Sven Oftedal

Sven Oftedal
Født	3. juni 1905; Stavanger
Død	23. juni 1948 (43 år); Oslo
Beskjeftigelse	Politiker, lege, sakprosaforfatter
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1945–1949, Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker, 1945–1948); Norges sosialminister (1945–1948) ;
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Far	Lars Oftedal
Søsken	Christian Oftedal; Per Oftedal
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
	Sven Oftedal på Commons

Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og lokal- og rikspolitiker for Arbeiderpartiet.

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Sven Oftedal var sønn av redaktør og statsråd Lars Oftedal og Alice Stephansen 1877-1938. Sammen med de yngre brødrene Christian Oftedal og Per Oftedal vokste han opp med familien i Stavanger.

Etter eksamen artium ved Kongsgaard skole i Stavanger^[3] i 1923 dro Sven til Oslo for å studere medisin. Både faren og farfaren med samme navn Lars Oftedal var politikere for Venstre, og det var derfor et sterkt brudd med familietradisjonen da Sven i 1927 22 år gammel ble et aktivt medlem i Arbeidernes ungdomsfylking. I 1928 meldte han seg også inn i Det norske Arbeiderparti.

I studietiden var Oftedal engasjert som sekretær i Folkehelseforeningen og redigerte også tidsskriftet til foreningen. Oftedal var i studietiden pasifist og nektet å gjøre militærtjeneste.

I 1929 giftet Oftedal seg med Laura Philippa Merete Ziesler. Året etter fullførte han legeutdanningen.

Lokalpolitikeren[rediger | rediger kilde]

Etter studietiden og noen års sykehustjeneste etablerte Oftedal seg i 1933 som privatpraktiserende lege i hjembyen Stavanger. Ett år senere blei han innvalgt som representant for Arbeiderpartiet til Stavanger bystyre. Han satt også i skolestyret, helseråd, edruelighetsnemnda og i bolignemda.

I 1937 ble Oftedal gjenvalgt til bystyret med størst stemmetall av samtlige innvalgte representanter.

Flere hendelser i utenrikspolitikken, både framveksten av det nasjonalsosialistiske Tyskland og Francos diktatur i Spania, fikk Oftedal til å forlate et pasifistisk syn. Han ble formann i Spaniakomitéen i Stavanger. Også avholdslaget Frisinn fikk dra nytte av Oftedals arbeidskapasitet.

Krigsfangenskap[rediger | rediger kilde]

Etter tysk okkupasjon av Norge i 1940 førte et engasjement i motstandsbevegelsen til at Oftedal i 1941 ble arrestert og sendt til Grini fangeleir. Han ble løslatt, men ble arrestert igjen høsten 1942. I februar 1943 ble han sendt til fangeleiren Sachsenhausen nord for Berlin. Han kom dit som fange nummer 61451.

Oftedal ble lege på Ambulansen i Revier, sykehuset for fanger i leiren. Ambulansen var en blanding av legevakt og diagnosestasjon, og Oftedal fikk myndighet til å legge inn fanger på sykehuset. Under fangenskapet gjorde han en stor humanitær innsats for medfangene.

Leirfangene var spesielt utsatt for dysenteri og lungebetennelse. Oftedal greide å oppnå tillatelse fra leirkommandanten til å skrive til Norges Røde Kors etter medisin til fangene. Regelmessige medisinsendinger fra både Norge og Sverige reddet livet til svært mange fanger.

Etter ett års tjeneste på Ambulansen var Oftedal utslitt og måtte be om avløsning. Han ble da flyttet til indremedisinsk avdeling i Revier. Arbeidet med å hjelpe medfangene fortsatte der. I Sachsenhausen satt han sammen med personer som senere skulle bli sentrale i norsk politisk liv etter 1945, blant annet Einar Gerhardsen og Halvard Lange.

Rikspolitikeren[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt i 1945 reiste Oftedal til Nord-Norge for å hjelpe både egne landsmenn og russiske krigsfanger.

Oftedal var sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering i 1945 og i Einar Gerhardsens andre regjering fra 1945 til 1948. Han ble innvalgt på Stortinget for perioden 1945 til 1949 for Vest-Agder og Rogaland.

Hans tidlige død som følge av et hjerteinfarkt, hang trolig sammen med en kombinasjon av ettervirkninger av fangenskapet under krigen, og hardt arbeidspress som statsråd.

I en minnetale i radioen i juni 1948 sa Einar Gerhardsen blant annet: «Sven Oftedal var vel den nordmann som fikk utrettet mest for sine fangekamerater under krigen.»^[4]

En byste av Oftedal er laget av kunstneren Per Palle Storm i 1950 og er plassert i Stavanger sentrum. På sokkelen står innskriften «Legen, Kameraten, Mennesket».

Sven Oftedal er hedret med Sven Oftedals vei i Oslo og Arendal. I hjembyen Stavanger er han hedret med Sven Oftedals plass, en park på Storhaug.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 550^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stavanger Aftenblad: "Skolernes avslutnings-fester", 30. juni 1923 s.4.
^ Olaf Solumsmoen, Olav Larssen (1967). Med Einar Gerhardsen gjennom 20 å. Tiden. s. 65.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Sven Oftedal: Til norsk ungdom. Et minneskrift. Arbeidernes Opplysningsforbund. 1949.
«Sven Oftedal». Stortinget.no. Besøkt 6. oktober 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) Sven Oftedal hos Stortinget

[hash-d1a9a502b4bb95418f91aff842152e3aa3efa93a-1] Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d01593a245c82d9781420835756ee9836418ba89-2] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 550^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Stavanger Aftenblad: "Skolernes avslutnings-fester", 30. juni 1923 s.4.

[4] Olaf Solumsmoen, Olav Larssen (1967). Med Einar Gerhardsen gjennom 20 å. Tiden. s. 65.

[1]

[2]

[3]

[4]