George Wallace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Wallace
George Wallace
Født 25. august 1919
Clio, Alabama
Død 13. september 1998 (79 år)
Montgomery, Alabama
Ektefelle Lurleen Burns (1943–1968)
Cornelia Snively (1971–1978)
Lisa Taylor (1981–1987)
Barn George Wallace jr.
Bobbi Jo Wallace-Parson
Peggy Sue Wallace-Kennedy
Janie Lee Wallace-Dye
Yrke Dommer
Parti Det demokratiske parti
Alabamas 45. guvernør
17. januar 1983–19. januar 1987
Forgjenger Fob James
Etterfølger H. Guy Hunt
18. januar 1971–15. januar 1979
Forgjenger Albert Brewer
Etterfølger Fob James
14. januar 1963–16. januar 1967
Forgjenger John Patterson
Etterfølger Lurleen Wallace
Signatur
George Wallace sin signatur

George Corley Wallace jr. (født 25. august 1919 i Clio i Alabama, død 13. september 1998) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var Alabamas 45. guvernør i årene 1963–1967, 1971–1979 og 1983–1987. Wallace er den tredje lengstsittende guvernøren i noen amerikansk delstat.

Wallace var en populistisk og antiføderalistisk politiker, kjent for sin enkle og direkte stil. Han gjennomførte en progressiv politikk i New Deal-tradisjonen,[1] noe som medførte at toneangivende konservative distanserte seg fra ham.[2] Alabama opplevde en betydelig økning i offentlige utgifter i hans tid som guvernør.[3] I 1960-årene gjorde Wallace seg til talsmann for hvite sørstatsdemokrater som opponerte mot borgerrettsbevegelsen og støttet raseadskillelse.[4][5] Han forsaket sitt syn på raseadskillelse i slutten av 1970-årene.[6] På grunn av hvordan han påvirket samtidige politikere og den konservative bevegelsen, har Wallace blitt karakterisert som «den mest innflytelsesrike taperen» i amerikansk politikk på 1900-tallet.[7][8]

Han stilte som presidentkandidat i Det demokratiske partis primærvalg i 1964, 1972 og 1976. I 1968 stilte han som presidentkandidat for Det uavhengige parti. Hensikten kan ha vært å blokkere for et alminnelig flertall for demokratene eller republikanerne i valgmannskollegiet. I så måte kunne han diktere utfallet og kreve konsesjoner. Wallace vant 9,9 millioner stemmer og 46 valgmannstemmer i presidentvalget. Richard Nixon vant et alminnelig flertall, men en seier i Nord-Carolina og Tennessee ville ha satt Wallace på vippen.[9][10] I 1972 ble Wallace skutt under primærvalgkampen i Maryland. Han ble påført skader som gjorde ham avhengig av rullestol og smertelindring resten av livet.[11]

Familiebakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Fra landsbygden i Alabama i mellomkrigstiden.

George Wallace ble født i landsbyen Clio i Barbour County i det sørøstlige Alabama i 1919 som sønn av George Corley Wallace sr. og Mozell Smith. Han var den fjerde generasjonen med navnet George Wallace, men ettersom ingen av foreldrene likte betegnelsen «junior», ble sønnen kalt «George C.» for å skille ham fra faren, farfaren og oldefaren.[12]

Oldefaren pådro seg store skader under den amerikanske borgerkrigen og døde som 24-åring, og etterlot seg en ung enke, små barn og en gjeldstynget gård. Med hjelp fra slektninger ble eldstesønnen George Oscar Wallace oppdratt, kom tilbake som landsbyens eneste lege, og ble helst kalt «Doc Wallace».[12] Legens kone døde kort tid etter å ha født sitt åttende barn i 1915. George Wallace sr. avsluttet college og begynte å livnære seg som bonde da prisene var høye under den første verdenskrig.[12] De fleste bøndene i området dyrket peanøtter og bomull.[13]

Moren, Mozell Smith, ble født inn i en middelklassefamilie i Florida i 1898, men mistet faren tidlig, og moren kunne ikke ta seg av ungene. Mozell ble tatt hånd om av slektninger, og siden av et kristent barnehjem i Mobile i Alabama.[12] Hun brøt all kontakt med moren, og fikk støtte av kristne kvinner til å gå på pianotimer. Pianolæreren ble imponert over hennes talent, og fikk en lokal forening til å støtte collegestudier, men hun tok aldri eksamen.[12]

