Folkeslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et folkeslag eller en folkegruppe er en gruppe mennesker som vanligvis deler språk, kultur og som oftest genetisk opphav. Et folkeslag gruppe ser vanligvis seg selv som forskjellig fra andre grupper, og blir også av andre grupper definert som egen folkegruppe. Begrepet må likevel ikke forveksles med etnisk gruppe, som er definert ut fra en gruppes selvforståelse som egen gruppe og i antropologi og sosiologi brukes som en rent kulturelt begrep.[1]. Begrepet omfatter imidlertid også denne dimensjonen og er derved forskjellig fra rase, som er et rent biologisk slektskapsbegrep.

Folkeslag som biologisk slektskap[rediger | rediger kilde]

Indianere er en folkegruppe som representerer urbefolkningen i Nord- og Søramerika

Betegnelsene «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» er blant de vanligste betegnelsene brukt om grupper basert på genetisk opphav.[2] Disse betegnelsene er mer verdinøytral enn menneskeraser, og antyder en finere inndeling enn de tradisjonelle rasene. Utrykket brukes ofte om historiske grupper, slik som samaritaner, germanere, gotere og skytere. Begrepet brukes også gjerne om urfolk, som i tillegg til å være en etnisk gruppe vanligvis også har biologiske og genetiske fellestrekk.[3] Noen ganger blir også distinkte fossile folkeslag, slik som cro-magnon omtalt som folkeslag.[4]

Begrepet folkeslag er imidlertid mer komplekst enn biologisk gruppe definert ut fra biologisk slektskap. Definisjonen av cro-magnon-folket vektlegger for eksempel kulturelle aspekter som hulemalerier og redskapskultur.[4] Mange folkeslag har oppstått gjennom sammensmeltning av flere folkegrupper, slik som kurdere og baskere, som begge først og fremst er definert ut fra et felles språk.[5][6] Folkeslag som genetisk gruppe kan derved være både monofyletiske, parafyletiske eller polyfyletiske. Begrepet folkeslag kan også brukes på flere hierarkiske nivåer, for eksempel kan de forskjellige indianerstammene som maya, inka, jivaro, cherokee og inuitter hver for seg omtales som forskjellige folkeslag, samtidig som nord- og sør-Amerikanske indianere kan omtales som to folkeslag eller indianere som sådan kan omtales som et felles folkeslag.

Folkegrupper gir gjerne opphav til dannelse av nasjonalstater og kan i slike tilfeller være et viktig element i dannelsen av nasjonal identitet. I mange land er imidlertid flere folkeslag samlet under en nasjonalstat, og både biologisk slekstkap og etnisittet kan gå på tvers av den nasjonale identiteten. Enkelte folkeslag er definert på tvers av landegrenser, slik som sameneNordkalotten og kurdere i fjellområdene i Midtøsten.[7][8]

Folkeslag som politisk og juridisk begrep[rediger | rediger kilde]

Kommunvåpnet til Roma by. Bokstaven P henviser til populus - folket.

Konstitusjonen til mange republikker har henvisninger til «folk» eller «folket», og er gjerne forstått som et demonym. Både den romerske republikken og det senere keiserriket legitimerte seg med SPQR - Senatus Populusque Romanus (senatet og det romerske folk). Mange sosialistiske republikker bruker begrepet folkerepublikk som del av navnet på nasjonen og for å beskrive deres styresett. Henvisninger til «folket» er også vanlige i mange populistiske politiske partier som hender å representere «mannen i gata» og beskytte dem mot en politisk og sosial elite.[9]

Kapittel 1 i FN-pakten viser i til «folkene».[10] Begrepet inngår også i utrykket folkerett, der det i FN-pakten viser til et nasjonalt ansvar, slik at folk begrepet «folk» her må forstås som nasjonalitet.[11] Begrepet dukker imidlertid også opp i omtalen av urfolk i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, hvor begrepet folk og nasjonalitet ikke er ensbetydende.[12] Også i Norges grunnlov blir «folket» angitt som en grunnleggende utøver av makt (gjennom Stortinget, § 49) og samene blir omtalt som en egen «folkegruppe» (§ 108).[13]

