Rosa Parks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rosa Parks
Rosa Parks
Rosa Parks i 1955, med Martin Luther King jr. i bakgrunnen
Født 4. februar 1913
Tuskegee, Alabama
Død 24. oktober 2005
Detroit, Michigan
Ektefelle Raymond Parks
Yrke Syerske, sekretær

Rosa Louise Parks (født 4. februar 1913 som Rosa Louise McCauley, død 24. oktober 2005) var en afroamerikansk syerske som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA1950- og 1960-tallet.

Utdypende artikkel: Bussboikotten i Montgomery

1. desember 1955, i Montgomery i Alabama, nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av Buss No. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Men E.D Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.

Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot segregeringen.

USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.

Rosa Parks og Bill Clinton

Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig på 50-tallet, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

I 2001 ble hun dedikert en park og et museum i Montgomery.