Sommer-OL 2012

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De 30. olympiske sommerleker
Olympiastadion
Vertsby: London, Storbritannia
Deltakende nasjoner: 204
Deltakende utøvere: 10 768 (5 992 menn, 4 776 kvinner)
Konkurranser: 302
Idrettsgrener: 26
Åpningsseremoni: 27. juli 2012
Avslutningsseremoni: 12. august 2012
Åpnet av: Elisabeth II av Storbritannia
Edsavlegger utøver: Sarah Stevenson
Edsavlegger dommer: Miki Basi
Edsavlegger trener: Eric Farrell
Ildtenner(e):
  • Callum Airlie
  • Jordan Duckitt
  • Desiree Henry
  • Katie Kirk
  • Cameron MacRitchie
  • Aidan Reynolds
  • Adelle Tracey
  • Austin Playfoot [1]
Stadion: Olympiastadion
Sommer-OL 2012

Sommer-OL 2012, de 30. olympiske sommerleker, ble arrangert i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012.[2] Den første øvelsen, gruppespillet i kvinnenes fotballturnering, begynte 25. juli på Millennium Stadium i Cardiff, før åpningsseremonien den 27. juli.[3][4] Mer enn 10 000 utøvere fra 204 nasjonale olympiske komiteer deltok under lekene.[5]

Londons kandidatur ble frontet av den tidligere friidrettsutøveren Sebastian Coe og Londons daværende borgermester Ken Livingstone, og London ble valgt som vertsby den 6. juli 2005 under IOK-konferansen i Singapore. London ble med dette den første byen til å arrangere OL tre ganger,[6] etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948.[7][8]

Anleggsarbeidene i forkant av lekene innebar betydelige utbygginger, med ambisjoner om bærekraftig utvikling.[9] Et viktig anlegg var en ny 200 hektar stor olympisk park som ble bygget på et tidligere industriområde i Stratford i Øst-London.[10] Lekene benyttet seg også av arenaer som allerede eksisterte før søknaden.[11]

Under lekene ble Michael Phelps den mest dekorerte olympiske utøveren i historien etter å ha vunnet sin 22. medalje.[12] Saudi-Arabia, Qatar og Brunei sendte kvinnelige utøvere for første gang, slik at samtlige nasjoner nå har sendt kvinnelige utøvere til minst ett OL.[13] Kvinner fikk også for første gang delta i boksing, noe som gjorde at dette OL ble det første der hver eneste sport hadde kvinnelige deltakere.[14]

Norge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som også tok gull under Sommer-OL 2004,[15] og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nærme medalje, var blant annet Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.

Søknadsprosess[rediger | rediger kilde]

Et OL-banner på The Monument i London.

Ved innleveringsfristen for søknadene, 15. juli 2003, hadde ni byer sendt bud for å arrangere OL i 2012. Disse byene var Havanna, Istanbul, Leipzig, London, Madrid, Moskva, New York, Paris og Rio de Janeiro.[16]

Daværende ordfører i London Ken Livingstone sa at hans indre motivasjon for å initiere og drive lobbyvirksomhet for byens søknad, var å utvikle den østre delen av London, som var blitt forsømt i over tretti år.[17] Den 18. mai 2004 reduserte Den internasjonale olympiske komité (IOK) antall byer til fem etter en teknisk vurdering, med London, Madrid, Moskva, New York og Paris som gjenstående kandidater.[18]

Alle de fem byene leverte sin kandidatsøknad den 19. november 2004, og ble besøkt av IOKs inspeksjonsgruppe i løpet av februar og mars 2005. Paris-budet led flere tilbakeslag under IOKs besøk: en rekke streiker og demonstrasjoner, samt en rapport som kom frem til at Guy Drut, et av de viktigste medlemmene i Paris' team, ville bli anklaget for korrupsjon.[19]

Den 6. juni 2005 utga IOK sine evalueringsrapporter for de fem søkerbyene. Selv om disse rapportene ikke inneholdt noen poeng eller rangeringer, ble evalueringsrapporten for Paris betraktet som den mest positive, tett fulgt av London, men også New York og Madrid fikk veldig positive evalueringsrapporter.[20]

Gjennom hele prosessen ble Paris allment sett på som favoritt til å vinne nominasjonen, spesielt siden dette var byens tredje bud i nyere historie. Opprinnelig ble London sett på som langt bak Paris, men dette gapet ble mindre med utnevnelsen av Sebastian Coe som ny sjef for organisasjonskomiteen (LOGOC) i mai 2004, og i slutten av august 2004 begynte noen rapporter å spå en tett kamp mellom de to byene.[21] I den siste oppkjøringen til den 117. IOC-konferansen i Singapore ble det en tøff innspurtskamp mellom Paris og London, og den 1. juli 2005 svarte Jacques Rogge på spørsmål om hvem vinneren ville bli, at: «Jeg kan ikke forutsi det, siden jeg ikke vet hvordan IOK-medlemmer vil stemme, men min magefølelse sier meg at det vil bli svært tett. Kanskje det vil bli en forskjell i stemmegivingen på under ti stemmer, eller kanskje mindre». [22]

Den 6. juli 2005 ble det endelige valget annonsert. Moskva var den første byen til å bli eliminert, fulgt av New York og Madrid. Ved utgangen av avstemningens fjerde runde vant London retten til å bli vertskap for Sommer-OL 2012 med 54 stemmer, fire flere enn Paris.[23][24] Feiringen i London ble kortvarig og ble overskygget av terrorangrepet på Londons transportsystem mindre enn 24 timer etter kunngjøringen.[25]

Stemmegivningen for Sommer-OL 2012
By NOK Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4
London Storbritannia Storbritannia 22 27 39 54
Paris Frankrike Frankrike 21 25 33 50
Madrid Spania Spania 20 32 31
New York USA USA 19 16
Moskva Russland Russland 15

Organisering[rediger | rediger kilde]

