Nedbørfelt

Nedbørfeltet for en elv består av nedbørfeltene til bielvene.

Et nedbørfelt (også kalt nedbørsfelt, avløpsfelt, tilsigsfelt, nedslagsfelt og vanntilførselsfelt (eller -område, evt. -distrikt)) er arealet som bidrar med vann til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk. Nedbøren som faller i et nedbørfelt (fratrukket fordamping og andre tap), vil altså ende opp i dette havet (resp. elven/innsjøen/bekken).

Et nedbørfelt til et hav består av nedbørfeltene til elvene som munner ut i dette havet. På samme måte består nedbørfeltet til en elv av nedbørfeltene til denne elvens bielver. Nedbørfelt kan altså sies å danne et hierarki, der nedbørfeltene til større vassdrag inkluderer nedbørfeltene til de mindre vassdragene som munner ut i det.

Størrelsen og formen på nedbørfelt er viktige hydrologiske størrelser. De bestemmer bl.a. (sammen med nedbørsmengden) vannføringen i vassdrag.

De største nedbørfeltene

• Elvene med de største nedbørfeltene på verdensbasis er
  • Amazonas (6 144 700 km²),
  • Kongo (3 730 500 km²) og
  • Nilen (3 254 600 km²).
• De største i Europa er
  • Volga (1 411 000 km²),
  • Donau (795 690 km²) og
  • Dnepr (531 820 km²).
• De norske elvene med størst nedbørfelt (inkludert areal utenfor Norge) er
  • Glomma (41 767 km²),
  • Pasvikelva (18 344 km²) og
  • Drammensvassdraget (17 103 km²).

Se også

• Hydrologi
• Vannskille
• Vassdrag

Eksterne lenker

• NVE Atlas med blant annet nedbørfelt for norske elver