Gavrilo Princip

Gavrilo Princip i fengselscellen i Theresienstadt

Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født 13. juli^jul./ 25. juli 1894^greg. i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia og Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk/serbisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914. Princip var medlem av organisasjonen Unge Bosnia, støttet av Den svarte hånd, som ville ha en union mellom Bosnia og Serbia. Mordet ble noen måneder etterpå anført som den utløsende faktor til første verdenskrig.

I virkeligheten utløste drapet ingen bestyrtelse, heller ikke i Wien. Begravelsen fant sted uten særlig oppmerksomhet. Det er først i senere historiografi at man har manet frem en bestyrtelse og krigsfrykt over hele Europa etter snikmordet, jamfør uttrykket «skuddene i Sarajevo». Franz Ferdinand var ikke særlig populær, og de ledende politiske krefter i Østerrike så på hans synspunkter som problematiske. Det var også i noen sentrale politiske kretser i Østerrike en stille tilfredshet over at han ikke lenger var der.

Det var først da andre forhold førte til en økende krigsvilje at drapet ble benyttet som casus belli, over tre måneder etter.

Princip ville ikke tatt på seg oppdraget om han ikke hadde vært døden nær av tuberkulose og ikke hadde noe å tape - en sint ung serber fikk dårlige nyheter av sin lege, og første verdenskrig var et faktum. Han hadde med seg en flaske med cyanid i lommen og en pistol da han skulle drepe tronarvingen. Pistolen skulle han skyte tronearvingen med, mens giften var for å begå selvmord hvis han ble tatt av politiet. Han drakk giften, men den var for gammel, så det endte med litt oppkast.

Etter attentatet ble Princip pågrepet umiddelbart og samme år dømt til tyve års fengsel. I 1918 døde han av tuberkulose i fengslet i Theresienstadt i Böhmen, dagens Terezín i Tsjekkia. Forholdene i fengselet var langt ifra sanitære, og Princip måtte amputere armen før han døde.

Etter østerriksk lov dømte man ikke tenåringer til døden, men en fengselspsykiater spurte Princip om han beklaget sin handling, som hadde ført til første verdenskrig og så mange millioner menneskers død. Han svarte: «Om jeg ikke hadde gjort det, ville tyskerne bare funnet en annen unnskyldning.» Trolig hadde han rett. Tyske militære hadde lenge sagt at de kunne vinne en krig der og da, men ikke den dagen Russland hadde utviklet sitt jernbanenett til å kunne mobilisere hæren sin like raskt som den tyske - noe de anslo ville være tilfellet i 1917.