Etter tildelingen[rediger | rediger kilde]

London organisasjonskomité for OL (LOCOG) ble opprettet for å overvåke planleggingen av lekene etter at de vant tildelingen, og holdt sitt første styremøte den 3. oktober 2005.[26] Utvalget, ledet av Lord Coe, var ansvarlige for å implementere og gjennomføre lekene, [26], mens Olympic Delivery Authority (ODA), som ble opprettet i april 2006, hadde ansvaret for byggingen av arenaer og infrastrukturen i London.[27]

Government Olympic Executive (GOE), en enhet innen avdeling for kultur-, media- og sports-departementet, var regjeringens organ for koordineringen av OL. GOE rapporterte gjennom departementets faste sekretær til Jeremy Hunt, som var OL-minister. De fokuserte på kontroll av lekene, programmet til lekene, samt for etterbruken. Organisasjonen var også ansvarlig for tilsyn av 9,3 milliarder £ som kom fra offentlig støtte.[28]

I august 2011 oppsto det sikkerhetsbekymringer på grunn av opptøyene i England den måneden,[29] og noen få land uttrykte frykt over sikkerheten til lekene,[30] på tross av IOKs forsikring om at opptøyene ikke ville påvirke OL.[31]

IOK fullførte sitt tiende og siste besøk til London i mars 2012. De konkluderte med at «London er klar til å arrangere verden i sommer».[32]

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Kostnadene for å arrangere lekene var separert fra kostnadene for å bygge nye arenaer og infrastruktur. Selve arrangeringen var privatfinansiert, mens utbyggingen av arenaene ble finansiert via det offentlige.

Det originale budsjettet for lekene var 2,4 millioner pund, men dette ble senere firedoblet opp til ca. 9,3 millioner pund.[33] De reviderte tallene ble annonsert til Underhuset den 15. mars 2007 av Tessa Jowell. Tallene i 2007 var:

  • Arenaer og infrastruktur  – 5,3 millioner pund
  • Finansiering til toppidrett – 400 millioner pund
  • Sikkerhet – 600 millioner pund
  • Utvikling av Lower Lea Valley – 1,7 millioner pund
  • Fond – 2,7 millioner pund
  • MVA – 800 millioner pund

Transport[rediger | rediger kilde]

Et «Javelin»-tog

Londons kollektivtransport var en del av budet som scoret dårlig i IOKs første evaluering, men organisasjonskomiteen følte likevel at forbedringene de gjorde var gode nok.[34] Transport for London (TfL) gjennomførte en rekke forbedringer i forberedelsene til 2012, herunder utvidelse av London Overgrounds East London-linjen, oppgraderinger av Docklands Light Railway og North London Line,[35] samt kjøp av et nytt «Javelin»-høyhastighetstog.[36][37] I tillegg ble plattformene på Stratford stasjon midlertidig hevet for å passe til Javelin-togene.[38] Ifølge Network Rail ville 4000 tog kjøre under lekene, og med lengre tog enn til vanlig.[39]

TfL foreslo også bygging av en taubane til 25 millioner pund over Themsen, kalt «Emirates Air Line», for å koble sammen arenaene som skulle brukes under OL.[40] Den sto ferdig like før lekene startet, og krysser elva mellom Greenwich Peninsula og Royal Docks, for å kutte reisetiden mellom O2 Arena og Excel Arena. Under OL gikk den hvert 30. sekund og tok dermed opptil 2500 passasjerer i timen.[41]

Den opprinnelige planen var at 80 % av utøverne skulle ha mindre enn 20 minutter transporttid til sin øvelse,[42] og 93% av dem mindre enn 30 minutter reisetid.[43] Den olympiske parken skulle ha totalt ti separate toglinjer, noe som gjorde at den kunne ta opptil 240 000 passasjerer per time.[44] I tillegg planla LOCOG at 90 % av arenaene skulle ha tre eller mer typer offentlig transportmidler tilgjengelig.[43]

De olympiske ringene på bakken i eget kjørefelt

Olympic Route Network var av TfL opprettet som en veiforbindelse mellom alle de olympiske arenaene som lå innenfor London. Mange av disse veiene inneholdt også spesielle «OL-felter» som var merket med de olympiske ringene og som var reservert for bruk av OL-utøvere, funksjonærer og andre VIP-er under lekene.[45][46] Opprettelsen av disse kjørefeltene i midten av juli førte til forvirring fra pendlere, som feilaktig trodde at de olympiske restriksjonene allerede hadde tatt effekt (de skulle tre i kraft 27. juli). A4 opplevde trafikkorker på grunn av sjåfører som unngikk disse, og likeledes på en del av Southampton Row, der de eneste veiene som var tilgjengelige i én retning, var de olympiske kjørefeltene og kollektivfeltet.[47]

Det ble også uttrykt bekymringer med tanke på logistikken av tilskuere som skulle reise til øvelsene utenfor London. Spesielt seileøvelsene ved Portland hadde ingen direkte forbindelser til motorveier, og de lokale veiene var overbelastet av turisttrafikk om sommeren.[48] Det ble imidlertid bygget en avlastningsvei til 77 millioner pund som åpnet i 2011 og binder sammen Weymouth og Dorchester.[49][50]

TfL opprettet en kampanje og nettside, «Get Ahead of the Games», for å bidra til å gi informasjon knyttet til transport under OL og paralympics. Gjennom kampanjen oppfordret TfL også til bruk av sykkel som transportmiddel under lekene,[51] til tross for at noen innbyggere protesterte og hevdet at det ville bli farligere å sykle i London på grunn av OL-feltene.[46]

Frivillige[rediger | rediger kilde]

Ubetalte frivillige kjent som «Games Makers» utførte en rekke oppgaver før og under lekene. [52]

