Peter Nicolai Arbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Peter Nicolai Arbo (1768–1827) og Peter Arbo (forsker)
Peter Nicolai Arbo
Peter Nicolai Arbo
Selvportrett fra 1874
Født 18. juni 1831
Skoger
Død 14. oktober 1892 (61 år)
Christiania
Yrke Maler
Nasjonalitet Norsk

Valkyrien», 1865

Peter Nicolai Arbo (født 18. juni 1831 i Skoger, død 14. oktober 1892) var en norsk maler som spesialiserte seg i å male historiske motiver og bilder fra norrøn mytologi. Arbo var til dels i utakt med sine samtidige norske kolleger, og omdømmet hans er preget av medfarten han fikk av kunstkritikere som var preget av 1880-tallets kunstsyn.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fra Gulskogen. Fra 1871. Olje på lerret.

Peter Nicolai Arbo vokste opp på Gulskogen gård ved Drammenselva. I dag ligger dette sentralt i bydelen Gulskogen i Drammen, men i Arbos tid lå Gulskogen gård landlig til. Han var sønn av overlærer Christian Fredrik Arbo og kona Marie Christiane von Rosen. Hans bror Carl Oscar Eugen Arbo var militærlege og banebrytende i norske antropologiske studier av «kortskaller» og «langskaller».

Arboslekta kan føres tilbake til Ærø i Danmark, og navnet Arbo er trolig en avledning av Arøbo. Slekta kom til Norge med Peter Arbo (1689–1761) som startet en trelastforretning på Strømsø.

Han startet kunstutdannelsen med et år ved Helsteds Tegneskole i København 1851-1852. Etter det reiste han til Düsseldorf og studerte på kunstakademiet der fra 1852. Fra 1853 til 1855 studerte han under av Karl Ferdinand Sohn som var professor i figurmaling, og fra 1857-1858 under Emil Johannes Hünten som var slag- og dyremaler. Under Hünthen var det særlig hestemalerier Arbo arbeidet med, og han utviklet seg til en utmerket skildrer av hester.

I Düsseldorf var han ei tid privatelev hos historiemaleren C. Mengelberg, han hadde kontakt med Adolph Tidemand og ble god venn med Hans Gude som han også i flere år leide husvære av. Tidemand og Gude var begge professorer ved kunstakademiet i Düsseldorf.

I 1861 flyttet Arbo hjem til Norge og han dro året etter på en studiereise sammen med Gude og Frederik Collett i hjemlandet. I 1863 malte han den første versjonen av Hesteflokk på høyfjellet, et motiv han seinere tok opp igjen flere ganger. Versjonen fra 1889 er i Nasjonalgalleriet, og regnes blant de viktigste verkene hans.

Fra 1863 til 1871 bodde Arbo for det meste i Paris. Arbo gifta seg som 43-åring i 1882 med den 23 år yngre kunstutdannede Eliza Thomas (1854–1921) i Meudon utenfor Paris. De bosatte seg i Oscarsgate 46 i Kristiania.

Arbo som illustratør[rediger | rediger kilde]

Olav den hellige og kong Rørek
Jutulen og Johannes Blessom.

Axvalla-album[rediger | rediger kilde]

Etter oppdrag fra forleggeren Christian Tønsberg tegnet Arbo ulike motiver fra den store norsk-svenske miltærøvelsen på Axvalla i 1858. Ut fra tegningene ble det utarbeidet 10 litografier: «Borgen med omgivelser», «Udsigt over den vestlige del af leiren», «Bivoukscene», «St Hans Aftens-fornøielse», «Rast i skoven», «Parti af fægtningen» (2 plansjar), «Parti af cavalleri-leiren», «Gudstjenesten» og «Parti af den store defilering».

Albumet kom ut i 1858 og på tittelbladet stod: Axvalla-album : en Cyklus Mindeblade tegnede af P. N. Arbo ; og ledsagede med en oplysende Text; udgivet og forlagt af Chr. Tønsberg.

Billeder af Norges Historie[rediger | rediger kilde]

I 1860 gav Christian Tønsberg ut Billeder af Norges Historie, en kortversjon av P. A. Munchs Det norske folks historie. Dette var tenkt som et større verk fra starten av, men i 1860 var Tønsberg i økonomiske vansker (mye på grunn av nettopp P. A. Munchs Det norske folks historie) og billedverket utkom bare med dette ene heftet.

Arbo leverte 3 akvareller til Tønsberg som var grunnlag for trykkene i heftet: «Olav Tryggvasons ankomst til Norge.», «Olav Tryggvason kåres til konge på Øreting.» og «Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad.»

På tittelbladet stod det: Billeder af Norges Historie tegnede af P.N. Arbo og ledsagede af en kort oplysende Text efter P.A. Munch.

Norske Folke og Huldre-Eventyr[rediger | rediger kilde]

I 1879 utkom Asbjørnsen og Moes Norske Folke og Huldre-Eventyr illustrert av norske kunstnere, som tobindsverk. Bind I inneholder Norske Folke og Huldre-Eventyr i udvalg ved P. Chr. Asbjørnsen illustrert av blant andre Hans Gude, Otto Sinding, Adolph Tidemand, Erik Werenskiold og Peter Nicolai Arbo. Bare to av tegningene skriver seg fra Arbo, en til «Per Gynt» og en til «Jutulen og Johannes Blessom». I senere utgaver av eventyrene, som «Norske kunstneres billedutgave» fra 1939, er originaltegningene gjengitt utan å gå veien om stikk, og der er også noen flere Arbo-illustrasjoner tatt med.

Billeder til Norgeshistorien for Skolen og Hjemmet[rediger | rediger kilde]

Forleggeren Asbjørn Knutsen tok i dette verket opp igjen ideen fra Christian Tønsbergs Billeder af Norges Historie. Arbo leverte 11 tegninger til verket, og fikk her brukt noen av arbeidene som Tønsberg ikke rakk å bruke.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marit I. Lange og Anne Berit Skaug, red. (1986). Peter Nicolai Arbo 1831-1892. Drammens museum.  [Utstillingskatalog]
  • Norsk kunstnerleksikon, b. 1 : A-G, side 72-74, digital utgave