Briseis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Briseis
Briseis
Briseis og Foiniks, rødfigurtegning på kylix (drikkebeger, G 152).
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Βρισηΐς
Foreldre Brises
Make Mynes, Akilles
Bosted Lyrnessos, Anatolia
Tekster Homer

Briseis (gresk: Βρισηΐς, Brisēís), også kjent som Hippodameia (gresk: Ἱπποδάμεια, Hippodámea) [1] var en mytisk dronning i Anatolia på tiden under Trojakrigen. Hennes navn lå i midten av en krangel mellom Akilles og Agamemnon og som krigsbytte var en betydningsfull drivkraft i intrigen for Homers epos Iliaden.

Fortellingen[rediger | rediger kilde]

I henhold til gresk mytologi var Briseis, en datter av Brises, var en prinsesse av Lyrnessos (et antikt sted i Dardanellene). Det ble sagt at Briseis hadde langt blondt hår, blå øyne og lys hud, og ble betraktet som meget vakker og klok. Hennes ektefelle var Mynes. Da Akilles ledet angrepet på denne byen under Trojakrigen, drepte han hele hennes familie, inkludert hennes far, mor og tre brødre og hennes ektefelle.[2] Selv ble Briseis tatt til fange og ble deretter gitt til Akilles som krigsbytte for å bli hans frille. I Trojakrigen ble kvinner som ble tatt til fange betraktet som objekter som kunne bli byttet mellom krigerne.[3]

Akilles' nærmeste kampfelle, Patroklos, trøstet Briseis i hennes redsel for å være alene blant sine fiender og hennes sorg over tapet av sitt land, sin familie og sin frihet. Han lovte å få Akilles til å gjøre henne til sin hustru og at han ville gi en bryllupsfest for dem etter at de hadde reist tilbake til Fthia etter at krigen var over.

I henhold til første sang av Iliaden, da Agamemnon ble tvunget av Apollon til å oppgi sin egen kvinne, Kryseis, krevde han Briseis som erstatning. Det utløste en krangel med Akilles som endte med at Briseis ble utlevert til Agamemnon og Akilles nektet deretter å delta i de videre krigshandlingene mot Troja. Hans fravær fikk katastrofale konsekvenser for grekerne. Til tross for at Agamemnon forsøkte å overtale ham med store rikdommer og andre kvinner, nektet Akilles å ta opp sverdet igjen. Situasjonen var fastlåst fram til hans kampfelle Patroklos ble drept.

I Iliaden elsker Akilles Briseis (og hun skal ha elsket ham tilbake), og han sammenlignet deres forhold til det til ektemann og hustru (han refererte hyppig til henne som sin brud og hustru) og sammenlignet det også med forholdet mellom Menelaos og Helena, som til syvende sist krigen handlet om.[3]

Akilles er rasende på Agamemnon og koket av sinne i sitt telt, rasende over tanken på at Agamemnon sov med Briseis. Da han vendte tilbake til kampen for å hevne Patroklos' død og Agamemnon har gitt Briseis tilbake, sverger Agamemnon på at han og kvinnen aldri har delt seng.[4]

Akilles taper Briseis, tegning av Giuseppe Cades, 1776].

Briseis var blant de som sørget og gråt over Patroklos' død. Hun ble hos Akilles fram til hans død, som sendte henne inn i en stor sorg og hun tok på seg ansvaret å forbedre ham for etterlivet.[3] I henhold til andre forfattere, som følge av hans død, Briseis: "... var gitt til en av Akilles' våpenbrødre akkurat slik hans rustning ble det," etter at Troja hadde falt.[3]

I middelalderens romanser, som begynte med Roman de Troie (Troja-romanen eller Trojaromansen) på midten av 1100-tallet, var Briseis blitt til Briseida [5] og er gjort til en datter av Kalkas. Hun elsker og er elsket av Troilos og deretter av Diomedes. Hun er senere forvekslet med Kryseis, og under variasjoner av dette navnet at figuren er utviklet videre og ble til sist William Shakespeares Kressida (i stykket Troilus og Kressida, 1602).

Litterære omtaler[rediger | rediger kilde]

  • I Ovids Heroides (Heltinnene), utgjør et apokryptisk brev fra Briseis til Akilles det tredje diktet, og hvor hun bebreider ham for ha gitt henne for lett til Agamemnon og for ha vært for sendrektig i å få henne tilbake.
  • Marion Zimmer Bradleys fabelroman The Firebrand fra 1986 blir Briseis forelsket i Akilles og velger å reise fra Troja sammen med ham.
  • Romanen Daughter of Troy (1998) av Sarah B. Franklin er skrevet fra Briseis' synsvinkel med en betydelig forhistorie på hendelsene før fortellingen i Iliaden blir utfoldet.
  • I Christa Wolfs roman Kassandra (1984) er aspekter av den homeriske og middelalderens versjoner av Briseis' fortelling blandet sammen slik at figuren forringes fra å være Troilos' elskerinne til å bli frillen til Agamemnon og Akilles.
  • Briseis er spilt av Gloria Milland i den italienske filmen The Fury of Achilles (1962)
  • Briseis, framstilt av Rose Byrne, er en kusine av de trojanske prinsene Hektor og Paris i den amerikanske filmen Troja (2004), og forelsker seg i Akilles (Brad Pitt). Senere dreper hun Agamemnon (Brian Cox) under herjingen av Troja. I antikkens mytologiske framstilling er Agamemnon drept senere av sin hustru Klytaimnestra og hennes elsker Aigisthos.
  • I Madeline Millers debutroman fra 2011, The Song of Achilles, er Briseis forelsket i Patroklos.

Danaë i kunsten[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra A-skoliaIliaden 1.392 hvor det hevdes at «[Homer] formet navnene [til Briseis og Kryseis] slektsmessig. For som andre antikke [poets] forteller, Kryseis var kalt for Astynome, og Briseis ble kalt for Hippodameia». Dictys Cretensis kaller Briseis ved det siste navnet i hans redegjørelse av Trojakrigen. Se Dué (2002): Homeric Variations on a Lament by Briseis, s. 56-58.
  2. ^ Iliaden 2. 688-694.
  3. ^ a b c d Mortal Women of the Trojan War — Briseis (Hippodameia). Stanford University.
  4. ^ Homer: Iliaden, 19.261-263.
  5. ^ Brizeida hos Azalais d'Altier.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Briseis – bilder, video eller lyd