Et mål på 70 000 frivillige ble satt så tidlig som 2004[53], og da rekrutteringen fant sted i 2010 var det blitt mottatt over 240 000 søknader.[54] Sebastian Coe sa i februar 2012 at: «Våre frivillige vil bidra med totalt åtte millioner timer frivillig arbeid under lekene, og OL kunne rett og slett ikke kunnet finne sted uten dem».[55]

Billetter[rediger | rediger kilde]

Arrangørene anslo at det var rundt 8 millioner tilgjengelige billetter tilgjengelige til OL og 1,5 millioner paralympiske leker, og målet til LOCOG var å selge billetter for totalt 400 millioner pund. Det var også noen gratisøvelser som for eksempel maraton, triatlon og landeveissykling,[56] men for første gang i historien ble seileøvelsene billettert.[57] Til slutt ble det solgt mer enn 7 000 000 billetter.[58]

I Storbritannia varierte billettprisene fra 20 pund for mange arrangementer til 2000 pund for de dyreste plassene ved åpningsseremonien. Det ble gitt gratis billetter til militært personell, og barn ble invitert til å vinne billetter.[59] Også de overlevende og de pårørende fra terrorangrepet i London 7. juli 2005 fikk gratis billetter.[60] I begynnelsen søkte folk om billetter via en nettside fra 15. mars 2011 til 26. april 2011, og det var en enorm etterspørsel, med over tre ganger så mange forespørsler som billetter tilgjengelig.[61][62] Over halvparten av dem som søkte, fikk billetter, men prosessen ble viden kritisert, siden mer enn 50 % av billettene gikk via trekning,[63] og en stor andel av søkerne ikke fikk billett.[64]

Den 11. mai 2012 gikk ca. én million gjenværende billetter på salg.[65] På dette tidspunktet var det omtrent 1,7 millioner tilgjengelige billetter for fotball og 600 000 for andre idretter (deriblant bueskyting, landhockey, judo, boksing og volleyball). Selv om det var tekniske problemer med systemet, ble alle billettene solgt før klokken 8 den første dagen.[66]

Under lekene ble det klaget på at selv om tusenvis av mennesker ikke fikk billett til øvelsene de ville, var det forsatt tomme seter på enkelte øvelser. Spekulasjoner gikk blant annet på at dette kunne ha å gjøre med at sponsorerne ikke brukte alle sine tildelte billetter.[58]

Nedtelling[rediger | rediger kilde]

Under avslutningsseremonien for Sommer-OL 2008 ble det olympiske flagget formelt overlevert fra ordføreren i Beijing til borgermesteren i London,[67] og en måned senere ble det olympiske og paralympiske flagget heiset utenfor London City Hall.[68]

Nedtellingsklokke på Trafalgar Square

En digital klokke som ble montert på Trafalgar Square den 14. mars 2011, viste antall dager, timer og minutter til åpningsseremonien.[69] Klokken opplevd en teknisk svikt allerede under ett døgn etter at den ble satt opp, slik at den «sto stille» og viste «500 (dager) 7 (timer) 06 (minutter) 56 (sekunder) igjen», men ble imidlertid raskt reparert.[70] Nedtellingen begynte samme dag som tenningen av den olympiske ild i antikkens Olympia i Hellas.[71]

Markedsføring[rediger | rediger kilde]

En salgskiosk under verdensserien i sandvolleyball i 2011

[rediger | rediger kilde]

Det ble designet to logoer til OL; en til søknadsprosessen, designet av Kino Design, og en annen for selve lekene. Førstnevnte var et bånd med blå, gule, svarte, grønne og røde striper gjennom teksten «LONDON 2012». Sistnevnte, som var utformet av Wolff Olins, ble offentliggjort 4. juni 2007 og hadde en kostnad på 400 000 pund.[72] Den siste logoen var en representasjon av tallet «2012», med de olympiske ringene integrert i nulltallet.[73]

Den offentlige reaksjonen på logoen som ble målt ved en avstemning på BBCs nettside, var stort sett negativ og mer enn 80% av stemmene ga logoen lavest mulig poeng.[74] Flere aviser kjørte sine egne logokonkurranser og viste alternative logoer fra sine lesere. Også flere skribenter fra nyhetsmedia kritiserte logoen.

Dette var første gang den samme logoen ble brukt til både de olympiske og paralympiske leker.[75]

Maskoter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wenlock og Mandeville

Wenlock and Mandeville

De offisielle maskotene for Sommer-OL 2012 og de paralympiske leker ble avduket 19. mai 2010;[76] dette var andre gang (etter Vancouver 2010) at både de olympiske og paralympiske maskotene ble avduket samtidig. Maskotene, som het Wenlock og Mandeville, var animasjoner som viser to dråper stål fra et stålverk i Bolton.[76] De ble oppkalt Much Wenlock, en by i Shropshire, som arrangerte en forløper for dagens OL, og Stoke Mandeville, en landsby i Buckinghamshire hvor en forløper til de paralympiske leker ble arrangert for første gang.[76] Forfatteren Michael Morpurgo skrev konseptet til maskotene, og det ble også produsert en animasjon til dem.[77]

Chariots of Fire[rediger | rediger kilde]

Filmen «Chariots of Fire» fra 1981, som vant Oscar og viser britisk suksess under friidrett under Sommer-OL 1924, var et gjennomgangstema i kampanjene for lekene. Blant annet ble filmens lydspor spilt under nyttårsfeiringen i London i 2012.[78]

En ny digital versjon av filmen gikk i 2012 på over 100 kinoer over hele Storbritannia,[79] og en versjon ble spilt på teater i London fra 9. mai 2012 til 5. januar 2013.[80] Soundtracket fra filmen ble fremført under lekenes åpningsseremoni av London Symphony Orchestra, dirigert av Simon Rattle. Fremføringen inneholdt også et nummer av komikeren Rowan Atkinson, samt starten av den nevnte filmen.[81] Lydsporet ble i tillegg spilt under hver medaljeseremoni under lekene.[82]

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arenaer under Sommer-OL 2012

