Creek (folkeslag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Creek-nasjonens flagg

Creek-indianerne er et amerikansk urfolk som opprinnelig kom fra det sør-østlige USA. De er også kjent som Muscogee-indianere, et navn de bruker om seg selv. I dag lever de hovedsakelig i Oklahoma, Alabama, Georgia, og Florida. De er fjernt beslektet med seminole-indianerne både gjennom språk og kultur.

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste Creekene var trolig etterkommere av folk som bodde langs Tennesse-elven. De spredde seg etter hvert og ble delt i forskjellige stammer som Hitchiti, Alabama, and Coushatta. Stammene utviklet sine egne språk og dialekter. De som levde langs Ocmulgee-elven, ble kalt "Creek indianere" (elveindianere) av britiske kolonister fra Syd-Carolina, men etter hvert ble dette uttrykket brukt om alle indianerne som levde i området.

Under den amerikanske uavhengighetskrigen måtte de som mange andre indianere i USA ta valget om de skulle være med å kjempe eller forbli nøytrale. Creekene som levde i de nordlige områdene kjempet på side med britene, mens de resterende indianerne forble nøytrale gjennom hele konflikten. Etter krigen ble det klart at Storbritannia hadde gitt mye av Creekenes territorium til det nyopprettede USA, og staten Georgia begynte å ekspandere inn i Creek-land. I 1790 ble det, etter flere mindre konflikter, undertegnet en avtale i New York der 26 creek-indianere og den amerikanske regjering skrev under på at indianerne skulle få beholde sitt eget land uten at hvite menn skulle trenge seg inn. Dette var riktignok en stund etter at USA hadde ekspandert et godt stykke inn i landet deres.

Bilde der William Weatherford kapitulerer for Andrew Jackson. Jackson ble så imponert over Weatherfords modighet at han lot ham gå.

Creek-krigen[rediger | rediger kilde]

Creek-krigen begynte som en innbyrdes borgerkrig i Creek-nasjonen i 1813, men smeltet snart sammen med den britisk-amerikanske krig. Indianerne ble oppildnet av Indianerhøvdingen Techumseh og snart begynte fiendtlighetene mellom hvite og indianere. En av creekenes ledere het William Weatherford og var halvt skotsk, halvt creek og en "red stick" som var navnet på en av partene i den innbyrdes krigen blant creekene. Red stickene angrep i 1813 et amerikansk fort ved navn Fort Mims hvor det befant seg rundt 500 mennesker hvorav ca. 350 var sivile. Indianerne massakrerte alle som var der. Etter dette samlet den amerikanske regjeringen sammen en stor styrke som i fellesskap med cherokeer og de creekene som slåss mot red stickene, klarte å slå Weatherford og hans red sticks. Etter lang og seig motstand gav til slutt red stick-indianerne seg, og William Weatherford gikk selv til den amerikanske kommandøren, Andrew Jackson og kapitulerte. Jackson ble så imponert over Weatherfords mot at han lot ham gå.

Ut på 1820-tallet ble creekene fordrevet ut i reservater eller lengre vest, hvor de skulle komme i konflikt med andre indianere.

Creek-indianere i dag[rediger | rediger kilde]

Selv om de fleste av indianere ble fordrevet til reservater hvor deres etterkommere bor i dag, var det noen som ble igjen i Alabama, og deres etterkommere bor i dag i Poarch Creek reservasjonen i Atmore.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Muscogee – bilder, video eller lyd