Menneskerase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Menneskerase er en gruppe av arten menneske (Homo sapiens) som har rasemessige fellestrekk. Vitenskapsfolk og politikere har opp gjennom tidene delt inn verdens befolkning i menneskeraser på forskjellige måter, særlig etter ytre kropps- og ansiktstrekk, hudfarge, hårtype og liknende. Også geografisk utbredelse og historisk opphav har spilt inn. Det fins imidlertid ingen allment akseptert inndeling, noe som har minst to årsaker. For det første er enhver inndeling i raser, også når det gjelder dyr og andre arter, basert på skjønn og ikke utelukkende på faste vitenskapelige kriterier. For det andre har rasebegrepet blitt misbrukt ideologisk og politisk.

Race og rase[rediger | rediger kilde]

Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. (Rent systematisk er rase en enhet under underart.) På engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race en mindre kontroversiell benevnelse på det som på norsk gjerne også omtales som «hudfarge» eller «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske land er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase, siden ordet gir konnotasjoner til rasebiologiske, rasistiske eller nazistiske forestillinger som var vanlige i den første halvpart av 1900-tallet. Likevel er dette omdiskutert; sammenhengen ordet blir benyttet i kan være avgjørende for om det oppfattes som diskriminerende.

Spørsmål rundt raseinndeling[rediger | rediger kilde]

Det dominerende synet blant forskere på feltet i dag er at rase er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi.[1] Grunnen er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er små, og i hvert fall mye mindre enn de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase.

Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett regnes som forholdsvis uinteressant.

Istedenfor rase brukes i dag ofte betegnelsen etnisitet eller etnisk tilhørighet, selv om rase og etnisitet ikke er synonymer. Dette begrepet er mindre verdiladet, og betegner dessuten gjerne mindre enheter enn dem man pleide å referere til med rasebegrepet.

Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og tvangssterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge.

Raseinndelinger[rediger | rediger kilde]

Dette amerikanske kartet fra 1920 viser «fordelingen av hovedrasene» i verden. Menneskene er delt inn i hvite (rød farge på kartet), brune, gule, svarte (grå farge) og amerikansk-indianske (oransje farge).

Forskjellige måter å klassifisere raser på har blitt benyttet. Enhver inndeling blir vanskeliggjort ved at det finnes folkegrupper med innslag fra flere raser, og mange av rasene viser geografisk glidende overganger til hverandre.

Carl von Linné offentliggjorde i 1735 en inndeling av mennesket i gruppene afrikanske, europeiske, asiatiske og amerikanske. Johann Friedrich Blumenbach offentliggjorde i 1781 en inndeling i typene mongoloid, kaukasoid, malay, etiopisk og indiansk.

En vanlig klassifikasjon har vært å dele rasene inn i tre hovedgrupper: den kaukasoide, den mongoloide og den negroide. Kaukasoide omfatter europeere og i tillegg noen folk i Asia og det nordlige Afrika, mongoloide omfatter folk i de østre deler av Asia, vanligvis også Stillehavsfolk og indianere, og negroide omfatter den typiske befolkningen i Afrika sør for Sahara. Disse kan videre deles inn i geografiske grupper som igjen deles inn i lokale raser. Det har vært vanlig å regne med noen og tretti raser i alt.

Andre mener at man ikke kan regne med bare tre hovedgrupper. Særlig i Afrika finnes folkegrupper som ikke så lett kan plasseres i de tradisjonelle rasegruppene, slik som san-folk, pygmeer og deler av befolkningen i sørøst-Afrika. Noen vil regne med omkring ti geografiske grupper som utgangspunkt for en inndeling.

En lokal rase kan igjen deles inn i mikroraser.

Menneskeartens mangfold[rediger | rediger kilde]

At det fins forskjeller mellom mennesker som lar seg knytte til deres opphavsregion, er hevet over tvil. Om man velger å benevne disse forskjellene som raser, etniske grupper eller noe annet, er et annet spørsmål.

Det forskes fremdeles på disse regionale etniske forskjellene, spesielt i humangenetikken. Formålet er imidlertid ikke lenger å kartlegge og avgrense raser, men blant annet å rekonstruere vår arts evolusjon. Moderne Homo sapiens oppstod for mellom 150- og 200 tusen år siden i Øst-Afrika. Etter dette har flere bølger av utvandrende mennesker befolket resten av kloden og fortrengt eldre menneskegrupper (arkaisk Homo sapiens, neandertalere og Homo erectus). Gjennom genforskning er det mulig å rekonstruere rekkefølgen, utstrekningen og forløpet av disse utvandringene.

Denne forskningen har vist at det største mangfoldet mellom mennesker ikke fins mellom de tradisjonelle rasene, men innenfor det som tidligere ble slått sammen og kalt den «negroide rase»: Det er større forskjeller mellom ulike afrikanske etniske grupper enn mellom noen av disse og de resterende, ikke-afrikanske etniske grupperingene[trenger referanse].


Se også[rediger | rediger kilde]

Menneskeraser[rediger | rediger kilde]

Generelle temaer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Inni er vi ulike- Meninger - Debatt - Aftenposten.no». aftenposten.no. 8. januar 2008. Arkivert fra originalen 13. april 2010. 


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Race – bilder, video eller lyd