Olympiastadion i juni 2011

Sommer-OL 2012 benyttet en blanding av nye, eksisterende og historiske anlegg, i tillegg til noen midlertidige anlegg på kjente steder som Hyde Park og Horse Guards Parade. Noen av de nye anleggene vil bli gjenbrukt i samme form som under OL, mens andre ble endret eller flyttet.[83]

De fleste arenaene befant seg i tre soner innenfor Stor-London: en OL-sone, en sone ved Themsen og en sentral sone. I tillegg til disse var det arenaer som av nødvendighet befant seg utenfor London, for eksempel Weymouth and Portland National Sailing AcademyIsle of Portland i Dorset (ca. 200 km sørvest for London), som var arena for seiling. Fotballturneringen ble avholdt på flere stadioner rundt om i Storbritannia: i Coventry, Cardiff, Newcastle, Manchester og Glasgow.[84] Arbeidet med arenaene startet i desember 2006, da en idrettshall i Eton Manor ble revet, [85] og det siste anlegget – utøvernes deltagerlandsby i Portland, ble ferdigstilt i september 2011.[86]

Planene for den 200 hektar store olympiske parken ble kunngjort i november 2004.[87] Områdeplanen ble vedtatt i september 2004 av Tower Hamlets, Newham, Hackney og Waltham Forest.[88] Utbyggingen av området for å bygge den olympiske parken krevde ekspropriasjon av eiendom. London Development Agency (LDA) og London and Continental Railways (LCR) hadde en tvist om dette i november 2005, da LCR anklaget LDA for å ødelegge utviklingen i området.

Olympic Park, London, 16 April 2012 (2).jpg
Olympiaparken i 2012

Det var noen problemer knyttet til at de opprinnelige arenaene ikke ble utfordrende nok eller at de ble for dyre. Både landeveissyklingen og terrengsyklingen ble ansett av UCI for å være for enkle, så de ble flyttet til andre steder.[89][90] Maratonløypen ble også flyttet til The Mall, siden det ville skape store trafikkproblemer hvis man stengte Tower Bridge.[91] North Greenwich Arena 2, som egentlig skulle være arena for badminton og rytmisk gymnastikk, ble for dyr, og disse øvelsene ble flyttet til Wembley Arena.[92][93][94][95]

Det ble avholdt en rekke mesterskap i London i 2011 og 2012 som prøve-OL, blant annet Wimbledon-turneringen 2012. Andre øvelser fikk også sine prøve-OL, som gikk under navnet «London Prepares».[96]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Sikkerheten under OL ble ledet av politiet, med 10 000 tilgjengelige tjenestemenn, støttet av 13 500 medlemmer av Storbritannias forsvar. Sjø- og luftstridskrefter, herunder skip som lå i Themsen, Eurofighters og bakke-til-luft missiler, ble også utplassert. Kostnadene for sikkerheten økte fra budsjetterte 282 millioner pund til 553 millioner, og var den største sikkerhetoperasjonen i Storbritannia på flere tiår; blant annet var disse 13 500 personene fra forsvaret mer enn det Storbritannia har utplassert i Afghanistan-krigen.[97] London-politiet og Royal Marines utførte sikkerhetsøvelser som forberedelse til OL den 19. januar 2012, med 50 marine politioffiserer i RIB-er og utrykningsbåter, sammen med opptil 100 militære og et helikopter.[98]

Forsvarsdepartementet delte ut løpesedler til innbyggerne i Lexington-bygningen i Bow, der det ble annonsert at et missilsystem kom til å bli stasjonert på toppen av vanntårnet, [99][100] noe som bekymret byens innbyggere.[99][100]

Medaljer[rediger | rediger kilde]

Mo Farah og Usain Bolt

Det ble produsert omtrent 4 700[101] olympiske medaljer av Royal Mint i Llantrisant til OL.[102] Medaljene ble designet av David Watkins (OL) og Lin Cheung (paralympics).[103] 99 % av gullet, sølvet og kobberet ble donert av Rio Tinto fra en gruve i Salt Lake County i USA,[104] mens den resterende 1 % kom fra en gruve i Mongolia.[105] Hver medalje veide 375–400 gram, hadde en diameter på 85 milimeter og var 7 millimeter tykk, med sporten og disiplinen inngravert på kanten.[106] Forsiden var tradisjonell, og viste den greske seiersgudinnen Nike som steg opp fra Panathinaiko stadion, hvor de første moderne olympiske leker ble avholdt i 1896, med Parthenon i bakgrunnen. På baksiden hadde den lekenes logo, Themsen og en rekke linjer som representerte «en energi av idrettsutøvere og følelsen av å holde sammen».[107] Medaljene ble transportert til hvelvene i Tower of London den 2. juli 2012 for oppbevaring frem til lekene begynte.[106]

Hver gullmedalje ble laget med opp til 92,5 prosent sølv og 1,34 prosent gull, mens resten var av kobber. Sølvmedaljen inneholdt opp til 92,5 prosent sølv, med det resterende av kobber, mens bronsemedaljen hadde en kobberandel på opp til 97 prosent, 2,5 prosent sink og 0,5 prosent tinn.[108] Verdien av materialene i medaljene var ca. 410 pund for gull, 210 pund for sølv og 3 pund for bronse.[109][110]

Fakkelstafett[rediger | rediger kilde]

Fakkelen til OL 2012

Fakkelstafetten til lekene foregikk fra 19. mai til 27. juli 2012. Planene for stafetten ble utviklet i 2010 og 2011, og fakkelbærerne ble annonsert den 18. mai 2011.[111] OL-flammen, som ble tent i Hellas på stafetens første dag, ankom Storbritannia med «flight BA2012» den 18. mai 2012.[112] Stafetten varte i 70 dager, med 66 kvelder med feiring, seks øybesøk og rundt 8000 mennesker som bar fakkelen en samlet strekning på om lag 12 800 km, med start fra Land's End i Cornwall.[113]

