Ku Klux Klan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ku Klux Klans emblem
Scenebilde av klansmenn og neger fra den amerikanske storfilmen En nasjons fødsel (1915) som forherliger Ku Klux Klans rasistiske handlinger under den amerikanske borgerkrigen
Ku Klux Klan-møte i Gainesville i Florida nyttårsaften 1922

Ku Klux Klan, ofte forkortet KKK og tidvis omtalt som «Klanen», er navnet på tre særskilte tidlige og nåtidige høyreekstreme organisasjoner[1][2][3] i USA, som har bekjent seg til ekstreme holdninger knyttet til såkalt hvitt overherredømme, hvit nasjonalisme og anti-immigrasjon.[4][5] Den nåtidige manifestasjonen av KKK består av forskjellige splittede grupperinger og er ansett for å være en hatgruppe.[6]

Opprinnelig var KKK en amerikansk protestantisk rasistisk terroristorganisasjon som ble grunnlagt av sørstatsveteraner i 1865, men denne gikk i oppløsning på 1870-tallet. De kjente kostymene bestod av kapper, masker og en spiss, konisk hatt som likner de katolske capriotene i Spania. Det opprinnelige KKK motarbeidet reformer som ble pålagt sørstatene angående behandlingen av tidligere slaver. Det andre KKK blomstret over hele USA på begynnelsen og midten av 1920-tallet og overtok kostymene og kodeordene brukt av den første klanen, dessuten innførte de brenning av kors som skremselspropaganda. Det tredje KKK oppstod etter den annen verdenskrig. Det første og det tredje KKK hadde veletablerte tradisjoner innenfor terroristisk virksomhet, men historikere er uenige i hvilken grad dette gjaldt det andre KKK.

Det første KKK[rediger | rediger kilde]

Det første KKK ble grunnlagt i 1865 i Pulaski, Tennessee av veteraner fra Konføderasjons hær. De tok navnet fra det greske ordet kuklos, som betyr krets eller sirkel for å understreke at dette var en «brødrekrets».[7]

Selv om organisasjonen aldri hadde en organisasjonsstruktur over det lokale nivået tok lignende grupper andre steder i Sydstatene samme navn og metoder. Klan-grupperinger spredde seg over Sydstatene som en opprørsk bevegelse gjennom rekonstruksjonsæraen. Som en hemmelig vigilantegruppe fokuserte Klanen sitt raseri mot radikale republikanere og søkte å gjenopprette det hvite overherredømmet ved trusler og vold, noe som innbefattet mord mot svarte borgere og mot hvite republikanere. I 1870 og 1871 vedtok den føderale regjeringen Force-lovene som ble brukt for å forfølge Klanen. Dette førte til at Klanen fikk problemer og organisasjonen gikk under. Imidlertid, i 1874 og senere startet nye paramilitære organisasjoner som The White League og The Red Shirts nye voldsaksjoner for å hindre at folk stemte på republikanere og for å få republikanere ut av embeter. Dette bidrog til at hvite konservative demokrater gjenvant politisk makt i alle sydstater i årene før 1877.

Det andre KKK[rediger | rediger kilde]

Ku Klux Klan gjenoppstod i Georgia i 1915. Grunnleggeren var William J. Simmons, og det er dette Ku Klux Klan som i de neste årene ble en stor rasistisk organisasjon med ca. 6 millioner medlemmer på sitt høyeste på 1920-tallet. Formålet nå var å hindre økningen av katolikker, jøder, afro-amerikanere og andre innvandrere i USA. Klanen gikk også sterkt inn for innføringen av «The Volstead Act» i USA. Klanen rekrutterte demokratiske og, om i mindre grad republikanske medlemmer fra hele USA, og klanen stod sterkest i midtvesten da den nådde toppen av popularitetsbølgen. Dette i motsetning til den første klanen, som var et demokratisk sørstatsfenomen.

På denne tiden hadde KKK stor innflytelse i politikken, og da spesielt i demokratiske kretser[trenger referanse]. Mange fremtredende politikere var medlemmer. Populariteten falt før og under depresjonen, og organisasjonen ble oppløst under 2. verdenskrig av James Colescott[trenger referanse].

Det tredje KKK[rediger | rediger kilde]

Navnet Ku Klux Klan ble etter dette et navn tatt i bruk av forskjellige uavhengige grupper som kjempet mot Civil Rights Act1960-tallet. Hatet mot katolikker har gradvis avtatt, og det finnes idag egne katolske klangrupperinger. Katolikker som går inn i Ku Klux Klan blir dog automatisk ekskommunisert fra den katolske kirke ettersom klanen er definert i katolsk kirkerett som en organisasjon som motarbeider kirken. I dag er navnet Ku Klux Klan for de aller fleste ensbetydende med hat og intoleranse, men enkelte små grupperinger tar det fortsatt i bruk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bill Bryson: En sommer: Amerika 1927

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ O'Donnell, Patrick (red.) (2006): Ku Klux Klan America's First Terrorists Exposed, s. 210. ISBN 1419649787.
  2. ^ Chalmers, David Mark (2003): Backfire: How the Ku Klux Klan Helped the Civil Rights Movement, s. 163. ISBN 9780742523111.
  3. ^ Berlet, Chip; Lyons, Matthew Nemiroff (2000): Right-wing populism in America: too close for comfort Guilford Press. s. 60. ISBN 9781572305625.
  4. ^ Quarles, Chester L. (1999): The Ku Klux Klan and related American racialist and antisemitic organizations: a history and analysis via Google Books
  5. ^ The Ku Klux Klan, Spartacus
  6. ^ Både Anti-Defamation League og Southern Poverty Law Center, inkludert det i deres lister av hatgrupper. Se også Bfrian Levin, Brian «Cyberhate: A Legal and Historical Analysis of Extremists' Use of Computer Networks in America» i Perry, Barbara (red.): Hate and Bias Crime: A Reader, s. 112, via Google Books]
  7. ^ «Ku Klux Klan in the Reconstruction Era». New Georgia Encyclopedia (engelsk). 3. oktober 2002. Besøkt 20. februar 2011 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til