Høyre

TURID ER VERDENS KULESTE

«Høyre» har flere betydninger.

Fil:Http://photos-a.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc1/hs175.snc1/6570 146713031180 698456180 3957320 4862676 n.jpg Høyres hus i Oslo sentrum
Land		Norge
Offisielt navn		Høyre (H, H)
Leder(e)		Erna Solberg (2004–)
Generalsekretær		Trond Reidar Hole
Grunnlagt		1884
Hovedkvarter		turid baches, kjent som verdens kuleste
Ungdomsorg.		Unge Høyre
Antall medlemmer		29 482
Ideologi		Konservatisme Liberalkonservatisme
Politisk posisjon		Sentrum-høyre
Europeisk tilknytning		Det europeiske folkeparti
Internasjonal tilknytning		Den internasjonale demokratiske union
Slagord		«Muligheter for alle»
Nettsted		hoyre.no (no)
Stortinget		36 / 169 (stortingsperioden 2021–2025)
Høyre på Commons

Erna Solberg har ledet Høyre siden 2004.

Foto: 2009

Høyre er et norsk konservativt politisk parti dannet i 1884. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Det er registrert i Partiregisteret.

Erna Solberg fra Bergen har vært partileder siden partiets landsmøte i mai 2004. Jan Tore Sanner fra Bærum er 1. nestleder og Erling Lae fra Oslo er 2. nestleder. Henrik Asheim er leder for partiets ungdomsorganisasjon Unge Høyre og Sigve Reme Sand er leder for partiets studentorganisasjon Høyres Studenterforbund. I perioden 2001-2005 var Høyre, som største parti, med i Kjell Magne Bondeviks 2. regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Høyres stortingsgruppe består av 23 representanter etter valget i 2005. Partileder Erna Solberg er også parlamentarisk leder for stortingsgruppen, med Jan Tore Sanner som parlamentarisk nestleder. Høyre er det 3. største partiet i Stortinget etter Ap og Frp.

Høyre har tre aktive sideorganisasjoner - Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre, og har egne landsomfattende organisasjonsnett. De står meget fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer.

Høyre sees i forhold til sine kontinentaleuropeiske motparter som et relativt liberalt parti, da de støtter saker som f.eks. adopsjonsrettigheter til homofile par.

Politisk plattform

Høyres politiske plattform består av følgende hovedpunkter:

• Bedre skolen ved skjerpet krav til lærerutdanningen, etterutdanning av lærere
• Forbedre hovedmålet norsk ved å gjøre sidemålet frivillig
• Et samfunn som gir muligheter for alle, og frihet til å velge
• Senke skatter og avgifter slik at det lønner seg å skape arbeidsplasser
• Bygge opp landet slik at vi kan leve uten oljepengene
• Bruke mye mer penger på veibygging og øke trafikksikkerheten

Historie

Høyre ble stiftet den 25. august 1884 etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Emil Stang d.e. ble valgt til partiets første formann.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4 % stemte Høyre; da var det dog kun to partier som eksisterte. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973.

Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7 %, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3 % - det da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1 %.

I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter Første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.

Ideologi

Høyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Partiet har lenge rommet både tradisjonelle konservative og mer liberalistiske fløyer. På 1800-tallet var disse motsetninger og Høyre først og fremst et konservativt parti. På 1900-tallet gikk imidlertid konservative og liberalistiske interesser gjerne hånd i hånd. I de senere årene har partiet blitt anklaget for å føre en stadig mer liberalistisk politikk, særlig på det økonomiske området. På den annen side har mer verdikonservative elementer i partiet forsøkt å distansere seg fra det de kaller rovdyrkapitalisme.