Ulikt fakkelstafetten til Sommer-OL 2008 gikk stafetten kun i Storbritannia, med unntak av en dag da den besøkte Dublin den 6. juni.[114] Stafetten hadde fokus på kulturminner, steder og arenaer med sportslig betydning, viktige sportsarrangementer, skoler som var registrert i «Get Set School Network», grønne områder og biologisk mangfold.[115]

Dumfries and Galloway var den eneste regionen i Storbtiannia som hadde fakkelen på besøk to ganger. Til slutt ankom fakkelen Olympiastadion, der en gruppe unge idrettsutøvere som var nominert av gamle OL-helter, løp med fakkelen for å tenne ilden. Disse siste fakkelbærerne var Callum Airlie, Jordan Duckitt, Desiree Henry, Katie Kirk, Cameron MacRitchie, Aidan Reynolds, og Adelle Tracey. Sammen tente hver av dem et kronblad som spredte flammen til 204 kronblader i cauldron, som representerte alle deltakerlandene.[116]

Kalender[rediger | rediger kilde]

Den endelige kalenderen ble publisert den 15. februar 2011.[117]

ÅS Åpningsseremoni Kvalifisering 1 Finaler AS Avslutningsseremoni
Juli/august 25.
Ons
26.
Tors
27.
Fre
28.
Lør
29.
Søn
30.
Man
31.
Tirs
1.
Ons
2.
Tor
3.
Fre
4.
Lør
5.
Søn
6.
Man
7.
Tirs
8.
Ons
9.
Tors
10.
Fre
11.
Lør
12.
Søn
Tot.
De olympiske ringer Seremonier ÅS AS
Badminton Badminton 1 2 2 5
Basketball Basketball 1 1 2
Boksing Boksing 3 5 5 13
Bordtennis Bordtennis 1 1 1 1 4
Bryting Bryting 2 3 2 2 2 2 3 2 18
Bueskyting Bueskyting 1 1 1 1 4
Fekting Fekting 1 1 1 1 2 1 1 1 1 10
Fotball Fotball 1 1 2
Friidrett Friidrett 2 5 7 5 4 4 5 6 8 1 47
Hestesport Hestesport 2 1 1 2 6
Håndball Håndball 1 1 2
Judo Judo 2 2 2 2 2 2 2 14
Landhockey Landhockey 1 1 2
Moderne femkamp Moderne femkamp 1 1 2
Padling Padling 1 1 2 4 4 4 16
Roing Roing 3 3 4 4 14
Seiling Seiling 2 2 2 1 1 1 1 10
Skyting Skyting 2 2 1 1 1 1 2 2 1 2 15
Svømming Svømming 4 4 4 4 4 4 4 4 1 1 34
Stup Stuping 1 1 1 1 1 1 1 1 8
Sykling Sykling 1 1 2 2 2 1 1 1 3 2 1 1 18
Synkronsvømming Synkronsvømming 1 1 2
Taekwondo Taekwondo 2 2 2 2 8
Tennis Tennis 2 3 5
Triathlon Triatlon 1 1 2
Turn Turn 1 1 1 1 1 1 3 3 4 1 1 18
Vannpolo Vannpolo 1 1 2
Vektløfting Vektløfting 1 2 2 2 2 2 1 1 1 1 15
Volleyball Volleyball 1 1 1 1 4
Totalt 12 14 12 15 20 18 22 25 23 18 21 17 22 16 32 15 302
Juli/august 25.
Ons
26.
Tors
27.
Fre
28.
Lør
29.
Søn
30.
Man
31.
Tirs
1.
Ons
2.
Tors
3.
Fre
4.
Lør
5.
Søn
6.
Man
7.
Tirs
8.
Ons
9.
Tors
10.
Fre
11.
Lør
12.
Søn
Tot.

Lekene[rediger | rediger kilde]

Åpningsseremoni[rediger | rediger kilde]

Fyrverkeri under åpningsseremonien

Åpningsseremonien ble holdt den 27. juli og ble kalt «Isles of Wonder».[118] Den Oscarvinnende regissøren Danny Boyle var regissør med musikalsk ansvarlig i Rick Smith i bandet Underworld.[119]

Lekene ble offisielt åpnet av Elisabeth II av Storbritannia, sammen med Philip, hertug av Edinburgh.[120] Det var den andre OL som dronningen hadde åpnet, den første i 1976 i Montreal.

Seremonien varte i 3 timer og inneholdt blant annet en kortfilm med dronningen og Daniel Craig som James Bond, [121] og en opptreden av Rowan Atkinson som Mr. Bean.

De musikalske gjestene var blant andre Dame Evelyn Glennie, Mike Oldfield, London Symphony Orchestra, Dizzee Rascal, Arctic Monkeys og Sir Paul McCartney, som fremførte «Hey Jude» som siste nummer.[122][123]

Seremonien ble overført direkte på BBC One og hadde over 27 millioner seere i Storbritannia, noe som er om lag halvparten av innbyggerne i landet.[124]

Grener[rediger | rediger kilde]

For første gang fikk kvinner delta i boksing, med 36 utøvere i tre forskjellige vektklasser. På grunn av det britiske våpenlovverket måtte det gis en spesiell dispensasjon for å arrangere skyteøvelsene. [125][126]. Mixed tennis var på det olympiske programmet for første gang siden 1924 [127].

