Kronprinsesse Märthas kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kronprinsesse Märthas kirke
Norska kyrkan 2009.jpg
Eier Sjømannskirken
Område Stockholm kommune
Plassering Stockholm
Byggeår 1975
Arkitektur
Arkitekt Tore Moxness
TeknikkMur
ByggematerialeTeglstein
Kirkerommet
Plasser150, 250 med spisesal
Beliggenhet

Kronprinsesse Märthas kirke
59°19′0″N 18°5′3″E

Kronprinsesse Märthas kirke er en kirke i Stockholm, Sverige. Den ble bygd i 1975, og fungerer som menighetskirke for nordmenn bosatt i Stockholm og som «sjømannskirke». Kirken er ikke del av Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, men samarbeider med den. Kirken ble vigslet av biskop Kaare Støylen 19. desember 1976 i nærvær av kongehusene i Norge og Sverige

Historikk[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig var det flere tusen norske flyktninger i Stockholm, og man holdt derfor gudstjenester på norsk, med norske prester, hver søndag, men fra krigens slutt i 1945 og fram til 1953 ble det kun holdt norske gudstjenester på 17. mai. Fra 1953 begynte man igjen med jevnlige gudstjenester. Man holdt nå månedlige gudstjenester i Storkyrkans menighetslokaler med presten i sjømannskirken i Göteborg. Året etter ble det valgt et kirkeråd som blant andre hadde representanter fra ambassaden, konsulatet, Dameforeningen og norske foreninger som Det Norske Samfund. I 1954 ble det innen menigheten dannet en Dameforening som skulle arbeide for å stötte menigheten. Den eksisterer fortsatt 2018. I 1958 fikk menigheten juridisk status, og det ble ansatt en norsk prest i Stockholm og menigheten valgte menighetsråd etter norsk mønster. I de første årene var det i tillegg til de valgte medlemmene også medlemmer fra ambassaden, konsulatet og ulike norske foreninger i menighetsrådet.

I 1958 tok menigheten navnet «Den Norske Menighetskrets i Stockholm», i 1964 ble det endret til «Norsk Kirke i Stockholm» i 1984 til «Den Norske Kirke i Stockholm».

Allerede i 1953 hadde man ønsket en egen, norsk kirke, og i 1966 begynte pengeinnsamlingen. På 1960-tallet søkte man også etter kirketomt, og fikk i 1970 fire forslag, alle tomtene i bydelen Södermalm. Det ble søkt om at kirken skulle få de samme vilkårene som den svenske Margaretakyrkan som ble bygd i Oslo i 1925. Den norske menigheten ønsket å bygge på Stigeberget, og fikk tilatelsen og en festeavgift på én krone i året, det samme som den svenske menigheten i Oslo betalte.

En av de viktigste pådriverne i byggeprosessen var biskopen i Oslo Kaare Støylen. Han fikk gjennomført at et offer i norske kirken i forbindelse med kong Olav Vs 70-årsdag skulle gå til kirkebygging. Regjeringen gav 1,2 millioner kroner, og det ble samlet inn penger gjennom salg av «aksjebrev», kunstauksjoner og lignende.

Arkitekten Tore Moxness kom til Stockholm i 1929. Han hadde tegnet skisser av potensielle kirker som be lagt ved alle søknadene som ble sendt på 1960-tallet, og da man fikk tomt ble han bedt om å tegne kirken. Det er han som tegnet kirken som står, men han døde i september 1976, tre måneder før kirken var ferdig.

Statue av Kronprinsesse Märtha utenfor kirken. Statuen er laget av Kirsten Kokkin.

Grunnsteinen ble lagt ned 28. november 1975 av biskop Støylen. Med på gudstjenesten var også kong Olav V og kong Carl XVI Gustav. Selve byggingen startet i februar 1976, og 19. desember samme år ble kirken innviet med en stor gudstjeneste der det svenske kongeparet, Astrid, fru Ferner og Olav V var tilstede. Gudstjenesten ble ledet av Kaare Støylen. Siden det var begrenset plass i kirken holdt man i tillegg til gudstjenesten en fest i Stockholms rådhus for over 600 mennesker. Her deltok også Sølvguttene.[1]

