Johan Castberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo), var en norsk jurist og politiker. Castberg var stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 1926. Castberg var statsråd i Gunnar Knudsens første regjering som leder av justisdepartementet fra 1908 til 1910, og i Gunnar Knudsens andre regjering som leder av Handelsdepartementet 1913 og Sosialdepartementet (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved unionsoppløsningen i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som republikk.
[rediger] Castbergske lover
Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover». Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915), foruten de castbergske barnelover, som blant annet innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren.
