Johan Castberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Castberg.

Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo),(sønn av Johan Christian Tandberg Castberg), var en norsk jurist og politiker. Han ble cand.jur. i 1884. I 1888 slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888-1901. Deretter var han statsadvokat i Hedmarken og Kristians lagsogn 1902-06 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906-24. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.

Castberg var stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 til 1926. Castberg var statsråd i Gunnar Knudsens første regjering som leder av justisdepartementet fra 1908 til 1910, og i Gunnar Knudsens andre regjering som leder av Handelsdepartementet 1913 og Sosialdepartementet (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved unionsoppløsningen i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som republikk. Den 22. april 2013 ble det annonsert at oljefeltene Skrugard og Havis skulle oppkalles etter Johan Castberg og få navnet Johan Castberg-feltet.

Castbergske lover[rediger | rediger kilde]

Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover».[1] Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915), foruten de Castbergske barnelover, som blant annet innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Castberg ble tildelt 7. juni-medaljen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Castberg. Kildenett. Besøkt 7. juni 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]