Gustav Vasa
| Gustav Vasa Konge av Sverige | |||
|---|---|---|---|
 Kong Gustav I (portrett (1542) av Jacob Binck) | |||
| Født | 12. mai 1496 Lindholmens[1]  | ||
| Død | 29. september 1560 Tre Kronor slott[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark, politiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet[1] |
||
| Ektefelle | Katarina av Sachsen-Lauenburg Margareta Eriksdotter Leijonhufvud |
||
| Far | Erik Johansson Vasa[1] | ||
| Mor | Cecilia Månsdotter[1] |
||
| Søsken | Margareta Eriksdotter |
||
| Barn | Med Katarina av Sachsen-Lauenburg:
Med Margareta Eriksdotter Leijonhufvud: |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Gravlagt | Uppsala domkirke[1][2] |
||
| Annet navn | Gustav I | ||
| Regjeringstid | 1523–1560 (riksforstander fra 1521) | ||
| Forgjenger | Christian II | ||
| Etterfølger | Erik XIV | ||
| Valgspråk | Omnis potestas a Deo est («All makt er av Gud») | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Gustav Vasa (også kalt Gustav I, egentlig Gustav Eriksson;[a] sannsynligvis født 12. mai 1496,[b] død 29. september 1560) var konge av Sverige fra 6. juni 1523 til sin død i 1560. Gustav Vasa gjorde opprør mot Kalmarunionen, han avskaffet valgmonarkiet, og innførte arvelig rett til den svenske tronen. Han tilhørte huset Vasa, det første fyrstehuset som regjerte Sverige som et forent rike med arvelig suksesjon. Han gjennomførte politiske reformer som førte til et mer effektivt sentralstyre.
Gustav Vasa sies å være den som la grunnsteinen for nasjonalstaten Sverige. Den 6. juni 1523 ble han valgt til konge av riksdagen, og nettopp denne datoen er Sveriges nasjonaldag. I de senere tider – da spesielt fra og med slutten av 1800-tallet – har han blitt sett på som en landsfader, et nasjonalsymbol. Moderne historieforskning derimot, trekker ofte fram hans brutale metoder og propaganda for å vinne makt. Han ble kronet 12. januar 1528. Valgspråk: Omnis potestas a Deo est («All makt er av Gud»).
Blant de viktigste av Gustav Vasas kritikere var det særlig to: Berend von Melen som hadde vært troppefører for kongen, og Wulf Gyler som var kongens sekretær i 10 år, men falt i unåde og måtte flykte fra Sverige.
Gustav Vasa var gift tre ganger:
- Katarina av Sachsen-Lauenburg (24. september 1531 – 23. september 1535)
- Margareta Eriksdotter Leijonhufvud (1. oktober 1536 – 26. august 1551)
- Katarina Stenbock (22. august 1552 – 1560)
Han er gravlagt i Uppsala domkirke.[3]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ I sin samtid, før han ble konge var han kjent som Gustav Eriksson der Eriksson er et patronymikon snarere enn et etternavn. Etternavn var ikke i vanlig bruk i Sverige før på 1600-tallet og tillegget med hans slektsnavn er en senere konstruksjon.
- ^ Gustav Vasas gravmonument angir at han skulle ha vært født 1485, sønnen Karl IX anga fødselsåret hans til 1488. Søstersønnen Per Brahe anga fødselsåret til 1495, mens historieskriveren Erik Göransson Tegel angir fødselsåret til 1490. Både Per Brahe og Göran Tegel angir Kristi Himmelfartsdag 12. mai som hans fødselsdag og det stemmer med 1491 og 1496. C.G. Starbäck antok at 1491 var hans rette fødselsår, mens Geijer antok 1496, et årstall som i dag har blitt antatt å være det som stemmer best.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Gustav I», Svensk biografisk leksikon-ID 13315[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nordisk familjebok, 2nd edition», side(r) Column 656, bind 10 (Gossler - Harris)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Google Books - The strange story of false teeth
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Christian II |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Erik XIV |