Menneskerase
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Menneskerase er en gruppe av arten mennesket (Homo sapiens) som har rasemessige fellestrekk. Vitenskapsfolk og politikere har opp gjennom tidene forsøkt å dele inn verdens befolkning i menneskeraser på forskjellige måter, særlig etter ytre kropps- og ansiktstrekk, hudfarge, hårtype og liknende. Også geografisk utbredelse og historisk opphav har spilt inn. Det fins imidlertid ingen allment akseptert inndeling, noe som har minst to årsaker. For det første er enhver inndeling i raser, også når det gjelder dyr og andre arter, basert på skjønn og ikke utelukkende på vitenskapelige undersøkelser. For det andre har rasebegrepet blitt misbrukt – og lett lar seg misbruke – ideologisk og/eller politisk.
Innhold |
[rediger] Race og rase
På engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race en lite kontroversiell benevnelse på det som på norsk gjerne også omtales som «hudfarge» eller «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske land er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase, siden ordet gir konnotasjoner til rasebiologiske, rasistiske eller nazistiske forestillinger som er forlatt av de aller fleste.
[rediger] Spørsmål rundt raseinndeling
I dag er det kanskje mest vanlig å ikke inndele mennesket i raser i det hele tatt. Grunnen er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er små, og i hvert fall mye mindre enn de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase (uansett hvordan disse velges definert). Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett er forholdsvis uinteressant. En raseinndeling har nemlig ikke noen forklaringsverdi utover akkurat de få egenskapene som subjektivt ble valgt til å avgrense rasene.
At man stort sett har gått bort ifra en inndeling i menneskeraser, er altså ikke mer eller mindre riktig enn andre mulige inndelinger, men én av mange mulige overenskomster. Fordelen ved denne ene overenskomsten er imidlertid at den vanskelig kan misbrukes politisk.
Istedenfor rase brukes nå ofte betegnelsen etnisitet eller etnisk tilhørighet. Dette begrepet er mindre verdiladet, og betegner dessuten gjerne mindre enheter enn dem man pleide å referere til med rasebegrepet.
Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og at den ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) f.eks. etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og sterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge.
[rediger] Raseinndelinger
Flere inndelinger av raser har vært fulgt. For eksempel offentliggjorde Carl von Linné i 1735 en inndeling av mennesket i gruppene afrikanske, europeiske, asiatiske og amerikanske. Johann Friedrick Blumenbach offentliggjorde i 1781 en inndeling i typene mongoloid, kaukasoid, malay, etiopisk og indiansk.
Enhver indeling vil bli vanskeliggjort ved at det alltid finnes folkegrupper med innslag fra flere raser, og mange av rasene viser geografisk glidende overganger til hverandre.
Det er vanlig å regne med noen og tretti menneskeraser, som blir forsøkt samlet i større grupper.
En vanlig klassifikasjon har vært å dele rasene inn i tre hovedgrupper: den kaukasoide, den mongolide og den negroide. Kaukasoide omfatter europeere og i tillegg noen folk i Asia og det nordlige Afrika, mongolide omfatter folk i de østre deler av Asia, vanligvis også Stillehavsfolk og indianere, og negroide omfatter den typiske befolkningen i Afrika sør for Sahara. Disse kan videre deles inn i geografiske grupper som igjen deles inn i lokale raser.
Andre mener at man ikke kan regne med bare tre hovedgrupper. Særlig i Afrika finnes folkegrupper som ikke så lett kan plaseres i de tradisjonelle rasegruppene, slik som buskmenn, pygmeer og deler av befolkningen i sørøst-Afrika. Noen vil regne med omkring ti geografiske grupper som et viktig utgangspunkt for en inndeling.
En lokal rase kan igjen deles inn i mikroraser.
[rediger] Menneskeartens mangfold
At det fins forskjeller mellom mennesker som lar seg knytte til deres opphavsregion, er derimot hevet over tvil. Om man velger å benevne disse forskjellene som raser, etniske grupper eller noe annet, er derimot som sagt et annet spørsmål.
Det forskes fremdeles på disse regionale etniske forskjellene, spesielt i humangenetikken. Formålet er imidlertid ikke lenger å kartlegge disse forskjeller for å avgrense raser, men å rekonstruere vår arts evolusjon. Moderne Homo sapiens oppstod for mellom 150- og 200 tusen år siden i Øst-Afrika. Etter dette har flere bølger av utvandrende mennesker befolket resten av kloden og fortrengt eldre menneskegrupper (arkaisk Homo sapiens, neandertalere og Homo erectus). Ved hjelp av genetiske metoder er det mulig å rekonstruere rekkefølgen, utstrekningen og forløpet av disse utvandringene.
Denne forskningen har vist at det største mangfoldet mellom mennesker ikke fins mellom de tradisjonelle rasene, men innenfor det som tidligere ble slått sammen til den «negroide rase»: Det er større forskjeller mellom ulike afrikanske etniske grupper enn mellom noen av disse og de resterende, ikke-afrikanske etniske grupperingene. (Noe som ikke overrasker, siden man alltid vil forvente det største mangfoldet i det området der en art oppstod.)
[rediger] Se også
Menneskeraser
- Den australoide rase
- Den kapoide rase
- Den kaukasoide rase
- Den kongoide rase
- Den mongolide rase
- Den negroide rase
Generelle temaer
 |
Commons: category:Race – bilder, video eller lyd |
