Tilsigsfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tilsigsfeltet for en elv består av tilsigsfeltene til bielvene.

Et tilsigsfelt (andre navn: nedbør[s]felt, eller -område, nedslagsfelt eller -distrikt, vanntilførselsområde) er arealet som bidrar med vann til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk. Nedbøren som faller i et tilsigsfelt (fratrukket fordamping og andre tap), vil altså ende opp i dette havet (resp. elven/innsjøen/bekken).

Et tilsigsfelt til et hav består av tilsigsfeltene til elvene som munner ut i dette havet. På samme måte består tilsigsfeltet til en elv av tilsigsfeltene til denne elvens bielver. Tilsigsfelt kan altså sies å danne et hierarki, der tilsigsfeltene til større vassdrag inkluderer tilsigsfeltene til de mindre vassdragene som munner ut i det.

Størrelsen og formen på tilsigsfelt er viktige hydrologiske størrelser. De bestemmer bl.a. (sammen med nedbørsmengden) vannføringen i vassdrag.

[rediger] De største tilsigsfeltene

• Elvene med de største tilsigsfeltene på verdensbasis er
  • Amazonas (6 144 700 km²),
  • Kongo (3 730 500 km²) og
  • Nilen (3 254 600 km²).
• Rekordholderne i Europa er
  • Volga (1 411 000 km²),
  • Donau (795 690 km²) og
  • Dnepr (531 820 km²).
• De norske elvene med størst tilsigsfelt (inkludert areal utenfor Norge) er
  • Glomma (41 767 km²),
  • Pasvikelva (18 344 km²) og
  • Drammensvassdraget (17 103 km²).

[rediger] Se også

• Hydrologi
• Vannskille
• Vassdrag