Wilhelm Olssøn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Olssøn
Wilhelm Olssøn
Født 5. april 1844
Horten, Norge
Død 3. november 1915 (71 år)
Hovinsholm, Norge
Yrke Artillerioffiser
Parti Høyre
Norges forsvarsminister
11. mars 1905–24. mai 1907
Regjering Michelsen
Forgjenger Oscar Strugstad
Etterfølger Christian Michelsen
Norges forsvarsminister
1. april 1885–16. februar 1898
Regjering E. Stang II, Hagerup I
Forgjenger Johannes Winding Harbitz
Etterfølger Peter Theodor Holst
Norges forsvarsminister
2. mai 1893–30. juni 1894
Regjering E. Stang II
Forgjenger Peter Theodor Holst
Etterfølger Johannes Winding Harbitz

Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn (født 5. april 1844 i Horten, død 3. november 1915Hovinsholm) var en norsk artillerioffiser og politiker (H). Han var forsvarsminister under tre ulike regjeringer 1893–1894, 1895–1898 og 1905–1907. Wilhelm Olssøn beskrives som en «fremragende militær» som spilte en sentral, men i ettertid lite påaktet rolle, som forsvarsminister.[1][2] Han ledet opprustningen av Forsvaret etter konsulatsaken i 1895, og sørget for en bevoktning av landets grense og kyst, og etterhvert en delvis mobilisering, under forhandlingene i Karlstad i 1905.[3] Olssøn avsluttet sin militære karrière som kommanderende general.[4]

Militær karrière[rediger | rediger kilde]

Han var forsvarsminister i Emil Stangs andre regjering fra dennes tiltredelse 2. mai 1893 til juli 1894, da han ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra april 1895 holdt han igjen statsrådposten i Forsvarsdepartementet, fra 14. oktober 1895 i Francis Hagerups første regjering som satt til 16. februar 1898. Olssøn kom tilbake som forsvarsminister i Christian Michelsens koalisjonsregjering den 11. mars 1905, og fratrådte den 24. mai 1907.

Han tok en solid militær utdannelse med krigsskolen, den militære høyskole og bergskolen i Stockholm (1872–1874). Han var i Artilleribrigaden fra 1871 til 1888. Han ble utnevnt til generalmajor i 1896 og sjef for festnings- og bergartillerikorpset samt for festnings- og bergartilleriets linjebataljon. I 1898 var han kommandant ved Oscarsborg, fra 1899 generalinspektør for kystartilleriet. I 1907 ble han generalløytnant og fra 1910 til 1912 var han kommanderende general.

Olssøn ledet opprustningen av forsvaret etter tilbaketoget i konsulatsaken i 1895. Under Karlstad-forhandlingene i 1905 sørget for en viss bevoktning av grense og kyst og fikk regjeringen med på en delvis mobilisering fra 13. september. Han støttet Karlstadkonvensjonen som innebar demolering av grensefestningene, og han hadde støtte fra nesten hele forsvaret i synet på festningene.

Olssøn var sønn av forvalter på Borregård og senere kjøpmann Edvard Olssøn og hustru Leonore Bredal. Han ble første gang gift i 1872 med Marianne Hoel, datter av stortingsmann Nils Hoel, og andre gang i 1885 med hennes søster Louise Hoel.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han mottok en rekke utmerkelser og ble i 1893 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1896 og tildelt storkorset i 1912 for militær fortjeneste.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1910Jern og staal. En kortfattet fremstilling
  • 1887Feltartilleriets taktiske Anvendelse
  • 1885Ydre Ballistik
  • 1880Nogle ballistiske Data vedkommende Skibs- og Kystfæstningskanoner
  • 1880Om Støbejern, Smedejern og Staal samt om Fabrikation af Projektiler og Kanoner

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilhelm Olssøn. Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ Olssön, Christian Wilhelm Engel Bredal. Nordisk Familjebok (1914).
  3. ^ Biografier til 1905-nettstedet. Nasjonalbiblioteket.
  4. ^ Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Amundsen, O. Delphin: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
  • Thyness, Paul: «Wilhelm Olssøn». I: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, 7. bind. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]