Fedreland (parti)
Fedreland | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | Estland | ||||
Leder | Helir-Valdor Seeder (2017) | ||||
Grunnlagt | 4. juni 2006 | ||||
Forgjenger | Fedrelandsunionen og Res Publica | ||||
Hovedkvarter | Tallinn | ||||
Antall medlemmer | 8 503 (2019)[1] | ||||
Ideologi | Kristendemokrati og nasjonalkonservatisme[2][3] | ||||
Politisk posisjon | Sentrum–høyre | ||||
Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||||
Internasjonal tilknytning | Den internasjonale demokratiske union og Den sentrumdemokratiske internasjonale | ||||
Europaparlamentet | Det europeiske folkepartiets gruppe | ||||
Representanter: | |||||
Riigikogu | 12 / 101
| ||||
Europaparlamentet | 1 / 7
|
Fedreland (estisk: Isamaa) er et nasjonalkonservativt og kristendemokratisk politisk parti i Estland. Partiet forbindes fremfor alt med tidligere statsminister Mart Laar og de unge reformatorene som regjerte tidlig i 1990-årene. Partiet har båret ideen om Estland som en nasjonalstat for estlendere, og vært pådrivere for en vestligorientering av utenriks- og sikkerhetspolitikken og Estlands medlemskap i EU og NATO.[2][3]
Det nåværende partiet ble dannet ved sammenslåingen av to partier i 2006 og fikk et fellesstyre i 2007, men har en organisasjonskontinuitet tilbake til glasnosttiden og den konservative valgalliansen «Fedreland» ved de første frie valgene etter Sovjetunionens fall. Flere av partiets tidlige støtter var dissidenter fra sovjettiden.[2][3][4][5]
Fedreland er vanligvis blant de større partiene i Riigikogu, og har sittet i de fleste av Estlands regjeringer. Det er også representert i Europaparlamentet, hvor det er tilsluttet Det europeiske folkepartiets gruppe.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fedrelandsunionen var et konservativt parti dannet i 1995, og partilederen Mart Laar ble statsminister i 1999. Etter Laars regjerings fall i 2002 ble Fedrelandsunionen nærmest marginalisert. Det mer liberale og teknokratiske Res Publica (Republikken) ble omdannet til et politisk parti i 2001, og ble landets største høyreorienterte parti ved valget i 2003, hvoretter Juhan Parts ble statsminister.[6] Etter at Parts' regjering ble tvunget til å gå av i 2005, mistet Res Publica mye av sin oppslutning. Mange konservative så også med bekymring på at Fedrelandsunionen og Res Publica delte velgere mellom seg, slik at de to partiene ikke greide å konkurrere med Senterpartiet.
Den 4. april 2006 ble representanter fra Fedrelandsunionen og Res Publica enige om å slå sammen partiene, og gruppene i nasjonalforsamlingen Riigikogu gjorde dette den 4. juni. Prosessen ble fullbyrdet ved at partiorganisasjonene ble slått sammen den 15. november samme år. De så for seg å kalle det nye partiet Eesti Eest, «For Estland», men dette ble nedstemt, så partiet kom til å beholde sitt midlertidige navn «Forbundet for fedrelandet og republikken», på estisk Isamaa ja Res Publica Liit, forkortet IRL. I mars 2007 fikk partiet 19 mandater i Riigikogu og ble deltager i en koalisjonregjering. I mai 2007 holdt partiet sitt første ordinære landsmøte, og valgte Mart Laar til partileder. Urmas Reinsalu overtok senere vervet i januar 2012.
Partiet ble byttet ut til fordel for Det sosialdemokratsike parti som Reformpartiets regjeringspartner i mars 2014. Ved valget i mars 2015 gikk Forbundet for fedrelandet og republikken sterkt tilbake og fikk 13,7 % av stemmene. Tilbakegangen ble forklart med velgerlekkasje til Det frie partiet, valget av skattereform istedenfor forsvarspolitikk som hovedsak i valgkampen, en negativ retorikk siden bruddet med Reformpartiet, og den lave populariteten til statsministerkandidat Juhan Parts.[7] Partiet gikk likevel inn i regjering. Margus Tsahkna avløste Reinsalu som partileder i juni samme år.[8]
I juni 2018 ble partinavnet forenklet til «Fedreland», på estisk Isamaa.
Ledere[rediger | rediger kilde]
- Mart Laar 2007–2012
- Urmas Reinsalu 2012–2015
- Margus Tsahkna 2015–2017
- Helir-Valdor Seeder 2017–d.d.
Valghistorikk[rediger | rediger kilde]
Parlamentsvalg
|
Europaparlamentsvalg
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Erakonnad» (estisk). Registrite ja Infosüsteemide Keskus. Besøkt 25. mars 2019.
- ^ a b c Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems since 1989». I Sabrina P. Ramet. Central and East European Party Systems since 1989 (engelsk). Cambridge University Press. s. 77–80. ISBN 978-1-139-48750-4.
- ^ a b c Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 64. ISBN 978-1-56324-676-0.
- ^ Derbyshire, J. Denis og Derbyshire, Ian (1999). «Estonia». Encyclopedia of World Political Systems. Routledge. s. 377–380. ISBN 1-317-47156-3.
- ^ Miljan, Toivo (2015). «Political parties». Historical Dictionary of Estonia (engelsk) (2 utg.). Lanham: Rowman & Littlefield. ISBN 978-0-8108-7513-5.
- ^ Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF) (engelsk). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow, 22.–23. januar 2004
- ^ Laats, J.M. (4. mars 2015). «What went wrong with IRL's campaign» (engelsk). ERR. Besøkt 5. mars 2015.
- ^ Laats, J.M. (8. juni 2015). «Tsahkna named IRL chairman, pledges to unite party» (engelsk). ERR. Besøkt 4. februar 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Union of Pro Patria and Res Publica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons