Hopp til innhold

Slaget ved Brunkeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sten Sture d.e.s inntog i Stockholm, 1864, malt av Georg von Rosen.

Slaget ved Brunkeberg ble utkjempet 10. oktober 1471Brunkebergsåsen, på Norrmalm i Stockholm, mellom den svenske riksforstander Sten Sture d.e. og den danske kongen Christian I.

Unionsmotstanderne var ledet av Sten Sture d.e., som kjempet for at Sverige skulle tre ut av Kalmarunionen. Slaget ble hovedsakelig utkjempet med svensker på begge sider. Eldre nasjonalistisk historieskrivning fremstilte det som en svensk frigjøringskrig, der Danmark var hovedmotstanderen. Den hovedsakelige motsetningen var imidlertid ikke først og fremst nasjonal, den gjaldt snarere en kombinasjon av maktpolitiske og økonomiske interesser.[trenger referanse]

Den danske konge beleiret Stockholm med sin flåte og en hær bestående av tyskere, dansker og svensker, hovedsakelig svensk adel og bønder fra Uppland. Forhandlinger om en fredelig løsning pågikk, men ble avbrutt på Sten Stures initiativ, trolig da han med sin større hær av bondeoppbud fra større deler av det sentrale Sverige anså seg å ha større sjanse til å vinne fremgang ved en militær løsning.[1]

Torsdag 10. oktober 1471, kl. 11 på formiddagen, kom Sten og Nils Bosson Sture med sine ryttere og fotsoldater frem til det nåværende Hötorget i Stockholm. Sten Sture planla å fange danskenes Christian I i en knipetanglignende manøver. Han skulle angripe fra vest, Nils Sture fra øst, og Knut Posse fra Stadsholmen, som i dag går under navnet Gamla stan.

Skuddløsningen ble livlig. Blant annet ble Christian I truffet i ansiktet av en kule fra en hakebørse. Han mistet noen tenner og måtte trekke seg tilbake. Sluttkampene ble innledet da Nils Stures store avdeling kom fram fra skogen nord for åsen. Samtidig angrep Knut Posse fra Stadsholmen. Angrepet kom så plutselig at de danske troppene ved Sankta Klara kloster ble avskåret fra hovedstyrken, og kunne uskadeliggjøres. Kong Christian flyktet med restene av hæren til skipene på Käpplingen (i dag Blasieholmen). Mange danske druknet da svenskene ødela broen dit. Sten hadde dermed vunnet slaget. På slagmarken lå det store mengder falne og sårede.

Sankt Göran och draken i Storkyrkan, 2009

Minnet av slaget

[rediger | rediger kilde]

Sten Sture kom til å utnytte slaget i sin propaganda og lot spre fortellinger om slaget der han ble fremhevet som den store helt. Også under lang tid fremover kom seieren i slaget ved Brunkeberg å bli benyttet i den svensknasjonalistisk propaganda mot Kalmarunionen. Sten Sture lot til minne av seieren, som han tilskrev Sankt Georgs hjelp, oppføre skulpturen Sankt Göran och draken i Storkyrkan i Stockholm. Sten symboliseres i denne skulpturgruppen av en ridder som redder jomfruen Sverige fra den danske draken Christian.

En kopi i bronse finnes på Köpmanbrinken i Stockholm. Ytterligere en versjon av motivet finnes på taket til Stockholms stadshus.

Sten Sture døde i år 1503 og ble begravd i Strängnäs domkyrka.

Brunkebergstorg, i fortauet utenfor Riksbankens lokaler, finnes fem brønnlokkslignende medaljer som minner om slaget, utført av skulptøren Bo Andersson.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2015. Besøkt 20. april 2015.