Egil Offenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Egil Offenberg (født 8. mars 1899 i Oslo, død 28. juli 1975) var en norsk næringslivsleder i bryggeribransjen. Han var i mange år medlem av bystyret i Oslo, og han var statsråd i Samlingsregjeringa etter andre verdenskrig. Under krigen var han med i Hjemmefrontens Ledelse.

Offenberg tok studenteksamen i 1917 og handelsskole året etter. Han arbeidet flere år i eksportbransjen med opphold i Spania og Frankrike, før han i 1922 blei ansatt ved Schous Bryggeri i Oslo, bedriften som skulle bli hans arbeidsplass fram til pensjonsalderen. Etter bryggeriskole i München i 1925 blei han underdirektør ved bryggeriet. I 1932 rykka han opp til administrerende direktør, en posisjon han hadde fram til 1969. Han hadde sentrale verv i Den norske Bryggeriforening i mange år, blant annet formann fra 1948 til 1957 og viseformann i elleve år før og tolv år etter dette.

Offenberg hadde styreverv i en rekke firmaer, blant annet Kreditkassen, Nora Fabrikker, Tofte Cellulosefabrikk, AS Farris, Det Norske Luftfartselskap og Oslo Folkerestauranter. Han var medlem av hovedstyret og arbeidsutvalget i Norges Industriforbund i ei rekke år, president fra 1950 til 1953. Han var også formann i Reisetrafikkforeningen for Oslo (1931–36) og Selskabet for Oslo Byes Vel (1937–49).

Under andre verdenskrig var han fra 1942 næringslivets representant i Koordinasjonskomiteen og fra 1944 i Hjemmefrontens Ledelse. I 1943 spilte han en viktig rolle i kampen mot Næringssambandet og arbeidsmobiliseringa.

Han var medlem av Oslo bystyre for Høyre fra 1937 til 1951 og formannskapet fra 1945 til 1947. Da Einar Gerhardsen danna ei samlingsregjering etter andre verdenskrigs slutt, fikk Offenberg ansvaret for Forsyningsdepartementet.

I 1955 blei han ridder første klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hvem er hvem? 1973
  • Norsk krigsleksikon 1940–45