Gudmund Harlem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gudmund Harlem
Født 24. juli 1917 i Kristiania
Død 22. mars 1988 (70 år)
Yrke Lege, professor, politiker
Parti Det norske Arbeiderparti
Norges forsvarsminister
1961–1963; 1963–1965
Regjering Gerhardsen III, Gerhardsen IV
Forgjenger Nils Kristoffer Handal
Etterfølger Håkon Kyllingmark, Otto Grieg Tidemand
Norges sosialminister
1955–61
Regjering Gerhardsen III
Forgjenger Rakel Seweriin
Etterfølger Olav Bruvik

Gudmund Harlem (født 24. juli 1917 i Kristiania, død 22. mars 1988) var en norsk lege, professor og Ap-politiker. Han var sosialminister fra 1955 til 1961 og forsvarsminister fra 1961 til 1965.

Harlem kom fra en borgerfamilie. Han tok artium i 1935, engasjerte seg i motstandskampen under annen verdenskrig, og ble cand.med. i 1946. I sin medisinske yrkeskarriere arbeidet han med samfunnsmedisin, knyttet til Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo og Attføringsinstituttet. Han var direktør ved Attføringsinstituttet fra 1970. I 1977 ble han professor i arbeidslivsvitenskap ved NTH og fra 1980 til 1985 var han administrerende direktør ved NTNF.

Han var nestformann i Oslo Arbeiderparti 1952–57 og fast møtende vararepresentant i Det Norske Arbeiderpartis sentralstyre 1953–57.

Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1945.

Han var far til Gro Harlem Brundtland og Hanne Harlem.