har også bidratt til samlingen Norsk litteratur om de slaviske og baltiske folks kultur for Universitetet i Oslo i perioden 1972 til 2000. Han har vært medlem av universitetsstyret ved UiT og dekan ved Det humanistiske fakultet.

Egeberg er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Egne verk[rediger | rediger kilde]

  • Mennesker og temaer i sovjetlitteraturen, Universitetsforlaget 1979 – en artikkelsamling sammen med Sigurd Fasting og Geir Kjetsaa.
  • Russiske punktlys, Solum (1981).
  • Streiftog i Dostojevskijs verden, Solum (1982)
  • Dostojevskij : en dikter søker sin form, Vidarforlaget (1995).
  • Russisk tro og tanke, Solum (1997).
  • Brobyggere: oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag, Aschehoug (1998) – sammen med Magnus Rindal og Tone Formo.
  • Russiske stemmer: tolv forfattere gjennom tre århundrer, Solum (2007)
  • Aleksandr Puškin: Russlands store dikter Solum bokvennen 2021

Oversettelser i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120434123, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ 80 års omtale i Aftenposten 23. januar 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]