Etter å ha møtt den halvt år yngre George Wallace sr., fikk Mozell en midlertidig stilling som lærer i Clio frem til giftemålet. Hun fødte sønnene George jr. i 1919, Gerald i 1921 og Jack i 1922 samt datteren Marianne i 1930.[12] Som hjemmearbeidende husmor deltok hun aktivt i misjonsarbeid og foreningslivet, og underviste landsbybarn i pianospill.[14] Hele familien var metodistiske kristne.[15]

George Wallace jr. vokste opp i fattige kår i et trehus uten innlagt vann eller elektrisitet.[13] Moren måtte koke familiens klær i en jerngryte utendørs, og maten ble tilberedt over en vedovn.[12] Faren kjøpte i 1924 den 912 dekar store eiendommen som han hittil hadde forpaktet på vegne av sin far, og drev med storfe, villsvin, mais, bomull og noe peanøtter sammen med tre svarte leilendinger.[14] George Wallace sr. slet med sviktende helse, og mens ektefellen var avholdskvinne, hadde han selv alkoholproblemer, raseriutbrudd og tilbakevendende hodepine som følge av en hodeskade fra en slåsskamp.[14] Den store depresjonen i mellomkrigstiden rammet farens gårdsdrift hardt.[13] Ungene fikk en streng oppdragelse, men særlig George Wallace jr. fikk et kjærlig forhold til farfaren og hans nye hustru, Mae Wyatt Wallace, i Bakerhill utenfor Eufaula.[16] Gutten fikk en mer stabil farsfigur i farfaren.[17]

I 1930 arvet George Wallace sr. en større pengesum, hvoretter familien bygde seg et nytt hus. I forhold til den øvrige middelklassen i landet levde familien fremdeles i fattigdom, men i Barbour County var de mer velstående enn de fleste hvite og samtlige svarte.[16] I 1935 vant han en konkurranse for å være visergutt i Alabamas delstatssenat, og forutså selvsikkert at han kom til å bli guvernør.[18] Mens han var elev ved Barbour County High School, vant Wallace i 1936 et mesterskap i amatørboksing på delstatsnivå. Han spilte også på skolens fotballag frem til han ble uteksaminert året etter. Wallace skulle senere få tilnavnet fighting little judge, «den slossende, lille dommeren», som hentydet til hans kroppshøyde og fortid som bokser.[19]

Utdannelse og militærtjeneste[rediger | rediger kilde]

Faren døde av tyfoidfeber i 1937, og moren ble nødt til å selge jorden for å betjene gjeld.[20] George Wallace jr. ønsket å avslutte collegestudiene og flytte tilbake til Clio, men moren insisterte på at han fullførte utdannelsen.[21] Etter college begynte han å studere rettsvitenskap ved University of Alabama Law School i Tuscaloosa. For å finansiere studiene, påtok han seg oppdrag som profesjonell bokser, servitør, kjøkkenhjelp og drosjesjåfør. Han ble uteksaminert med bachelorgrad i rettsvitenskap i 1942.

Umiddelbart etter studiene ble han opptatt som kadett i United States Army Air Forces. Han bestod ikke flyverutdannelsen, men som stabssersjant deltok han i kampoppdrag med Boeing B-29 Superfortress over Japan i 1945. Wallace tjenestegjorde i den 10. bombekommando under general Curtis LeMay, som senere skulle bli hans visepresidentkandidat i 1968. Wallace døde nesten av hjernehinnebetennelse i tjeneste, men rask medisinsk behandling med antibiotika reddet livet hans. Som følge av sykdommen fikk han delvis hørselstap og permanent nerveskade, og ble dimittert før tiden med en uførepensjon. Senere samme år ble han oppnevnt til staben til justisministeren i Alabama.

Tidlig politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

May 1946, he won his first election as a member to the Alabama House of Representatives. At the time, he was considered a moderate on racial issues. As a delegate to the 1948 Democratic National Convention, he did not join the Dixiecrat walkout at the convention, despite his opposition to U.S. President Harry S. Truman's proposed civil rights program, which Wallace considered an infringement on states' rights. The Dixiecrats carried Alabama in the 1948 general election, having rallied behind Governor Strom Thurmond of South Carolina. In his 1963 inaugural speech as governor, Wallace excused his failure to walk out of the 1948 convention on political grounds.[12]

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Guvernør Wallace, NASA-sjef James E. Webb og Wernher von Braun ved NASA Marshall Space Flight Center i 1965.
Guvernør Wallace protesterer mot desegregering mens han blir konfrontert av justisminister Nicholas Katzenbach ved University of Alabama i 1963.