Londons søknad omfattet 28 idretter, på linje med andre nylige sommer-OL, men IOK stemte for å droppe baseball og softball fra lekene i 2012, bare to dager etter at de valgte London som vertsby. Avgjørelsen ble anket, men IOK valgte likevel å droppe idrettene, noe som gjorde at Sommer-OL 2008 ble siste gang det ble konkurrert i softball og baseball i OL.[128] Etter beslutningen om å droppe de to idrettene holdt IOK en avstemning om hvorvidt de skulle erstatte dem. Idrettene som var aktuelle for å komme inn på programmet var karate, squash, golf, rulleskøyter og sjumannsrugby. Karate og squash var de som kom lengst i avstemmingen, men fikk ikke nok stemmer til å oppnå to tredjedels flertall.[128]

Selv om demostrasjonssporter ble droppet etter Sommer-OL 1992,[129] kan man arrangere turneringer for ikke-olympiske idretter under lekene, for eksempel wushu-turneringen under Sommer-OL 2008.[130] Det ble gjort forsøk på å arrangere cricket,[130] og nettball-turneringer[131] parallelt med lekene, men ingen av turneringene var vellykket.

De idrettsgrenene (antall øvelser i parentes) det ble konkurrert i var:

Avslutningsseremoni[rediger | rediger kilde]

Avslutningsseremonien ble holdt den 12. august og inneholdt blant annet mye flashbacks til britisk musikk med The Who som siste fremfører. Seremonien inkluderte også den tradisjonelle overrekkingen av det olympiske flagg fra Boris Johnson, borgermesteren i London, til Eduardo Paes, borgermesteren i Rio de Janeiro, vertsbyen til Sommer-OL 2016.[132]

Deltagelse[rediger | rediger kilde]

Deltakernasjoner[rediger | rediger kilde]

Rundt 10 700 utøvere fra 204 nasjonale olympiske komiteer (NOK) deltok i lekene,[5] noe som gjorde dem til det største multisportsarrangementet i Storbritannias historie etter Sommer-OL 1948 i London og Samveldelekene i 2002 i Manchester.[133]

Tre utøvere fra De nederlandske antiller, som IOK ikke lenger anerkjente fra og med juli 2011, samt en utøver fra Sør-Sudan som ikke hadde en anerkjent olympisk komité deltok som individuelle deltakere, og konkurrerte under det olympiske flagg.[134]

Lagstørrelser

██ 300+

██ 100-299

██ 30-99

██ 10-29

██ 4-9

██ 1-3

Medaljestatistikk[rediger | rediger kilde]

Medaljetabell[rediger | rediger kilde]

De olympiske ringer
Medaljer – Sommer-OL 2012 London
De olympiske ringer
 Nr.  Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 USA USA (USA) 46 29 29 104
2 Kina Kina (CHN) 38 27 23 88
3 Storbritannia Storbritannia (GBR) 29 17 19 65
4 Russland Russland (RUS) 24 26 32 82
5 Sør-Korea Sør-Korea (KOR) 13 8 7 28
6 Tyskland Tyskland (GER) 11 19 14 44
7 Frankrike Frankrike (FRA) 11 11 12 34
8 Italia Italia (ITA) 8 9 11 28
9 Ungarn Ungarn (HUN) 8 4 6 18
10 Australia Australia (AUS) 7 16 12 35
35 Norge Norge (NOR) 2 1 1 4

Norske medaljer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norge under Sommer-OL 2012

Norge Norge under Sommer-OL 2012 i London[177] De olympiske ringer
Medaljer Utøver Sport Øvelse
Gull Eirik Verås Larsen Padling Padling K1 1000 m
Gull Ida Alstad
Karoline Dyhre Breivang
Marit Malm Frafjord
Kari Aalvik Grimsbø
Katrine Lunde Haraldsen
Camilla Herrem
Kari Mette Johansen
Linn-Kristin Riegelhuth Koren
Amanda Kurtovic
Kristine Lunde-Borgersen
Heidi Løke
Tonje Nøstvold
Gøril Snorroeggen
Linn Jørum Sulland
Håndball Håndball Kvinner
Sølv Bartosz Piasecki Fekting Fekting Kårde
Bronse Alexander Kristoff Sykling Sykling Landeveisritt

Kringkasting[rediger | rediger kilde]

Hovedkringasteren til Sommer-OL 2012 var Olympic Broadcasting Services (OBS), et byrå innenfor IOK. OBS brukte sine egne kameraer, og crew fra andre olympiske kringkastere for å dekke lekene. Video og lyd ble så solgt til andre kringkastere som lagde sine egne presentasjoner med egne kommentatorer. OBS brukte for tiende OL på rad Panasonics teknologier. Det offisielle materialet ble produsert og distribuert fra International Broadcast Centre i 1080/50i High-Definition (HD)-format, og Panasonic annonserte før lekene at «DVCPRO HD» ville bli det offisielle opptaksformatet, og at de skulle bruke P2-HD skuldermonterte videokameraer.[178]

IOK ønsket at kringkastingen skulle nå et så globalt publikum som mulig, og lekene ble dekt av flere nasjonale og regionale kringkastere. I Storbritannia dekte BBC OL og Channel 4 de paralympiske leker, og BBC hadde et mål om å vise alle 5 000 timene av lekene.[179]

Den amerikanske kringkasteren NBC stod for halvparten av mediainntektene til IOK, [180] men flere tusen amerikanere brukte heller BBC via proxyservere eller VPN.[181] Selv om det ellers var høye seertall for NBC, fikk de kritikk for dekningen, blant annet fordi ikke alt ble vist.[182][183]

I Norge hadde NRK OL-rettighetene for hittil siste gang,[184] og sendte totalt 750 timer på TV og 1500 timer på nett.[185] Kanalen hadde relativt høye seertall, og hadde hele 864 000 seere i snitt på åpningsseremonien.[186]

Grønn politikk[rediger | rediger kilde]

LOCOG hadde stort fokus før lekene på at OL skulle bli så miljøvennlig som mulig. Blant annet ble lokale vannveier og elvebredder styrket som en del av prosessen.[187]

Det var også fokus på fornybar energi under OL, og det var opprinnelig planlagt at 20 % av energien for den olympiske parken skulle komme fra fornybare teknologier, men dette ble senket til 9 % i 2011.[188] Forslag som kom for å møte det opprinnelige målet, var blant annet vindturbiner og vannkraftgeneratorer i Themsen, men disse planene ble vraket av sikkerhetsmessige årsaker.[189] Fokuset ble siden flyttet til å installere solcellepaneler på enkelte bygninger, og gi mulighet til kildesortering.

