Michael Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michael Moore i 2011.

Michael Francis Moore (født 23. april 1954) er en amerikansk filmregissør og forfatter. Han er først og fremst kjent for sine samfunnskritiske og satiriske filmer, men også for bokutgivelser. Michael Moore ble tidlig politisk aktiv i sin hjemby, Flint i Michigan. Som attenåring ble han valgt inn som medlem av byens skolestyre. Få år etter grunnla han avisen The Flint Voice (i dag heter den Michigan Voice) som han var redaktør for i flere år. Moore jobbet i noen år som medarbeider i et svært populært radioprogram All things considered (Alt tatt i betraktning). I en kort periode var han også redaktør av Mother Jones magazine, et non-profit-magasin som primært arbeider med å avsløre sosial urettferdighet.

Innhold

Filmer [rediger]

Moore slo gjennom med filmen Roger og jeg, en dokumentar fra 1989 som handler om hva som skjedde med hans hjemby Flint ved Detroit, etter at General Motors stengte sin fabrikk og åpnet nye fabrikker i Mexico, hvor arbeidskraften var billigere.

I 1995 ga Moore ut Canadian Bacon, en satirisk film hvor en amerikansk politiker (spilt av Alan Alda) konstruerer en krig med Canada for å øke sin popularitet.

I forbindelse med lanseringen av boken Downsize This! dro Michael på en turné som resulterte i dokumentaren The Big One i 1997.

Moores dokumentar Bowling for Columbine fra 2002 undersøker kulturen rundt våpen og vold i USA. Bowling for Columbine ble lagt spesielt merke til under filmfestivalen i Cannes og vant Frankrikes César-Pris for Beste utenlandske film. Den vant også en Oscar i 2003 for beste dokumentar. Innholdet i filmen er omstridt.

Da Moore tok imot sin Oscar, laget han mye oppstyr ved å benytte muligheten til å fordømme USAs president George W. Bush for invasjonen av Irak i 2003. Innslaget ble tatt imot med blandede reaksjoner i salen.

I filmen Fahrenheit 9/11 skildrer han omstendighetene rundt 11. september, spesielt handlingene til Bush-administrasjonen og påståtte forbindelser mellom familiene til George W. Bush og Osama bin Laden. Filmen vant Gullpalmen, den høyeste utmerkelsen, under filmfestivalen i Cannes, noe ingen dokumentarfilm hadde klart siden 1956.

Filmen fikk problemer med distribusjonen da Disney nektet å distribuere den til kinoer i USA, til tross for at de hadde finansiert både produksjonen og distribusjonen. Problemene ble løst i juni 2004, ved at Harvey og Bob Weinstein opprettet Fellowship Adventure Group for å distribuere filmen sammen med Lions Gate Films.


Det nest siste filmprosjektet hans er en film som hadde arbeidstittelen "Fahrenheit 9.11.1/2." Filmens endelige navn ble SICKO og den hadde premiere i USA våren 2007. Filmen handler som navnet antyder – om det amerikanske helsevesenet og tar for seg skjevheter ved helseforsikringen og relaterte tema.

I oktober 2009, rett etter finanskrisen, ga Moore ut filmen Capitalism: A Love Story. Tittelen er ironisk, og filmen handler tvert imot om at kapitalisme er grusomt.

Moore har regissert flere musikkvideoer, især for det venstreorienterte politiske rockebandet Rage Against the Machine, inkludert «Sleep Now in the Fire», og «Testify», hvor han igjen benytter sjansen til å fordømme George W. Bush. Moore ble arrestert under filmingen av «Sleep Now in the Fire», som ble filmet på Wall Street, etter at byen New York hadde nektet bandet tillatelse til å spille der.

Kritikk [rediger]

Moores tre bestselgere Downsize This! , Dumme hvite menn (orig. Stupid White Men) og Hjelp, hvor er landet mitt? (orig. Dude, Where’s My Country?) kritiserer USAs innenriks-, utenriks- og sosialpolitikk.

Michael Moore under et valgmøte i Albuquerque, i forbindelse med presidentvalgkampen 2004.

14. januar 2004 erklærte Moore sin støtte, på sin webside, for Wesley Clarks kampanje for å bli demokratenes presidentkandidat (Clark trakk seg fra kandidaturet og ga sin støtte til John Kerry). Moore trakk til seg oppmerksomhet da han gikk ut og sa at George W. Bush var fraværende under sin tjenestegjøring i det amerikanske luftheimevernet (Air National Guard).

Kritikere av Moore påstår at Moores filmer ikke er dokumentarer, og at hans bøker har faktafeil. Det er blitt hevdet at flere scener i Moores dokumentarer var iscenesatt eller etter manus, og at andre scener ble redigert for å endre den opprinnelige hensikten til intervjuobjektet.

Moore har ved enkelte anledninger vedgått visse uriktigheter i hans litterære og filmatiske produksjoner. Det har likevel vært vanskelig for hans kritikere å få dementert uriktigheter. Dette kan ha sammenheng med Moores humoristiske stil, ved at den gjør det vanskeligere å stille ham rettslig ansvarlig for eventuelle uriktigheter i hans produksjoner.

Hans publiserte arbeider [rediger]

Bøker [rediger]

Filmer [rediger]

TV-serier [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Kritiske nettsteder om Michael Moore [rediger]

Michael Moores offisielle svar til kritikere [rediger]


Forrige mottaker:
 Gus Van Sant 
Regissører som har vunnet Gullpalmen
Neste mottaker:
 Luc Dardenne og Jean-Pierre Dardenne 

Eksterne lenker [rediger]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Michael Moore – sitater