Fidesz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fidesz
Fidesz 2015.svg
LandUngarn
Leder(e)Viktor Orbán
GruppelederAntal Rogán (2012)
Grunnlagt30. mars 1988
Hovedkvarter1088 Budapest, VIII.
Szentkirályi 18
Ungdomsorg.Fidelitas
IdeologiNasjonalkonservatisme[1][2]
Politisk posisjonhøyresiden, sentrum-venstre
Nettstedhttp://www.fidesz.hu/
Representanter:
Parlamentet
133 / 199
(2014)
Europaparlamentet
12 / 21
(2014)

Fidesz – ungarsk borgerforbund (ungarsk: Fidesz – Magyar Polgári Szövetség, IPA: [ˈfidɛs]) er et nasjonalkonservativt politisk parti i Ungarn. Det er landets dominerende høyreorienterte parti, og vant absolutt flertall i Ungarns parlament i første runde av parlamentsvalget i 2010. Fidesz er overveiende konservativt i sosiale spørsmål og skeptisk til europeisk integrasjon.[3][4]

Viktor Orbán har vært partileder siden 2003 og statsminister siden 2010. Orbán var også statsminister i perioden 1998–2002, da partiet sist satt i regjeringsposisjon. János Áder har vært Ungarns president siden 2012, mens Antal Rogán er parlamentarisk leder. Fidesz sine 13 representanter i Europaparlamentet har vært tilsluttet Det europeiske folkepartiets gruppe. I 2019 ble partiet suspendert fra Det europeiske folkepartiet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fidesz ble grunnlagt den 30. mars 1988 som et ungdommelig liberalt og antikommunistisk parti. Partinavnet Fidesz er en forkortelse for Fiatal Demokraták Szövetsége, «Alliansen av unge demokrater». I begynnelsen bestod partiet for det meste av studenter, og ble forfulgt av det kommunistiske regimet. Møter måtte skje i hemmelighet, men bevegelsen gjorde seg likevel gjeldende i tiden før Jernteppets fall. Frem til landsmøtet i 1993 hadde partiet en øvre aldersgrense på 35 år og en kollektiv ledelse.

I 1989 ble Fidesz tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris for sitt arbeid for menneskerettigheter. Opposisjonsgruppen ble representert av Péter Molnár, som senere ble parlamentsmedlem i Ungarn.

Ved det første frie parlamentsvalget i 1990 fikk partiet nesten 9 % av stemmene. I 1992 ble Fidesz medlem av Den liberale internasjonale. Et skuffende valgresultat på 7 % i 1994 var hovedårsak til at partiet antok en mer konservativ profil.[5][6] I 1995 ble Magyar Polgári Párt, «Ungarsk borgerparti», lagt til i partinavnet, og i 2003 antok man det nåværende navnet. Partiet ble i 2000 innmeldt i Den internasjonale demokratiske union, og meldte seg samtidig ut av Den liberale internasjonale. Den konservative dreiningen splittet partiet, og politikere som Péter Molnár, Gábor Fodor og Klára Ungár meldte seg ut. Den største avskallingen gikk til Alliansen av frie demokrater.

Valget i 1998 kan ansees som Fidesz' store gjennombrudd, da partiet fikk 28 % av stemmene og dannet regjering med Uavhengige småbrukere, jordbrukere og borgere og Ungarns demokratiske forum. Det påfølgende valget i 2002 ble svært jevnt, og betydde en stor fremgang for Fidesz med 41 % av stemmene. Med sine 42 % gjenvant Det ungarske sosialistpartiet regjeringsmakten sammen med Alliansen av frie demokrater. Fidesz fikk ny fremgang i 2006, da partiet stilte felleslister med Ungarns demokratiske forum og fikk 42 % av stemmene, men regjeringen ble gjenvalgt.

