Etterstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′35,755″N 10°48′2,2032″Ø

Etterstad
Kart over Etterstad, 1887
Kart over Etterstad, 1887
Basisdata
Navn Etterstad
(OsloOslo,+Norge)
Bydel Bydel Gamle Oslo
Kommune Oslo
Grenser til Vålerenga, Ensjø, Helsfyr, Bryn, Høyenhall
Navnebakgrunn Eitill (mannsnavn) + stad

En av de fire punktblokkene øverst på Etterstad

Etterstad er et strøk i Oslo, beliggende mellom Alnaelva og Strømsveien, nord for Vålerenga. Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, to år før sammenslåingen av Aker og Oslo.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Etterstad er mest sannsynlig dannet av et personnavn som første ledd, slik det er vanlig med stedsnavn som slutter med «-stad».[1] Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad.

Etterstad gård[rediger | rediger kilde]

Etterstad gård (gnr. 136) lå nærmere dagens Helsfyr, omtrent ved T-banestasjonen og busstasjonen. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassen betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forpliktet til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.

Militært område[rediger | rediger kilde]

Området er en svakt skrånende slette, derav navnet Etterstadsletta. Denne har gjennom historien blitt knyttet til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benyttet som ekserserplass i årene 17951881. Kong Karl Johan beordret her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering rettet mot Stortinget. Etterstadsletta ble også benyttet som rettersted, og byens siste henrettelser ble foretatt her 19. april 1864 da rovmorderne prøysseren Friedrich Wilhelm Priess, 30 år, og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen, 27 år ble henrettet ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.

Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til Bjerkebanen ble bygget i 1928.

De første flygningene i Norge: Carl Cederström[rediger | rediger kilde]

Fra 14. til 23. oktober 1910 holdt den svenske flypioneren og adelsmannen, friherre Carl Cederström oppvisning her. Dette var de aller første flygningene i Norge. Den 14. fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mistet herredømmet over flyet da det skulle ta av, og Nordstjernan skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til Frankrike for reparasjon.

Boligbygging[rediger | rediger kilde]

Ny bebyggelse over den tidligere jernbaneskjæringen. Etterstad kolonihager til venstre
Etterstad videregående skole, som Oslo teknisk maritime skole i 1986

Selv om staten fra 1840 overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, presset byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i 1922 ble dette imøtekommet og planleggingen av området kunne begynne. OBOS startet boligbygging i 1930-årene, og reiste det første byggetrinnet i 1931 etter en storstilt reguleringsplan av Harald Hals fra 1924, og denne omfattet hele området ned til Jernbanetorget hvor all eksisterende bebyggelse skulle saneres og gjenoppbygges med brede gater og avenyer og stor kvartalsbebyggelse. Denne reguleringsplanen ble ikke videreført pga den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Den første gården som ble bygget, nyklassisme på overgang til funksjonalisme i Etterstadsletta 4, går under det folkelige navnet Etterstadslottet.

Etter krigen hersket det andre ideer for byutvikling, og på siste halvpart av 1940 tallet og på 1950-tallet bygget OBOS ut store deler av området med lamellblokker og fire store punktblokker øverst på området. På 1980-tallet bygget Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker. I 2001/2002 ble det bygget om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i Etterstadkroken, sørvest for Brynseng T-banestasjon. Omtrent samtidig bygget OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot Vålerenga og satte opp fem blokker i nyfunksjonalisme på det frigjorte arealet.

Fram til T-banen åpnet i 1967, hadde området bytrikkforbindelse til sentrum fra 1926, med omstigning til forstadsbane til Oppsal og Østensjøområdet. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra Helsfyr, øverst på Etterstad.

Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til Etterstad videregående skole, som er etablert på grunnlag av den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Førsteamanuensis Tor Guttu i intervju med Aftenposten 9. mars 1981