Magnus Halvorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magnus Halvorsen.
Løvlands regjering 1907–1908. Fra venstre: 1. Sven Aarrestad (V), 2. Sofus Arctander (V), 3. Karl Friederich Griffin Dawes (V), 4. Statsminister Jørgen Løvland (V), 5. Magnus Halvorsen (MV), 6. Abraham Berge (V), 7. Johan Olaf Bredal (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.)

Johan Magnus Halvorsen (født 10. juni 1853 i Ålesund, død 14. februar 1922 i Trondhjem) var en norsk kjøpmann og borgerlig politiker.

Han var sønn av kjøpmann Michael Halvorsen og Ingeborg Andersdatter Ihle, og faren døde da gutten var ni år gammel. Halvorsen arbeidet som butikklæring ved siden av skolegangen for å spe på familieøkonomien.[1] Han tok examen artium i hjembyen Ålesund, før han i 14-årsalderen ble ansatt som ekspeditør hos en landhandler i VanylvenSunnmøre. I 1874 ble han bestyrer ved Selje forbruksforening (samvirkelag) i Nordfjord. Året etter begynte han som handelsbetjent, handelsbestyrer og reisende for flere fabrikker og virksomheter i Bergen. I 1881 etablerte han seg som kjøpmann i Trondhjem med egen grossist- og agenturforretning med vekt på silde- og annen fiskeomsetning. Han var forøvrig bestyrer ved Norges Banks avdeling i byen 1899–1915. Han var også medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap, medlem av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs direksjon, medlem av Trondhjems Handelsbanks direksjon 1890–1898 og styreformann i Dagsposten 1913–1922.[1]

Halvorsen var medlem av Trondhjem bystyre 1895–1904 og igjen fra 1910. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger for Venstre 1898–1900, på Høyres liste 1904–1906, for Samlingspartiet fra Baklandet krets i Trondhjem 1907–1909 og for Frisinnede Venstre 1910–1912.[1] I den siste perioden var Halvorsen stortingspresident. Han var også finansminister i fem måneder i Jørgen Løvlands regjering for Moderate Venstre 1907–1908 samt Frisinnede Venstres formann og parlamentariske leder 1910–1912. Halvorsen var blant innbyderne til Frisinnede Venstres stiftelsesmøte, og han var også medlem av partiets hovedstyre i perioden 1915–1918.[1] Han inntok også en fremskutt posisjon i Trondhjems Frisinnede Venstre, hvor han var styremedlem og endatil formann.

Under storlockouten i 1911 virket han som megler sammen med Alfred Eriksen. For denne innsatsen ble de tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Halvorsen ble tidligere tildelt 7. juni-medaljen. Fra 1908 var han også kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Fuglum, Per. «Magnus Halvorsen». Norsk biografisk leksikon. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]