I 2010 fikk Fidesz 52,7 % av stemmene og 227 av 386 mandater i parlamentet. Før valget hadde Fidesz kommet med tildels populistiske løfter om lov og orden.[7] Valget var et stort nederlag for Det ungarske sosialistpartiet, som halverte sin oppslutning. Samtidig fikk det høyreekstreme partiet Jobbik massiv fremgang og endte som landets tredje største parti. Fidesz' parlamentariske leder, Antal Rogán, har beskrevet Jobbik som «ondt».[8] Viktor Orbán dannet på ny regjering, denne gang i realiteten en ettpartiregjering, men formelt med valgalliansepartneren Det kristendemokratiske folkepartiet. Dette partiet ansees oftest som et haleheng til Fidesz, som det har stilt felleslister med siden 2006.

Etter at partiet vant sitt grunnlovsflertall i parlamentet, har partiet fått vedtatt over 200 lover og en ny grunnlov, sistnevnte endret nesten 2 000 ganger i ettertid. Den nye grunnloven har blitt sterkt kritisert nasjonalt og internasjonalt for å begunstige regjeringspartiet og begrense demokratiske rettigheter.[9]

I mars 2019 ble partiet suspendert fra Det europeiske folkeparti.[10]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Partiledere

 

Parlamentariske ledere

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalg
Valg Stemmer Mandater
# %
1990 439 481 9,0
21 / 386
1994 379 295 7,0
20 / 386
1998 1 263 522 28,2
148 / 386
2002 2 306 763 41,1
164 / 386
2006 2 272 979 42,0
141 / 386
2010 2 706 292 52,7
227 / 386
2014 2 264 486 44,9
117 / 199
 
Europaparlamentsvalg
Valg Stemmer Mandater
# %
2004 1 457 750 47,4
12 / 24
2009 1 632 309 56,4
14 / 22
2014 1 193 991 51,5
12 / 21

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chiva, Cristina (2005). «Women in Post-Communist Politics: Explaining Under-Representation in the Hungarian and Romanian Parliaments». Europe-Asia Studies (engelsk) (7): 969–994. 
  2. ^ Ritterband, Charles E. (4. oktober 2010). «Fidesz als Sieger in den ungarischen Gemeindewahlen». Neue Zürcher Zeitung (tysk). Besøkt 4. januar 2013. 
  3. ^ Fowler, Brigid (2004). «Nation, State, Europe and National Revival in Hungarian Party Politics: The Case of the Millennial Commemorations». Europe-Asia Studies (engelsk) (1): 57–83. 
  4. ^ Chytilek, Roman; Kaniok, Petr (2006). Territoriality and Eurosceptic Parties in V4 Countries (PDF) (engelsk). Brno: Masaryk-universitetet. Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2014. Besøkt 4. januar 2013.  [Arbeidsnotat]
  5. ^ Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems Since 1989». Central and Southeast European Politics Since 1989 (engelsk). Cambridge University Press. s. 79. 
  6. ^ Hloušek, Vít; Kopeček, Lubomír (2010). Origin, Ideology and Transformation of Political Parties: East-Central and Western Europe Compared (engelsk). Ashgate Publishing. s. 115. 
  7. ^ Verseck, Keno (28. april 2011). «Hungary's Rising Right: Roma Defenseless against Extremist Vigilantes». Der Spiegel (engelsk). Besøkt 4. januar 2013. 
  8. ^ Adam, Christopher (2. desember 2012). «A szélsőjobboldal egy vírus amit karanténba kell zárni – Harcias hangulat a budapesti antifasiszta tüntetésen». Kanadai Magyar Hírlap – Canadian Hungarian Journal (ungarsk). Besøkt 4. januar 2013. 
  9. ^ Scheppele, Kim Lane (19. desember 2011). «Hungary's Constitutional Revolution». The New York Times (engelsk). Besøkt 4. januar 2013. 
  10. ^ Rankin, Jennifer (20. mars 2019). «Viktor Orbán's party suspended from centre-right EPP bloc». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]