Jonsvatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonsvatnet
LandNorge
FylkeTrøndelag
KommuneTrondheim
Areal 14,31 km²[1]
Høyde 148 moh.[1]
Omkrets43,57 km 
Dybde94,4 m (maks)[2]
36 m (snitt)[2]
Nedbørfelt 79,25 km²[2]
TilløpEspåa, Hammerbekken, Sagelva, Storbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken
UtløpVikelva
Posisjon
UTM-koord.32V 579311 7027232
Kart
Jonsvatnet
63°22′N 10°35′Ø

Jonsvatnet er en innsjø i Trondheim kommune i Trøndelag. Innsjøen er hoveddrikkevannskilde for Trondheim kommune. Jerfir er et eldre navn på sjøen.

Jonsvatnet består av tre deler, Litjvatnet, Storvatnet og Kilvatnet. Utløpet fra Jonsvatnet ligger i Litjvatnet, og vannstanden reguleres med et damanlegg. Kommunegrensa til Malvik følger østbredden av innsjøen på to korte strekninger.

Ørret, røye og gjedde er å finne i vatnet, og det ble også satt ut kreps på 1930- og 1970-tallet.

En sidetunnel fra Bratsberg kraftverk gjør det mulig å overføre vann fra Selbusjøen hvis det skulle oppstå vannmangel. Denne tunnelen har alltid vært stengt unntatt en kort periode i 1978. Fisken lake og krepsdyrene mysis og firetornet istidskreps klarte den gang å vandre inn i Jonsvatnet gjennom tunnelen. Introduksjonen av mysis førte til en dramatisk reduksjon av antall vannlopper, men bestandene har i ettertid økt igjen.[3]

I årene 1936 til 1939 var «Trondheim lufthavn Jonsvatnet» i Valsetbukta. Det Norske Luftfartsselskap (DNL) hadde en sjøflyrute mellom Bergen og Tromsø i sommersesongen. Den viktigste grunnen til opprettelsen av denne ruta var postverkets behov for raskere forsendelse av posten. I 1935 var det prøvedrift i juli. Trondheim kommune bygde slipp og ekspedisjonshus.

Under den tyske invasjonen i Norge i 1940 ble det islagte Jonsvatnet brukt som fremskutt tysk feltflyplass, og opptil 60 tyske fly brukte den improviserte basen. Da våren kom og isen smeltet var det minst tre fly igjen, et Heinkel He 111 og et Junkers Ju 88 bombefly og et Junkers Ju 52 transportfly. Vraket av sistnevnte fly ble senere ødelagt av utbyggingen av en drikkevannsledning på 1980-tallet. De andre to flyene ble etter flere års forberedelser hevet i 2005. Blant en av tilskuerne var Artur von Casimir som var med som flyger på et av flyene som sank i 1940. Under letingen etter flyene ble det også funnet et tysk Arado Ar 196 rekognoseringsfly som styrtet senere under krigen. Dette flyet er imidlertid fredet som krigsgravplass, og ble ikke undersøkt videre.

På Jonsvatnet ligger Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet, som Trondheim kommune har ønsket å legge ned.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 30. april 2014
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 30. april 2014
  3. ^ O.T. Sandlund m.fl. (2022). «Femti år etter utsettingene av mysis (Mysis relicta) og firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) i norske innsjøer: til gagn eller skade?». Vann. 57 (1): 23–37. ISSN 0042-2592.