Kebabnorsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kebabnorsk er et uttrykk brukt for å beskrive en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert på nitti-tallet. Særlig er ord fra språk som spansk, kurdisk, arabisk, pashto, persisk, urdu, punjabi, og språk som tales på Balkan vanlig. Det kan skjelnes mellom ord fra disse områdene som kom inn i norsk før de store kullene av andregenerasjonsinnvandrere nådde ungdomsalder, som «jalla», som trolig ikke kan regnes som kebabnorsk, og de nyere oppståtte slanguttrykkene (se liste under)[hvor?]. I all slang er det mange grove ord og banneord, noe som kommer tydelig frem i utvalget under.

Kebabnorsk er i hovedsak kun benyttet av innvandrerungdom i østre deler av Oslo.

Selve navnet «kebabnorsk» hentyder til at vi importerer både nye ting og ord, f.eks. matretter som får beholde sitt opprinnelige navn. Dette er ikke et uttrykk brukerne av kebabnorsk bruker selv. Begrepet ble første gang brukt i Stine Aasheims hovedoppgave i 1995, og ordet ble fort annektert av media. Begrepet bygger på ett av flere begreper svenske ungdommer brukte om sitt talespråk på 90-tallet, nemlig kebabsvenska, og ble valgt fordi det til en viss grad er illustrerende på fenomenet det står for. I 2000 begynte nordiske forskere, blant annet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo å bruke uttrykket 'multietnolektisk norsk'.

Oversetteren Andreas Eilert Østby har skrevet en egen Kebabnorsk ordbok, som delvis bygger på Aasheims hovedoppgave, men som også er en oppfølger av hans arbeid med å oversette romanen Ett øye rødt fra shobresvensk til (kebab)norsk.

Kebabnorsk-glosene er talte og brukes som oftest ikke i skrevne sammenhenger. Det eksisterer altså ingen normering av hvordan de staves, og andre kan derfor ha avvikende stavemåter. Noen eksempler på dette er wolla kontra walla, tisjar kontra tishar, (svare noen eller spørre noen), sjpa kontra schpaa. En naturlig faktor som medfører endret stavemåte over tid, er at en språkforsker som aktivt jobber med å samle inn og klassifisere et slikt talespråk ofte vil se lingvistiske årsaker for å velge andre stavemåter enn hva de daglige brukerne av kebabnorsk vil.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]