Aigisthos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aigisthos
Aigisthos
Aigisthos myrdes av OrestesLouvre
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Αἴγισθος
Foreldre Thyestes og Pelopia
Make Klytaimnestra
Barn Aletes
Bosted Mykene
Tekster Homer
Hyginus
Pausanias

Aigisthos (gresk: Αἴγισθος) var i henhold til gresk mytologi en konge av Mykene, sønn av Thyestes og sin egen søster Pelopia. Uten å kjenne hans identitet ble Aigisthos oppfostret hos onkel Atrevs som var dødsfiende Thyestes. Da Aigisthos siden fikk vite hvem hans virkelige far var, drepte han Atrevs på oppfordring av Thyestes. Mens Agamemnon var i krigen mot Troja, ble Aigisthos elskeren til dronning Klytaimnestra. Da Agamemnon kom tilbake hjalp han henne i å drepe ektemannen, men ble selv drept av Agamemnons sønn Orestes.[1]

Mytens hendelsesforløp[rediger | rediger kilde]

Thyestes mente at han hadde blitt fratatt tronen i Mykene på urettmessige vis av sin bror Atrevs. De to hadde gjentatte stridigheter som gikk fram og tilbake. I tillegg hadde Thyestes en affære med Atrevs’ hustru Aerope (mor til Agamemnon). For å få hevn over sin bror Atrevs spurte Thyestes orakelet i Delfi om hvordan han på best vis kunne få hevn. Han ble bedt om å avle en sønn med sin egen datter som siden ville drepe Atrevs.

Thyestes voldtok sin datter Pelopia etter at hun hadde utført en ofring, og således skjult sin identitet for henne. Da Aigisthos ble født ble han forlatt av sin mor, som skammet seg over hans opphav. Aigisthos ble oppfostret av gjetere og sugde melk fra ei geit, derav hans navn Aigisthos (fra αἴξ, «bukk»).[2][3][4] Atrevs, som ikke kjente til barnets opprinnelse, tok Aigisthos inn og oppfostret ham som sin egen sønn.

Den natten Pelopia ble gjort gravid tok hun sverdet til gjerningsmannen som hun senere ga videre til sønnen. Sverdet ble måten som det incestuøse forholdet ble gjort kjent, og hun tok deretter sitt eget liv.[5] Fiendskapet mellom brødrene fikk Atrevs til å sendte Aigisthos ut for å drepe Thyestes, men det sverd han hadde med seg ble årsaken til at far og sønn ble kjent med hverandres identitet. Aigisthos dro isteden tilbake og drepte sin onkel Atrevs mens denne drev på med ofring ved kysten. Etter drapet tok far og sønn besittelse i deres rettmessige arv som Atrevs hadde fratatt dem.[6][7]

Aigisthos får som fortjent[rediger | rediger kilde]

Aigisthos og Thyestes styrte deretter i fellesskap over Mykene. De forviste sønnene til Atrevs, Agamemnon og Menelaos, som dro til Sparta hvor de ble tatt imot av kong Tyndareos. Kongen i Sparta ga dem også to av døtrene sine som ektefeller: Klytaimnestra og Helena. Sistnevnte ble årsaken til Trojakrigen.

Homer synes ikke å kjenne til noen av disse tragiske omstendighetene, og fra Homer fortelles det kun at etter at Thyestes døde, styrte Aigisthos som konge av Mykene og deltok ikke i krigen mot Troja.[8] Derimot da Agamemnon var fraværende i Trojakrigen, forførte Aigisthos dennes hustru Klytaimnestra, og hans ondskap fikk ham til å takke gudene for sin suksess hvor hans forbrytelser hadde fått ham kronet.[9] For ikke å bli overrasket av Agamemnons hjemkomst sendte han ut spioner. Da Agamemnon til sist kom tilbake, inviterte Aigisthos ham på et måltid og på forrædersk myrdet ham.[10][11] Etter denne hendelsen styrte Aigisthos i ytterligere sju år over Mykene, men i det åttende året kom Orestes, sønn av Agamemnon, hjem og hevnet drapet på sin far ved å drepe Aigisthos.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Aegisthus», Encyclopedia Mythica
  2. ^ Hyginus: Fabulæ 87, 88
  3. ^ Claudius Aelianus: Varia Historia xii. 42
  4. ^ Parry, Anne Amory (1973): Blameless Aegisthus: A Study of Amumōn (Romanized Form) and Other Homeric Epithets, Brill Archive, s. 9ff; om epitet «skyldfri» i Iliaden og Odysseen
  5. ^ «Aegisthus», Greek Myth Index
  6. ^ Hyginus, l.c. & 252.
  7. ^ Schmitz, Leonhard (1867): «Aegisthus» i: , Smith, William, red.: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 1, Boston.
  8. ^ Homer: Odysseen, bok 4, 518, &c.
  9. ^ Homer: Odysseen, bok 3, 263, &c.
  10. ^ Homer: Odysseen, bok 4, 524, &c.
  11. ^ Pausanias, ii. 16. §6.
  12. ^ Homer: Odysseen, bok 1, 28, &c.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]