Leira (elv)
| Leira | |||
|---|---|---|---|
 Kråkfossen på grensen mellom Nannestad og Ullensaker | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Akershus | ||
| Kommuner | Lunner, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Lillestrøm | ||
| Lengde totalt | 101 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 668,56 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 13,39 m³/s[2] | ||
| Start | Leirsjøen | ||
| – Høyde | 320 moh. | ||
| – Koord. | 60°16′44″N 10°49′21″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Lustjernsmyrene, Gran | ||
| – Høyde | ca 690 moh. | ||
| – Koord. | 60°25′44″N 10°39′51″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn–Svartdalsbekken–Ognillelva–Malsjøen–Malsjøbekken–Ognilla–Ognillelva–Vassbråa–Storåa–Våja–Skjerva–Åklangselva–Avalsjøen–Mellomsjøelva–Leirsjøen–Leira | ||
| Munning | Nitelva | ||
| – Høyde | ca 102 moh. | ||
| – Koord. | 59°56′17″N 11°04′24″Ø | ||
| Sideelver | Rotua, Gjermåa | ||
 Leira 59°56′17″N 11°04′24″Ø | |||
Leira er en elv i Akershus. Tidligere navn på elva var Leer. Elva er totalt 101 kilometer lang og nedbørfeltet er på 668,5 km².
Elva kommer fra Leirsjøen (320 moh.) i Romeriksåsene mellom Hadeland og Romerike, i Lunner kommune. Herfra renner den østover til Nannestad kommune, og faller ut i Stråtjern (299 moh.). Den kommer ned på Romerikssletten vest for Maura og svinger mot sydvest, inntil den tar opp Rotua og svinger mot sydøst og etter hvert mot syd. Sydvest for Gardermoen danner den et langt stykke grensen mellom Nannestad og Ullensaker, siden Gjerdrum og Ullensaker, og Gjerdrum og Lillestrøm kommuner. Nordøst for Hekseberget opptar den Gjermåa, og renner samtidig inn i Lillestrøm kommune. Videre passerer den Frogner og renner videre gjennom Leirsund. Elva renner i meandre over den flate sletten ved Lillestrøm, og faller ut i Nitelva.
Leiravassdraget[rediger | rediger kilde]
Leira er hovedelva i Leiravassdraget. Vassdraget inngår i det større Nitelvvassdraget, som igjen er en del av Glommavassdraget. Leiravassdraget dekker nedbørsområdet som fyller i elever som tømmer mot Leira direkte eller indirekte via sideelver, innsjøer og vann.
Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ «002/29 Leira». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Miljøstatus i Leira
- Elvelangs på Romerike. Leira fra Hadeland til Øyeren Bok av Sverre Solberg