Brettesnes
| Brettesnes | |||
|---|---|---|---|
 Brettesnes sett fra Sponga | |||
| Land |  Norge | ||
 Brettesnes 68°14′00″N 14°52′00″Ø | |||
Brettesnes er et fiskevær som ligger helt sør på øya Stormolla i Vågan kommune i Lofoten.
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
I innløpet til Raftsundet ligger Stormolla, som er den nordligste av øygruppen som også består av Litlmolla og Skrova. Dette området har dype fjorder og sund og ville og særegne fjellformasjoner. Mot øst går Vestfjorden over i Ofotfjorden som skjærer seg nesten helt inn mot svenskegrensen. Mot vest strekker Lofoten seg ut mot havet med sin takkete kontur. Mot nord skiller det smale og unike Raftsundet Lofoten fra Hinnøya. Like nord for Stormolla finner vi Trollfjorden som er en sidefjord til Raftsundet. På sørsiden av Stormolla ligger Brettesnes, så å si rett i hurtigruteleia.
Bosettinger[rediger | rediger kilde]
Bosettingen på Brettesnes og de nærmeste områdene synes å være gammel. Blant annet er det funnet flere gravhauger og steinalderredskaper som stammer fra vikingtiden. Den gode havnen som ender i en stor sandstrand, samt en praktisk beliggenhet for adkomst til fiskefeltene gjør det naturlig å anta at Brettesnes tidlig ble tatt i bruk som boplass. Opprinnelsen til navnet er ikke helt klar, men man antar at det har forbindelse med fjellet Bretten som reiser seg like bak bebyggelsen på Brettesnes. Sikre historiske opplysninger om utviklingen på Brettesnes har man først fra 1800-tallet. Det er imidlertid fastslått at den første jekteskipper var bosatt på Brettesnes rundt 1600-tallet, og at det i 1770 ble drevet gjestgiveri på stedet. Fra midten av 1800-tallet var Brettesnes et stort gårdsbruk. Borkvika, Fremnesvika og Gullvika var husmannsplasser knyttet til dette og hadde arbeidsplikt på gådsbruket. Rundt den sørvendte havna ligger bebyggelsen spredt og omtrent i hesteskoform. Brettesnes har i dag ca. 12-15 fastboende, og tidligere var det blant annet sildoljefabrikk på stedet. Sildoljefabrikken ble lagt ned først på 1990-tallet.
Fabrikken på Brettesnes[rediger | rediger kilde]
Det som imidlertid har betydd mest for stedet helt frem til i dag, er etableringen av en guanofabrikk i 1872. Fabrikken ble planlagt og bygget av engelskmenn, og selskapet ble kalt «The Allright Guano Co Limited». Den første fabrikken brant i 1877, men ble gjenreist i 1878 i stein fraktet helt fra England. Den første fabrikken i Norge for produksjon av sildemel og sildolje ble startet på Brettesnes i 1884. Det ble til å begynne med satset på sildolje og sildemel, men virksomheten ble etter hvert utvidet til å omfatte foredling av torskelever til tran. Oljen ble til å begynne med brukt til lys og brensel, men fra 1890-årene ble det også produsert sildemel. Omkring første verdenskrig var Nordland det ledende fylket med nesten halvparten av fabrikkene i landet. Nordland hadde 12 fabrikker, Troms og Finnmark seks fabrikker og de øvrige fylkene 17 fabrikker. Mot slutten av 1900-tallet begynte fabrikken for alvor å få problemer, og i 1990 var det slutt.
Man skjønner at fabrikken har betydd mye for stedet. Brettesnes har også hatt betydning som fiskevær. Gode havneforhold og kort vei til fiskefeltene gjorde at særlig små båter har brukt Brettesnes som base under Lofotfiske.
Transportmuligheter[rediger | rediger kilde]
Tidligere gikk det ferge mellom Svolvær og Våtvika ved Brettesnes. Men siden veien ble bygd rundt det meste av øya, har ferga gått mellom Finnvika nord på øya og Digermulen på Hinnøya. Hurtigruta passerer Stormolla på vei mellom Svolvær og Raftsundet. For å komme til Brettesnes kjører man til Digermulen og der tar man bilferge over til Finnvik. Deretter kjører man 1,2 mil sørover. Hurtigbåten som går mellom Bodø og Svolvær kan bestilles til Brettesnes fredag og søndag.