Folkeslag
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i etnisitet. Ingen grunn er oppgitt i malen; hvis det heller ikke finnes noe om fletting på diskusjonssiden til minst en av artiklene, kan malen fjernes igjen uten videre. (Diskusjon).
Folk eller et folkeslag er en gruppe siviliserte, levende mennesker med samme kulturelle og etniske bakgrunn. Begrepet «folk» kan også referere til en gruppe personer med uspesifiserte egenskaper, eller den kan brukes i en mer vitenskapelig kontekst, for eksempel det tyske folk, det jødiske folk, og lignende.
Ettersom ordet folk ofte referer til en abstrakt mengde og generaliserte typer av grupper, benyttes ordet personer tidvis istedenfor folk, særlig når konteksten er tvetydig (eksempelvis savnede personer isteden for folk). Folk kan kollektivt referere til alle mennesker eller det kan bli benyttet for å identifisere en bestemt etnisk eller religiøs gruppe.
[rediger] Filosofisk
Konseptet personifikasjon (om et menneske i et samfunn) er det fundamentale bestanddelen av ethvert selektivt konsept av folk. En sondring er opprettholdt i filosofi og lovverket mellom begrepene «menneske» og «person». Førstnevnte referer til arten mens det siste referer til en rasjonell representant (se eksempelvis John Lockes Essay om menneskelig forståelse II 27, og Immanuel Kants Introduksjon til moralenes metafysikk). Sentrale interesseemner i henhold til folk er forståelsen av de menneskelige forhold og meningen med livet og overlevelse. Religion, filosofi, og vitenskap viser eller representerer metoder og aspekter av forespørsel som forsøker å undersøke og forstå naturen, oppførsel, og hensikten til folk. Sosiologi, økonomi, og politikk representerer tilsvarende metoder.
[rediger] Politisk
Solon blir regnet som demokratiets oppfinner. Han virket som statsmann og poet i Athen rundt år 500-400 f.Kr. På hans tid hadde Athen fem samfunnsklasser. To av mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen «demos» (folket). Ulike utgaver av republikker styrer eller hevder å styre på vegne av folket. Både den romerske republikk og det romerske keiserstyret benyttet det latinske begrepet Senatus Populusque Romanus («Sentatet og folket i Roma»). Dette begrepet var festet til romersk legionærstandarder, og selv etter romerske keiserne hadde en stat med total personlig enevelde, fortsatte de å hevde at de styrte i navnet til senatet og folket i Roma. Folkerepublikk er typisk begrep for en marxistisk etpartisystem som hevder å styre på vegne av folket. Populisme er et annet paraplybegrep for ulike politiske tendenser som hevder å representere folket, vanligvis med implikasjon at de tjener vanlige folk framfor en elite i nasjonen. I Norge har Fremskrittspartiet hevdet at de står for en politikk for «folk flest».