Wallace var kjent i Alabama både som en liberal politiker og liberal dommer. Han stilte til valg som guvernør i 1958, men tapte mot en mer konservativ kandidat. Wallace fikk i dette valget støtte fra den svarte borgerrettighetsorganisasjonen NAACP (National Association for the Advancement of Colored People). Wallace erkjente at han tapte valget på grunn av rasespørsmålet, og lovet sine medarbeidere at han ikke skulle bli «out-niggered again». Fra da av regnes Wallace som en raseskillepolitiker.

I 1962 vant Wallace guvernørvalget gjennom bevisst utnyttelse av rasespørsmålet. I innsettelsestalen i januar 1963 sa han:

Sitat I navnet til det største folket som noengang har tråkket på denne jorden, trekker jeg en strek i støvet, og kaster stridshansken foran føttene på tyranniet. Og jeg sier segregasjon nå, segregasjon i morgen, og segregasjon for alltid.[22] Sitat

Ettersom loven i Alabama hindret ham i å ta gjenvalg som guvernør, lot han istedenfor sin kone Lurleen Wallace stille som kandidat. Lurleen Wallace vant valget som de facto gjeninnsatte George Wallace som guvernør. Lurleen Wallace døde i av kreft i mai 1968, og viseguvernør Albert Brewer rykket opp i guvernørstillingen.

Wallace stilte på nytt til guvernørvalget mot sittende guvernør Brewer (som kunne stille til gjenvalg ettersom loven var blitt endret). Det demokratiske primærvalget mellom Brewer og Wallace er blitt karakterisert som den mest negative valgkamp noensinne i USA.[23] Wallace ble gjenvalgt som guvernør i 1976, og senere valgt for sin siste fireårsperiode som guvernør i 1982.

Presidentkandiadat[rediger | rediger kilde]

Da Wallace stilte som presidentkandidat i 1964 fanget han opp blant hvite velgere 1960-tallets frykt og uro over endringene i samfunnet. I 1968 stilte han som kandidat for American Independent Party og bidro til å splitte demokratiske velgere. Richard Nixons knappe valgseier seier over Hubert Humphrey kan delvis tilskrives splittingen av de demokratiske velgerne. Wallace er den siste presidentkandidat fra et tredjeparti som har vunnet valgmenn til valgmannskollegiet.

Da Wallace stilte til valg i 1972 ble han skutt ned av Arthur Bremer. Tre andre personer ble også truffet. Wallace overlevde, men ble lam og måtte sitte i rullestol resten av livet. I følge Bremer selv skjøt han Wallace for å oppnå berømmelse. Bremer ble dømt til 53 års fengsel, men ble løslatt på prøve den 9. november 2007.

