Farman MF.7
| Farman MF.7 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognoseringsfly | ||
| Produsent | Farman Aviation Works | ||
| Introdusert | 1913 | ||
| Utfaset | 1925 (Norge) | ||
| Produsert | 1912–1914 | ||
| Antall produsert | 3 310 stk[1] | ||
| Mannskap | 1–2 (flyger og observatør) | ||
| Varianter |
| ||
| Videreutviklet til | Farman MF.11 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 9,50 (sjøfly og sivil) / 11,50 m | ||
| Høyde | 3,45 m | ||
| Vingespenn | 17,90 (sjøfly) / 15,50 m | ||
| Vingeareal | {65 (sjøfly) / 60 m² | ||
| Egenvekt | 580–690 kg | ||
| Vekt (lastet) | 855–910 kg | ||
| Motorer |
| ||
| Topphastighet | 85–100 km/t | ||
| 4 000 m | |||
| Rekkevidde | 320 km | ||
| Klatrefart | 0,8 m/min | ||
Maurice Farman MF.7 Longhorn var et fransk rekognoseringsfly som ble utviklet før første verdenskrig og som ble brukt både hos det franske og engelske flyvåpen i den første fase av krigen som treningsfly.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Flyet har navn etter den franske flyveren og flykonstruktøren Maurice Farman (1877–1964).
Konstruksjon og utvikling
[rediger | rediger kilde]Det hadde en enkel Renault «pusher» motor. Navnet kommer fra dets lett kjennelige frontmonterte høyderor og karakteristiske «meier»
Flyet i bruk
[rediger | rediger kilde]
- Fire MF.7s ble solgt til Norge i perioden 1912–1914. De var i bruk til 1925 av Hærens flyvevæsen.
- Et gresk fly ble bygget som sjøfly og fikk navnet Nautilus. Det gjennomførte verdens første luft-marine samarbeide, under den første Balkankrig.
- Farman ble brukt av de keiserlige japanske styrkene under første verdenskrig under slaget ved Tsingtao, hvor en ble skutt ned av eneste operativt tyske fly, den første dokumenterte nedskytingen av et fly i kamp.[2]
Museumsfly
[rediger | rediger kilde]Det finnes to Longhorn i museer:
- Det franske fly- og romfartsmuseum, Paris
- Norsk Teknisk Museum, Oslo
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://www.hydroretro.net/etudegh/premiersfarman.pdf
- ↑ Plüschow, Gunther (1916). Die Abenteuer des Fliegers von Tsingtau. Berlin: Deutscher Verlag Berlin. s. 72–73. «Und als ich einen meiner feindlichen Landkollegen dicht unter mir erblickte, verfolgte ich ihn und schoß ihn mit meiner Parabellumpistole mit dreißig Schuß herunter.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fredrik Meyer (1973). Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945. Gyldendal. ISBN 8205056080.
- Vera Henriksen (1994). Luftforsvarets historie : Fra opptakt til nederlag (juni 1912–juni 1940). 1. Aschehoug. ISBN 8203220681.