Ledere

Ledere Erna Solberg 2004–d.d. Jan Petersen 1994–2004 Kaci Kullmann Five 1991–1994 Jan P. Syse 1988–1991 Kaci Kullmann Five 1988 Rolf Presthus 1986–1988 Erling Norvik 1984–1986 Jo Benkow 1980–1984 Erling Norvik 1974–1980 Kåre Willoch 1970–1974 Sjur Lindebrække 1962–1970 Alv Kjøs 1954–1962 Carl Joachim Hambro 1950–1954 Arthur Nordlie 1945–1950 Ole Ludvig Bærøe 1937–1940 Joh. H. Andresen 1934–1937 Carl Joachim Hambro 1926–1934 Ivar Lykke 1923–1926 Otto Bahr Halvorsen 1919–1923 Jens Bratlie 1911–1919 Fredrik Stang 1907–1911 Edm. Harbitz 1905–1907 Ole Larsen Skattebøl 1902–1905 Francis Hagerup 1899–1902 Emil Stang 1896–1899 Christian H. Schweigaard 1893–1896 Emil Stang 1891–1893 Christian H. Schweigaard 1889–1891 Emil Stang 1884–1889

1. nestledere Jan Tore Sanner 2008–d.d. Per-Kristian Foss 2004–2008 Erna Solberg 2002–2004 Inge Lønning 1998–2002 Børge Brende 1994–1998 John G. Bernander 1991–1994 Svein Ludvigsen 1990–1991 Wenche Frogn Sellæg 1988–1990 Kaci Kullmann Five 1984–1988 Håkon Randal 1980–1984 Lars T. Platou 1972–1978 Erling Norvik 1970–1972 Bernt Ingvaldsen 1954–1962 Alv Kjøs 1950–1953 2. nestledere Erling Lae 2008–d.d. Jan Tore Sanner 2004–2008 Per-Kristian Foss 2002–2004 Anne Berit Andersen 1998–2002 Petter Thomassen 1988–1990 Arne Skauge 1984–1986 Kaci Kullmann Five 1982–1984 Astrid Gjertsen 1978–1982 Lars T. Platou 1970–1972 Håkon Kyllingmark 1958–1970 Claudia Olsen 1954–1958 Sjur Lindebrække 1950–1954

Parlamentariske ledere Erna Solberg 2005–d.d. Oddvard Nilsen 2001–2005 Jan Petersen 1994–2001 Anders Talleraas 1989–1994 Jan P. Syse 1985–1989 Jo Benkow 1981–1985 Kåre Willoch 1970–1981 Svenn Stray 1965–1970 John Lyng 1957–1965 Carl Joachim Hambro 1926–1958 Ivar Lykke 1923–1926 Otto Bahr Halvorsen 1922–1923 Ivar Lykke 1920–1921 Otto Bahr Halvorsen 1919–1920 Edvard Hagerup Bull 1912–1918 Jens Bratlie 1910–1912 Fredrik Stan 1906–1909 J.H.P. Thorne 1904–1906 Francis Hagerup 1901–1903 Emil Stang 1898–1900 Christian H. Schweigaard 1894–1897 Emil Stang 1892–1893 Christian H. Schweigaard 1889–1891 Emil Stang 1884–1889

Generalsekretærer Trond Reidar Hole 2001–d.d Eirik O.H. Moen 1995–2001 Svein Grønnern 1986–1995 Fridtjov Clemet 1974–1986 Erling Nordvik 1970–1974 Gudvin Låder Ve 1965–1970 Kåre Willoch 1963–1965 Holger Ursin 1956–1963 Leif Helberg 1946–1956 Birger Gotaas 1945–1946 Hermann Smitt Ingebretsen 1936–1940 Harald Gram 1914–1936 J. Rose Deist 1913 Adolph Helwig 1907–1913 Johannes Marten 1899–1906 Thorstein Diesen 1898–1899 Hakon Berger 1898 Paul Benjamin Vogt 1892–1897 Fredrich H. Steffens 1884–1892

Stortingsvalgshistorikk 1961-2005

Kåre Willoch var statsminister for Høyre på 1980-tallet

Robert E. Haraldsen (2006)

Årstall	Prosent av stemmene
1961	19,3 %
1965	20,3 %
1969	18,8 %
1973	17,2 %
1977	24,5 %
1981	31,8 %
1985	30,4 %
1989	22,2 %
1993	17,0 %
1997	14,3 %
2001	21,2 %
2005	14,1 %
2009	-

Eksterne lenker

(en) Høyre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Mal:Wikinyttkategori

• Høyre
• Unge Høyre
• Høyres Studenterforbund
• Høyres historie
• Valgresultater for Høyre i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)