Folkeslag og etnisitet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Etnisitet

Etnisitet er felles særtrekk ved en gruppe som identifiserer gruppen som et "folk".[14] Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur. Selv om etnisitet ofte benyttes ensbetydende med genetisk opphav, omfatter etnisitet i dag som vitenskapelig begrep bare de kulturelle aspektene.[15]. Karakteristisk for en etnisitet er en spesiell samling kulturelle særtrekk som får uttrykk gjennom felles unike handlemåter i det sosiale og kulturelle livet i en befolkning. Det dreier seg om ikke bare om en befolkning, en numerisk størrelse, men om et "folk", en allsidig og omfattende unik kulturell identitet.[16]

Felles trekk ved etniske grupper ar hovedkilden til gruppens egen identitet. Etnisiteten gir overordnet identitet, har betydning for samhandling med andre i sammenhenger som ellers er nøytrale som for eksempel arbeidssituasjonen. Etnisiteten setter sosiale eller konvensjonelle begrensninger for hvilke handlemåter den enkelte velger i samvær med andre. Markeringen av egen kulturell identitet er i mange land økende og etniske grupper motsetter seg assimilasjon som innebærer utslettelse av egen kultur.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Etnisk gruppe - folkegruppe som betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som blir betraktet som det av andre» sitert fra Bokmålsordboka «folkegruppe»
  2. ^ 1 «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» på Store Norske leksikon, 2, 3
  3. ^ «urbefolkning». Store norske leksikon 24. januar 2013
  4. ^ a b Fagan, B.M. (1996): The Oxford Companion to Archaeology, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-507618-9
  5. ^ David McDowall (14. mai 2004). A Modern History of the Kurds: Third Edition. I.B.Tauris. s. 8–9. ISBN 978-1-85043-416-0. 
  6. ^ «Table 3: Weighted Average Across Loci, and Standard Deviations (SD), of the Estimated Contributions of 4 Parental Populations to European Populations».  from: Dupanloup, I.; Bertorelle, G; Chikhi, L; Barbujani, G (2004). «Estimating the Impact of Prehistoric Admixture on the Genome of Europeans». Molecular Biology and Evolution, 21 (7), s. 1361–72. doi:10.1093/molbev/msh135. PMID 15044595. 
  7. ^ Marius Johan Jensen og Mina Adampour (14/12-2012). «Hev blikket mot Nordkalotten». Aftenposten. Besøkt 8. april 2015. 
  8. ^ John A. Shoup III (17. oktober 2011). Ethnic Groups of Africa and the Middle East: An Encyclopedia. ABC-CLIO. s. 159. ISBN 978-1-59884-363-7. 
  9. ^ Albertazzi, Daniele og McDonnell, Duncan (2008). Twenty-First Century Populism: The Spectre of Western European Democracy (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 3. ISBN 0-230-01349-X. 
  10. ^ «FN-pakten». Forente Nasjoner. Besøkt 8. april 2015. 
  11. ^ «Hva er folkerett?». FN-sambandet. Besøkt 8. april 2015. 
  12. ^ ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, Regjeringen.no, 1990/2007
  13. ^ «Kongeriket Norges Grunnlov». Lovdata.no. Besøkt 9. april 2015. 
  14. ^ etnisk gruppe. (05.03.2012) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/etnisk_gruppe
  15. ^ Encyclopædia Britannica om kultur: «The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: «Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.» Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.» Sitert fra: «anthropology», Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.
  16. ^ «anthropology», Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.
  17. ^ «etnisk gruppe» Store norske leksikon. 5. mars 2012

Se også[rediger | rediger kilde]