Kebabnorsk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kebabnorsk er et uttrykk brukt for å beskrive en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert på nitti-tallet. Særlig er ord fra språk som spansk, kurdisk, arabisk, pashto, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan vanlig. Det kan skjelnes mellom ord fra disse områdene som kom inn i norsk før de store kullene av andregenerasjonsinnvandrere nådde ungdomsalder, som «jalla», som trolig ikke kan regnes som kebabnorsk, og de nyere oppståtte slanguttrykkene (se liste under). I all slang er det mange grove ord og banneord, noe som kommer tydelig frem i utvalget under.
Kebabnorsk er i hovedsak kun benyttet av innvandrerungdom i østre deler av Oslo.
Selve navnet kebabnorsk henspeiler på at vi importerer både nye ting og ord, f.eks. matretter som også får beholde sitt opprinnelige navn. Dette er ikke et uttrykk brukerne av kebabnorsk bruker selv. Begrepet ble første gang brukt i Stine Aasheims hovedoppgave i 1995, og ble fort annektert av media. Begrepet bygger på ett av flere begreper svenske ungdommer brukte om sitt talespråk på 90-tallet, nemlig kebabsvenska, og ble valgt fordi det til en viss grad er illustrerende på fenomenet det står for. I 2000 begynte nordiske forskere, blant annet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo å bruke uttrykket 'multietnolektisk norsk'.
Oversetteren Andreas Eilert Østby har skrevet en egen Kebabnorsk ordbok, som delvis bygger på Aasheims hovedoppgave, men som også er en oppfølger av hans arbeid med å oversette romanen Ett øye rødt fra shobresvensk til (kebab)norsk.
Innhold |
[rediger] Noen gloser
- avor!/Bounce – kom!, vi stikker!. «Vi avor!» 'Vi bouncer!'
- baosj - politi
- bezva - billettkontroll/konduktør, «Der er bezvaen!»
- fluser/floser eller Cash (fra engelsk) – penger
- haurd - uttales hæ'udd. Ord som brukes som navn på hestens buk/penis/kjønnsorgan. Et slags skjellsord, fungerer som det kebabnorske ordet for hestkuk/hestepenis.
- kæbe – jente eller hore. Fra berbisk der det betyr «hore».
- lalle – stjele. Fra urdu.
- Schmø - deilig, fin, fresh.
- Cætt - Beskriver alt det negative. Foreksempel "Skoene dine er cætte ass" (skoene dine er stygge/teite/rare/barnslige o.s.v)
- løh – nei, ikke, dårlig, stygg. Kan også bety heftig
- schmø – kult, pen, bra, fin, deilig
- sjof – uttales Shoof. Som i "Shoof den schmøe kæba.
- karoci - uttales karrochi. Fittefaen eller kuksuger.
- Kose - uttales khoz. Kvinnelig kjønnsorgan. Brukes som et skjellsord.
- Kose bibit - "fitta til bestemora di". En av de verste skjellsordet å bli utsatt for innad kebabnorsken.
- sorta/gerro - røyk
- garsjti - brukt hore
- Schmøzein - stilig
- schpaa – kult, pen, bra
- marinus - betyr nei. Som i "Nei, ikke ta på meg."
- sthishti - betyr homofil. Negativt ment, som "din jævla sthisthi"
- tert – kult, pen, bra
- breh - betyr "bra gjort".
- tisjar – drittsekk, egentlig snylter/forræder. Brukes som varselrop når noen voksne kommer eller når det er fare på ferde
- tæsje/bøffe - Tæsje kan også brukes om å bli tatt av politiet og er opprinnelig fra berbisk der det betyr «å lure».
- træsje/jacke/kibbe – stjele, ødelegge.
- walla – jeg sverger til Allah; brukes i for eksempel «walla, jeg lover deg» og «walla koran»
- wårria – betyr gutt på somali. Erstatter du. Kan også brukes om jenter, men brukes som oftes for å beskrive noen fra Somalia
- micken - penis
- kelb - betyr bikkje og brukes som skjellsord.
- sklah - betyr kukjævel, eller homse
- ålle - veldig fin, eksempel: ålle se den bilen. Eller når man blir irritert så brukes ofte Ålle ass (Urdu)
Alle disse ordene er følgelig talte og brukes som oftest ikke i skrevne sammenhenger. Det eksisterer altså ingen normering av hvordan de staves, og andre kan derfor ha avvikende stavemåter. Noen eksempler på dette er wollakontra walla, tisjar kontra tishar, sjpa kontra schpaa. En naturlig faktor som medfører endret stavemåte over tid, er at en språkforsker som aktivt jobber med å samle inn og klassifisere et slikt talespråk ofte vil se lingvistiske årsaker for å velge andre stavemåter enn hva de daglige brukerne av kebabnorsk vil.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Andreas Eilert Østby. Kebabnorsk ordbok. Gyldendal, 2005. ISBN 82-05-33910-4
[rediger] Eksterne lenker
- Kebabnorsk goes caramba på aftenposten.no
