Rosa Parks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Rosa Parks | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 4. februar 1913 Tuskegee, Alabama |
||
| Død | 24. oktober 2005 Detroit, Michigan |
||
| Ektefelle | Raymond Parks | ||
| Yrke | Syerske, sekretær | ||
Rosa Louise Parks (født 4. februar 1913 som Rosa Louise McCauley, død 24. oktober 2005) var en afroamerikansk syerske som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA på 1950- og 1960-tallet.
1. desember 1955, i Montgomery i Alabama, nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av Buss No. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Men E.D Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.
Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot segregeringen.
USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.
Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig på 50-tallet, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser.
I 2001 ble hun dedikert en park og et museum i Montgomery. Hun døde 24. oktober 2005 på et pleiehjem i Michigan, og Bill Clinton holdt hovedtalen i kirken under begravelsen. Her var en rekke ledere for svarte organisasjoner og menigheter samlet. Hun fikk kreft en liten stund etter hun fylte 80 år, og døde 2 år etterpå, i 2005. Bill Clinton har ikke vært noen god støtte for henne i de siste årene, selv om de hadde et godt forhold i lang tid.