SitatFor meg og hennes etterkommere var hun en solstråle som holdt meget lenger enn hun maktet å holde livet gående i seg selv. Det er mitt håp at kirken vil bli et levende og verdig minnesmerke til glede og oppmuntring, til trøst og hjelp, men først og fremst skal den være en bolig for vår Far i HimmelenSitat
Olav V i tale ved åpningen[2]

Da kirken stod ferdig, hadde den kostet 4,6 millioner SEK og menigheten hadde 1,3 millioner SEK i gjeld. Menigheten samlet inn en del penger selv, og i forbindelse med kong Olavs 75-årsdag i 1978 ble det solgt jubileumsmynter. Kongen delte overskuddet fra salget mellom Kronprinsesse Märthas minnefond, Kong Haakons kirke i København og Kronprinsesse Märthas kirke, og menigheten fikk med dette dekket gjelden samt penger til et driftsfond.[3]

Om navnevalget[rediger | rediger kilde]

Kronprinsesse Märtha var gift med kronprins Olav fram til hun døde i 1954. Hun var opprinnelig svensk prinsesse, datter av den svenske prins Carl og danske prinsesse Ingeborg. Hun ble svært populær i Norge, og var en brobygger mellom folk og kongehus og mot andre nasjoner.

Kirkebygget som bærer hennes navn er en del av det norske folks gave til kong Olav i forbindelse med hans 70-årsdag. Han gav høsten 1972 tillatelse til at kirken skulle få bære navn etter sin kone, og uttalte senere at «av alle de gaver som jeg fikk ved min 70-årsdag står ideen med Kronprinsesse Märthas Kirke i en særstilling»[4]

Utenfor kirken står det en statue av Kronprinsesse Märtha. Den er laget av Kirsten Kokkin og ble avduket av Märthas datter, prinsesse Astrid i 2008.[5]

Bruksrom[rediger | rediger kilde]

Kirkerommet.

Kirken har et kirkerom med plass til rundt 150 mennesker. Om man i tillegg tar i bruk den tilstøtende spisesalen, kan man få plass til rundt 250 mennesker i kirken. Dette rommet blir også brukt til konserter og lignende arrangementer.

Bygget har også kontorlokaler til staben, peisestue som blir brukt til menighetsaktiviteter, bibliotek, mosjonsrom som også blir brukt til utstillinger, et konferanserom som og kan brukes som kontor, badstu, en leilighet og en hybel. Det er også en sovesal med plass til rundt 25 mennesker.

Alle møbler og annet inventar ble kjøpt i Norge og skulle være mest mulig «norsk».[6]

Sakralt inventar[rediger | rediger kilde]

Alter og altertavlen som tidligere stod i en sjømannskirke i England.
Altertavlen

Altertavlen består av tre glassmalerier som viser Jesus på korset. På hver sin side av Jesus står det to personer, noe som skal være etter inspirasjon av slik korsfestelsen blir beskrevet i Johannesevangeliet.

Kunstneren bak altertavlen er ukjent, men glassmaleriene har en lenger historie enn kirken de nå står i. De ble opprinnelig laget til en norsk sjømannskirke i North Shields i England. Glassmaleriene stod i kirken da den ble innviet 21. desember 1868. Kirken ble lagt ned i 1967 og revet i 1973, og byarkitekten i North Shields fikk tatt vare på glassene. Disse ble videre gitt til Sjømannsmisjonen som gav dem i gave til kong Olav i 1973, med ønske om at de skulle stå i den nye kirken i Stockholm.[7]

Kunst og liturgiske gjenstander

Liturgisk utstyr som kirkesølv, messehagler, prekestolkleder, alterduk, kirkeklokker og lignende ble gitt i gave til kirken de første årene.

Det er også mye kunst, både i kirkerommet og i serveringsrommet. Av kunstnere som er representert er Einar Forseth som har laget bilder inne i kirkerommet og Finn Emanuel Olsen som har bilder i serveringsrommet. Lauritz Falk har malt et bilde som henger på prestekontoret.[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ranveig Brøske (red.), Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, Den Norske Kirke i Stockholm, 2001.
  • Håkon-Stein Korshavn. Mange bekker små. 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 9-21.
  2. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 21.
  3. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 23.
  4. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 9.
  5. ^ Årsberetning for Det kongelige hoff 2008 - lest 16. juni 2012.
  6. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 24.
  7. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 24-25.
  8. ^ Kronprinsesse Märthas kirke 25 år, side 25-28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]