Wallace stilte også som presidentkandidat i 1976 og kom på andreplass etter Jimmy Carter i det demokratiske presidentvalget i Florida. Men det var ingen mulighet for en mann i rullestol til å bli valgt til president i USA en gang til, selv om Franklin D. Roosevelt klarte nettopp det i 1932. Wallace ga senere i valgkampen sin støtte til Carter.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • På slutten av 1970-tallet ble Wallace en gjenfødt kristen og ba sorte borgerrettighetsledere om unnskyldning for sin tidligere holdninger om segregering.
  • Hans første kone, Lurleen Burns Wallace, var den første kvinnen som ble valgt til guvernør i Alabama i (1966).
  • Wallace fikk en tunnel i Mobile oppkalt etter seg etter hans død, «George Wallace Tunnel».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «George C. Wallace (1963-67, 1971-79, 1983-87)» (engelsk). Encyclopedia of Alabama. Besøkt 20. juni 2012. 
  2. ^ Berlet, Chip; Lyons, Matthew N. (2000). Right-Wing Populism in America: Too Close for Comfort (engelsk). Guilford Publications. s. 203–204. ISBN 1-57230-562-2. 
  3. ^ «Alabama Governors. George C. Wallace» (engelsk). Alabama Department of Archives and History. Besøkt 20. juni 2012. 
  4. ^ «George Wallace». The Telegraph (engelsk). 15. september 1998. Besøkt 16. oktober 2012. 
  5. ^ Pearson, Richard (14. september 1998). «Former Ala. Gov. George C. Wallace Dies». The Washington Post (engelsk). Besøkt 16. oktober 2012. 
  6. ^ Edwards, George C. (2009). Government in America: People, Politics, and Policy (engelsk). Pearson Education. s. 80. 
  7. ^ Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 468. ISBN 0-8071-2597-0. 
  8. ^ Lesher, Stephan (1994). George Wallace: American Populist (engelsk). Reading: Addison-Wesley. s. xi. ISBN 0-201-62210-6. 
  9. ^ «People & Events. 1968 Campaign» (engelsk). The American Experience. PBS Online. Besøkt 1. mai 2014. 
  10. ^ Brown, Aaron W. (2013). «H. Ross Perot and George C. Wallace: Defining the Archetype of Third-party “Success” in Presidential Elections» (engelsk). University of North Georgia. Besøkt 1. mai 2014. 
  11. ^ Wallace, George (14. september 1998). «Wallace in his own words». The Huntsville Times (engelsk), s. A9. 
  12. ^ a b c d e f g Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 17–21. ISBN 0-8071-2597-0. 
  13. ^ a b c Smith, Jeffrey K. (2009). The Fighting Little Judge: The Life and Times of George C. Wallace. Bloomington: AuthorHouse. s. 7–8. ISBN 1-44902318-5. 
  14. ^ a b c Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 22–23. ISBN 0-8071-2597-0. 
  15. ^ Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 137. ISBN 0-8071-2597-0. 
  16. ^ a b Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 25–26. ISBN 0-8071-2597-0. 
  17. ^ Smith, Jeffrey K. (2009). The Fighting Little Judge: The Life and Times of George C. Wallace. Bloomington: AuthorHouse. s. 9. ISBN 1-44902318-5. 
  18. ^ Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 30–31. ISBN 0-8071-2597-0. 
  19. ^ Smith, Jeffrey K. (2009). The Fighting Little Judge: The Life and Times of George C. Wallace. Bloomington: AuthorHouse. ISBN 1-44902318-5. 
  20. ^ Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. s. 41. ISBN 0-8071-2597-0. 
  21. ^ Smith, Jeffrey K. (2009). The Fighting Little Judge: The Life and Times of George C. Wallace. Bloomington: AuthorHouse. s. 9. ISBN 1-44902318-5. 
  22. ^ Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. ISBN 0-8071-2597-0.  [Originalsitat: «In the name of the greatest people that have ever trod this earth, I draw the line in the dust and toss the gauntlet before the feet of tyranny, and I say segregation now, segregation tomorrow, segregation forever.»]
  23. ^ Swint, Kerwin C. (2006). Mudslingers: The Top 25 Negative Political Campaigns of All Time Countdown from No. 25 to No. 1 (engelsk). Westport: Praeger. ISBN 0-275-98510-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carlson, Jody (1980). George C. Wallace and the Politics of Powerlessness: The Wallace Campaigns for the Presidency, 1964-1976. Transaction Publishers. ISBN 0-87855-344-4. 
  • Carter, Dan T. (2000). The Politics of Rage: George Wallace, the Origins of the New Conservatism, and the Transformation of American Politics (engelsk) (2 utg.). Louisiana State University Press. ISBN 0-8071-2597-0. 
  • Carter, Dan T. (1999). From George Wallace to Newt Gingrich: Race in the Conservative Counterrevolution, 1963-1994 (engelsk). Louisiana State University Press. ISBN 0-8071-2366-8. 
  • De Seife, Rodolphe J.A. (1972). George C. Wallace: triumph or tragedy? (engelsk). New York: Timely Publications. 
  • Frady, Marshall (2009). Wallace: The Classic Portrait of Alabama Governor George Wallace (engelsk). New York: Random House Publishing Group. ISBN 0-307-56105-4. 
  • Frederick, Jeff (2007). Stand up for Alabama : Governor George Wallace (engelsk). University of Alabama Press. ISBN 0-8173-1574-8. 
  • House, Jack (1969). George Wallace tells it like it is: quotations from speeches and interviews by the fiery and controversial former Governor of Alabama (engelsk). Dallas Publishing Company. 
  • Lesher, Stephan (1994). George Wallace: American Populist (engelsk). Reading: Addison-Wesley. ISBN 0-201-62210-6. 
  • Palmer, Mary Schluter (1983). Keep on Keeping on: The Story of George Wallace (engelsk). University of South Alabama. 
  • Smith, Jeffrey K. (2009). The Fighting Little Judge: The Life and Times of George C. Wallace. Bloomington: AuthorHouse. ISBN 1-44902318-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:George Wallace – bilder, video eller lyd