Tyndareos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tyndareos (gresk: Τυνδάρεως) var i henhold til gresk mytologi en spartansk konge, sønn av Oibalos (eller Perieres) og Gorgofone (eller Bateia), ektemann til Leda og far til Helena, Kastor og Polydevkes, Klytaimnestra, Timandra, Foebe og Filonoe.

Hans kone Leda ble forført av Zevs som hadde forkledd seg som en svane. Hun la to egg som hvert produserte to barn. Ifølge den vanlige versjonen var Polydevkes og Helena Zevs' barn fra det ene egget, mens Kastor og Klytaimnestra var Tyndareos barn fra det andre egget.

Tyndareos hadde en bror kalt Hippokoon som tok makten og sendte Tyndareos i eksil. Han ble gjeninnsatt av Herakles som drepte Hippokoon og hans sønner, inkludert Lykon. Tyndareos andre bror var Ikarios som var far til Penelopeia.

Da Thyestes tok makten i Mykene, kom to prinser, Agamemnon og Menelaos, i eksil til Sparta hvor de bodde i mange år som gjester.

Helena og Trojakrigen[rediger | rediger kilde]

Helena var ansett som den vakreste kvinnen i verden, og da det var tid for henne å bli gift var det mange greske fyrster som kom for å søke hennes hånd. Blant dem var Odyssevs, Ajax den store, Diomedes, Akilles, Patroklos, Idomenevs, og foruten også Menelaos og Agamemnon. Alle bortsett fra Odyssevs brakte med seg mange og rike gaver. Helenas favoritt var Menelaos som i henhold til en del kilder ikke kom i egen person, men ble representert av sin bror Agamemnon som valgte å støtte sin sak ved å gifte seg med Helenas søster Klytaimnestra.

Tyndareos ville ikke akseptere noen av gaver, men heller ikke ville han avvise noen av frierne i frykt for å fornærme dem og skape grunnlag for ufred. Odyssevs lovte å løse problemet på tilfredsstillende vis om Tyndareos støttet ham i hans frier til Penelopeia, datteren til Ikarios. Tyndareos gikk med på dette og Odyssevs foreslo deretter at for at en beslutningen skulle bli gjort, måtte alle frierne sverge en felles ed på å forsvare den valgte ektefellen mot den som kom til å krangle mot den utvalgte. Denne strategien var vellykket og Helena ble gift med Menelaos. Til sist gikk av som hersker i Mykene til fordel for sin svigersønn og Menelaos ble da konge av Sparta.

En del år senere kom den trojanske prinsen Paris til Sparta for å gifte seg med Helena ettersom han fått løfte av gudinnen Afrodite om at hun ville elske ham. Helena dro sammen med ham, enten for hun ble forelsket eller hun ble røvet, alt etter hvilken kilde, og etterlot Menelaos og sin ni år gamle datter Hermione. Menelaos aktet å få henne tilbake og tilkalte alle de tidligere frierne og krevde at de levde opp til eden de hadde gitt, hvilket førte til krigen mot Troja og at Helena ble ført tilbake til Sparta.

Senere hendelser[rediger | rediger kilde]

I henhold til Euripides' drama Orestes var Tyndareos fremdeles i live da Menelaos kom tilbake fra trojanerkrigen, og han forsøkte å få sitt barnebarn Orestes dømt til døden for mordet på Tyndareos datter (og Orestes' mor), Klytaimnestra., men i henhold til andre redegjørelser hadde han dødd før Trojakrigen. I uansett tilfelle giftet Orestes seg til sist med sin kusine Hermione.

Kastor og Polydevkes døde, og i en del utgaver av myten ble de gjort til guder. I henhold til Homers Iliaden var Helena fortsatt uvitende om sin brødres død i det tiende året av Trojakrigen ettersom hun i eposets tredje sang leter etter dem blant grekerne og er overrasket over ikke å finne dem. Det antyder at Kastor og Polydevkes døde en tid etter at Helena dro til Troja, men før selve krigen.