Diskvalifiseringer og doping[rediger | rediger kilde]

I selve lekene var kanskje den største kontroversen at åtte deltakere i kvinnenes singelturnering i badminton ble diskvalifisert på grunn av at de ikke «gjorde sitt beste», fordi de prøvde å tape kamper i gruppespillet for å få dårligere motstand i sluttspillet.[190][191]

Før lekene ble det annonsert at halvparten av utøverne ville bli dopingtestet, og 150 labteknikere stod klare for å analysere over 6000 prøver mellom starten på OL og slutten på de paralympiske leker.[192] Også hver eneste gullvinner ble testet, og det olympiske laboratoriet testet opp til 400 prøver hver dag, for over 240 forbudte stoffer.[192]

Den albanske vektløfteren Hysen Pulaku var den første utøveren som testet positivt, på stanozolol.[193] Turneren Luiza Galiulina[194] og friidettsutøveren Tameka Williams ble også suspendert før de skulle delta.[195] Nadzeya Ostapchuk var den første utøveren som ble fratatt medalje, siden hun testet positivt på metenolon. Valerie Adams ble derfor tildelt gullet i kvinnenes kulestøt.[196]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cauldron moved into position in Olympic Stadium». London 2012 Olympic and Paralympic Organizing Committee. 30. juli 2012. 
  2. ^ «International Olympic Committee – London 2012». IOC. Arkivert fra originalen 1. august 2008. Besøkt 3. august 2008. 
  3. ^ «London 2012». International Olympic Committee. Arkivert fra originalen 1. august 2008. Besøkt 3. august 2008. 
  4. ^ «Olympics schedule and results – Wednesday 25 July». BBC Sport. 
  5. ^ a b «Olympics – Countries». BBC Sport. Besøkt 19. juli 2012. «From the 27th of July 2012 – 204 countries will send more than 10,000 athletes to compete in 300 events» 
  6. ^ «Coe promises Olympics to remember». BBC Sport. 6. juli 2005. Besøkt 3. august 2008. 
  7. ^ «London's first Olympics». BBC Sport. 26. april 2008. Besøkt 3. august 2008. 
  8. ^ «The 1948 London Olympics Gallery». BBC History. Arkivert fra originalen 18. juli 2008. Besøkt 3. august 2008. 
  9. ^ «Building a sustainable Games». London 2012. Arkivert fra originalen 18. oktober 2009. Besøkt 2. oktober 2009. 
  10. ^ «Newham London: The Olympic Park». London Borough of Newham. Besøkt 1. april 2012. 
  11. ^ «Response to the questionnaire for cities applying to become Candidate cities to host the Games of the XXX Olympiad and the Paralympic Games in 2012». London 2012. Besøkt 29. juli 2012. 
  12. ^ McCrae, Donald (1. august 2012). «Michael Phelps becomes the greatest Olympian». The Guardian (London). s. 1. Besøkt 11. august 2012. 
  13. ^ Magnay, Jacquelin (11. august 2012). «London 2012 Olympics diary: three countries have failed to send any female athletes». The Daily Telegraph (London). Besøkt 14. august 2012. 
  14. ^ «London 2012 international digest — Day Six». BBC Sport. 2. august 2012. Besøkt 11. august 2012. 
  15. ^ «‘Kayak king’ paddled to gold». Views and News from Norway. 8. august 2012. Besøkt 10. september 2012. 
  16. ^ «Olympic bids: The rivals». BBC Sport. 15. juli 2003. Besøkt 3. august 2008. 
  17. ^ «Mayor Ken in Olympics bid revelation». Metro.co.uk. 14. oktober 2011. Besøkt 8. juni 2012. 
  18. ^ «London bid team delighted». BBC Sport. 18. mai 2004. Besøkt 3. august 2008. 
  19. ^ «Day One Of Paris 2012 Inspection By IOC». GamesBids. Besøkt 9. mars 2005. 
  20. ^ «Paris, London and New York Get Glowing IOC Reports». GamesBids. Besøkt 6. juni 2005. 
  21. ^ «London And Paris Tie In 2012 Bid». GamesBids. Besøkt 31. august 2004. 
  22. ^ «Rogge Arrives in Singapore». International Sailing Federation. 1. juli 2005. Besøkt 6. mars 2007. 
  23. ^ «London beats Paris to 2012 Games». BBC News. 6. juli 2005. 
  24. ^ «London 2012: Election». IOC. Arkivert fra originalen 4. oktober 2009. Besøkt 2. oktober 2009. 
  25. ^ «The party that never was: capital marks the games at last—Eight weeks after Olympic celebrations were cut short by bombings, London puts on a low-key spectacle to show it means business». The Guardian. 6. juli 2004. Arkivert fra originalen 2. oktober 2008. Besøkt 22. august 2008. 
  26. ^ a b «LOCOG formally established at first meeting of London 2012 Transition Board – London Development Agency». Lda.gov.uk. Besøkt 15. oktober 2011. 
  27. ^ «Lemley chairs first ODA board meeting». London 2012. Besøkt 15. oktober 2011. 
  28. ^ «Department for Culture Media and Sport – 2012 olympic games & paralympic games». Culture.gov.uk. Besøkt 15. oktober 2011. 
  29. ^ Macur, Juliet; Pfanner, Eric (9. august 2011). «London Rioting Prompts Fears Over Soccer and Olympics». The New York Times. Besøkt 11. august 2011. 
  30. ^ Foster, Peter (9. august 2011). «London riots: China raises questions over safety of 2012 Olympic Games». The Daily Telegraph (UK). Besøkt 11. august 2011. 
  31. ^ Jackson, Jamie (9. august 2011). «London riots will not affect 2012 Olympic security, says IOC». The Guardian (UK). Besøkt 11. august 2011. 
  32. ^ «London is ready to host the Olympic Games as excitement builds». Olympic.org. Besøkt 13. april 2012. 
  33. ^ Pearman, Hugh (25. juli 2012). «These Knock-Down, Shrinkable Games». The Wall Street Journal. s. D6. Besøkt 25. juli 2012. 
  34. ^ "Report of the IOC Evaluation Commission for the Games of the XXX Olympiad in 2012"
  35. ^ «London Olympics Transport Upgrade». Railway Technology. 15. juni 2011. Besøkt 15. oktober 2011. 
  36. ^ «High-speed rail links confirmed». BBC News. 27. oktober 2004. 
  37. ^ «Javelin train speeds into London». BBC News. 12. desember 2008. 
  38. ^ «Stratford platforms raised to host Javelin trains». BBC News. 7. september 2011. 
  39. ^ «Extra trains planned for visitors to London 2012 venues». BBC News. 25. mai 2011. 
  40. ^ «Thames cable car to link 2012 Olympic Games venues». BBC. 4. juli 2010. Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 4. juli 2010. 
  41. ^ «Plans unveiled for a new Thames crossing with London's first cable car system». Transport for London. 4. juli 2010. Besøkt 5. juli 2010. 
  42. ^ «Going for Gold: Transport for London's 2012 Olympic Games». House of Commons Transport Committee. 8. mars 2006. Besøkt 15. oktober 2011. 
  43. ^ a b «London plan at-a-glance». BBC Sport. 6. juli 2005. 
  44. ^ «Free travel plan for Olympic bid». BBC News. 5. juli 2004. 
  45. ^ Beard, Matthew (15. november 2011). «Revealed: the road signs that will ban drivers from Olympic lanes». London Evening Standard. 
  46. ^ a b Tuffrey, Laurie (10. juli 2012). «Olympics regulations force cyclists to dismount». The Guardian (London). Besøkt 24. juli 2012. 
  47. ^ Bond, Anthony (16. juli 2012). «The road to nowhere: The most ridiculous example yet of how Olympics lanes are making a farce of driving in London». Daily Mail (London). Besøkt 14. august 2012. 
  48. ^ «2012 London Olympic Games | London Chauffeur Limo Service». Panamerican Chauffeurs. 6. juli 2005. Besøkt 15. oktober 2011. [død lenke]
  49. ^ «Go-ahead won for £77m relief road». BBC News. 5. april 2007. 
  50. ^ «Weymouth Olympic relief road is opened». BBC News. 17. mars 2011. 
  51. ^ Gardner, Jasmine (26. juli 2012). «The Olympic commute... Get ahead of the Games by bike». London Evening Standard. Besøkt 14. august 2012. 
  52. ^ «Volunteering - Making the Games happen». London2012.com. Besøkt 15. april 2012. 
  53. ^ Shifrin, Tash (10. februar 2004). «Olympic appeal as volunteer target hit». The Guardian (London). Besøkt 15. april 2012. 
  54. ^ «10 Games Maker facts». London2012.com. Besøkt 15. april 2012. 
  55. ^ «Volunteers training day at Wembley Stadium». The Telegraph (London). 4. februar 2012. Besøkt 15. april 2012. 
  56. ^ «London Opens Ticket Process for 2012 Olympics – ABC News.». Abcnews.go.com. Besøkt 20. mai 2010. 
  57. ^ ISAF (28. juli 2011). «ISAF: London 2012 Olympic Games Sailing Competition : What Is The Weymouth And Portland International Regatta?». Sailing.org. Besøkt 15. oktober 2011. 
  58. ^ a b Adam, Karla (30. juli 2012). «At London Olympics, empty seats have organizers scrambling, giving away tickets to children and soldiers». The Washington Post. 
  59. ^ «Olympic tickets offered to UK Armed Forces members». BBC News. 14. juni 2011. 
  60. ^ «2012 Olympic tickets for 7/7 bomb attack victims». BBC News. 6. mai 2011. 
  61. ^ «Olympic ticket demand passes 20m». BBC News. 27. april 2011. 
  62. ^ «London 2012: Ticket applications 'hit the roof'». BBC News. 26. april 2011. Arkivert fra originalen 26. april 2011. Besøkt 26. april 2011. 
  63. ^ «Olympic ticket demand passes 20m». BBC News. 27. april 2011. 
  64. ^ «750,000 Olympics tickets sold in 'second chance' round». BBC News. 3. juli 2011. 
  65. ^ «Olympic tickets on sale in 'second chance' phase». BBC News. 11. juli 2011. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 17. august 2011. 
  66. ^ «2012 Hopefuls miss out on tickets». BBC News. 26. juni 2011. 
  67. ^ Eight minute wonder (17. juni 2008). «The BBC». The BBC. Besøkt 20. mai 2010. 
  68. ^ «1948 Olympians and 2012 hopefuls join Beijing heroes as Olympic and Paralympic flags raised at City Hall». Legacy.london.gov.uk. 26. september 2008. Besøkt 15. oktober 2011. 
  69. ^ «2012 clock starts counting down as tickets go on sale». BBC News. 14. mars 2011. Besøkt 25. februar 2012. 
  70. ^ «London 2012 countdown clock stops in Trafalgar Squareb». BBC News. 15. mars 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  71. ^ «Olympic flame lit for London Games». Besøkt 10. mai 2012. 
  72. ^ «London unveils logo of 2012 Games». BBC Sport. 4. juni 2007. Arkivert fra originalen 13. juni 2007. Besøkt 5. juli 2007. 
  73. ^ «The new London 2012 brand». London 2012. 4. juni 2007. Arkivert fra originalen 6. juni 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  74. ^ «BBC poll measuring public reaction to the new London Olympics logo». 
  75. ^ «London 2012 logo to be unveiled». BBC Sport. 4. juni 2007. