Østmarka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°50′N 10°59′Ø Østmarka er et skogområde som ligger øst for Oslo. Området ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski. Østmarka er avgrenset av Oslos bebyggelse i vest, bebyggelsene rundt Skårer, Lørenskog og Rælingen i nord og Øyeren i øst, Enebakk i sørøst og Sørmarka i sørvest. I sør går Østmarka over til å bli Sørmarka ved innsjøen Langen[1]. Det er også hevdet at grensen går langs fylkesvei 155[2]. Østmarka er preget av at den er dannet av gammelt grunnfjell (mer enn 1000 millioner år gammelt), med tydelige foldninger som danner daler og åser fra nord mot syd. Dette medfører at det blir mye bakker, hvor man enn ferdes.

Den siste istiden har satt sitt tydelige preg på marka. Langs den øvre marine grense ( ca. 210 meter ) har isen lagt igjen store mengder grus og sand. Sand, Sandbakken, Sandbekken og Grusbakken er steder som ligger på omlag samme høyde. Sandtakene ved Ødegården er det isen som har besørget. Det er funnet strandsnegler ved Lutvann i 200 meters høyde.

Østmarka sett fra Kjerringhøgda og nordover.

Naturvernområder[rediger | rediger kilde]

Det er to naturreservater i Østmarka.

Ramstadslottet naturreservat er et område på 2,23 km² med størstedelen i Rælingen kommune, noe også i Lørenskog. Området ble vernet den 7.12.2001. Innenfor reservatet ligger to av de høyeste toppene i Østmarka, med Barlindåsen (398 moh) som den høyeste.

Østmarka naturreservat er på knapt 18 km² og ligger i Enebakk, Lørenskog og Rælingen kommuner. Området ble fredet som naturreservat første gang 21.12.1990, og utvidet ved kgl. res. 13.12.2002. Formålet med fredningen er å bevare et større, relativt uberørt og variert barskogområde med tilhørende plante- og dyreliv, som er typisk for denne delen av Oslomarka, og som har særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning.

Gårder, hytter og serveringssteder i Østmarka[rediger | rediger kilde]

Høyeste topper[rediger | rediger kilde]

  1. Barlindåsen, Rælingen – 398 moh
  2. Bjørnåsen (Bjønnåsen), Rælingen – 396 moh
  3. Ramstadslottet, Rælingen – 394 moh
  4. Hektnerhøgåsen • Rælingen – 378 moh
  5. Vardåsen • Enebakk – 374 moh
  6. Fageråsen • Enebakk – 373 moh
  7. Marikollen Rælingen – 370 moh
  8. Tonekollen • Enebakk – 368 moh
  9. Puttåsen • Oslo – 363 moh
  10. Svartåsen (•) Lørenskog – 361 moh
  11. Tronfjellet (•) Lørenskog – 359 moh
  12. Skarpdunderen, Lørenskog - 359 moh
  13. Mortvassåsen • Lørenskog - 358 moh
  14. Haukåsen Oslo – 357 moh
  15. Haugerkollen • Lørenskog – 353 moh
  16. Skolemesteren Rælingen – 352,5 moh
  17. Langmyråsen Rælingen – 352 moh
  18. Snellås • Rælingen – 350 moh
  19. Kjerringhøgda • Enebakk – 349 moh
  20. Lisæterkollen • Lørenskog - 349 moh
  21. Baråsen Rælingen – 347 moh
  22. Mønekollen Lørenskog – 346 moh
  23. Linfjellet • Lørenskog – 345 moh
  24. Pipåsen • Enebakk - 345 moh
  25. Grinderkollen • Enebakk - 345 moh
  26. Sæterkollen Lørenskog - 344 moh

(•) betyr at det trigonometriske punktet ikke er plassert på toppens høyeste punkt.

Største vann[rediger | rediger kilde]

Plankeveien[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: Plankeveien

Den gang småsager grodde opp i Oslomarkas skoger og trelasteksporten ble stor – fra ca. 1750 tallet og utover på 1800 tallet, førte dette med seg et veldig transportbehov. Bare i Østmarka var det over 2000 kjørere med 4-5000 hester i arbeid med å kjøre plank mellom Øyeren og Kristiania. Det var for lang vei å kjøre fra Eikeberg og Børter om Øyeren og Strømsveien for å komme til Kristiania. Derfor ble Plankeveien anlagt. Plankeveien starter ved Eikeberg og Børter i Enebakk – den går over isen på Børtervann og opp til Rausjø, her svinger den opp mot Vangen og Skjelbreia, videre over Eriksvann, Søndre Skytten, Elvåga, over til Nøklevann, Rustadsaga, Østensjøvannet og ned til byen. Plankeveien er ryddet og merket som skiløype

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Østmarka, Sørmarka og Nesoddlandet». Den norske turistforening. Besøkt 22. april 2014. 
  2. ^ «Markadatabasen, Østmarka». Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Besøkt 22. april 2014. 

Eksterne lenker og kilder[rediger | rediger kilde]