Heinrich Schliemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske amatørarkeologen Heinrich Schliemann (1822-1890) portrettert i Selbstbiographie utgitt 1892.

Heinrich Schliemann (født 6. januar 1822 i Neubukow i Mecklenburg, død 26. desember 1890 i Napoli) var en tysk forretningsmann og arkeolog som oppdaget Troja, Mykene, Orchomenos og Tiryns, og dermed sannsynliggjorde at Homers Iliaden og Vergils Æneiden reflekterte faktiske begivenheter. Han regnes som den moderne arkeologiens far.

Heinrich Schliemann (til høyre over porten) og Wilhelm Dörpfeld (i hullet i muren til venstre) ved den berømte Løveporten ved Mykene i Hellas ca. 1884.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, dannelse[rediger | rediger kilde]

Heinrich Schliemann var sønn av den protestantiske presten Ernst Schliemann og Luise Therese Sophie Schliemann. Etter at moren døde i 1831 fikk han vokse opp hos sin onkel.

Heinrich Schliemann var hovedsakelig selvlært. Hen begynte å vende seg til arkeologi ved 41 års alder. Interessen for den greske historie hadde imidlertid blitt vakt hos ham allerede i barndommen.

Kjøpmann og handelsmann[rediger | rediger kilde]

Etter realskolen kom han i lære hos en kjøpmann, hvor han var i fem år, mens han leste som en gal i all sin fritid. Derpå dro han til Hamburg, hvor han tok hyre som skipsgutt. Skipet forliste i en storm og de overlevende ble skyllet opp på Hollands kyst.

Han fikk arbeide i Amsterdam i 1842, først som bud og senere som bokholder. I 1844 skiftet han til et import/eksport-firma, hvor han viste så store talenter for arbeidet at han i 1846 ble utsendt som firmaets generalagent i St. Petersburg, hvor markedet blomstret. Han representerte flere firmaer, startet sitt eget handelshus og ble med tiden velhavende.

En ekstra grunn tilhans fremgang i handelsverdenebn var hans store språktalent.

USA og Russland[rediger | rediger kilde]

I 1850 døde hans bror, som var blitt velhavende i det californiske gulleventyr. Schlieman dro til California, der han startet en bank i Sacramento. Banken kjøpte og solgte gull for over en million dollar på bare seks måneder i 1851, og Schlieman ble enda rikere.

Året etter solgte han banken og dro tilbake til Russland, der han giftet seg med Ekaterina, som var niese av noen velhavende venner. Han hadde da fått vite at hans barndomskjæreste hadde giftet seg med en annen.

De ble gift i 1852, og egteskapet var problematisk fra starten. Ekaterina var meget ambitiøs, men han vant hennes aktelse da han tjente en formue på indigomarkedet. De fikk tre barn, og det lyktes ham å tjene enda mer penger på militært utstyr i forbindelse med Krimkrigen og den amerikanske borgerkrig.

I løbet av sine mange reiser tapte han Ekatarina. Hun var ikke interessert i eventyr og var blitet hjemme i Russland. Han hevdet – kanskje uberettiget – at han i 1850 var blitt amerikansk statsborger og hadde utnyttet skilsmisseloven i Indiana til i 1868 å la sig skille fra Ekaterina in absentia.

Studier[rediger | rediger kilde]

Han studerte blant annet språk og litteratur ved Sorbonne i Paris 1866-1870, men Heinrich Schliemann var hovedsakelig selvlært. Hen begynte å vende seg til arkeologi ved 41 års alder. Han klarte seg dessuten etterhvert greit på tretten språk: engelsk, fransk, hollandsk. spansk, portugisisk, svensk, italiensk. gresk, russisk, arabisk, tyrkisk foruten sitt morsmål tysk.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Ved en utgravning under 1870-årene i den tyrkiske landsby Hisarlik oppdaget Heinrich Schliemann stedet der Troja lå, og ved en utgravning i 1876 oppdaget han hva han anså var Agamemnons maske i Mykene. Han publiserte raskt sine forskningsresultater og vant internasjonal anerkjennelse, hvorvet også intressen for arkeologi raskt spredte seg. Ytterligere et bidrag til den arkeologiske vitenskap var å forstå verdien av keramiske funn.

Senere forskning har vist at Schliemann trolig forbedret på sine resultater fra utgravningene. Arkeologien har siden da utviklet forbedrede metoder. Men allerede i samtiden ble han krisisert blant annet for å ha fusket med dateringer, for å få det til å passe i den antatte historiske sammanheng.

Han var gift (1) i 1852 med Jekaterina Petrowna Lyshina, (2) 1869 med den syttenårige Sophia Engastromenos.

Han er begravd i Athen.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • La Chine et le Japon au temps présent. Librairie centrale, Paris 1867
  • Ithaka, der Peloponnes und Troja. Leipzig 1869 (med selvbiografi)
  • Trojanische Altertümer. Leipzig 1874
  • Mykenä. Leipzig 1877
  • Ilios. Leipzig 1881 (online)
  • Orchomenos. Leipzig 1881
  • Reise in der Troas. Leipzig 1881
  • Troja. Leipzig 1883
  • Tiryns. Leipzig 1886.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Donald F.Easton: Schliemann's Excavations at Troia 1870 - 1873, Studia Troica Monographs Vol 2 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: category:Heinrich Schliemann – bilder, video eller lyd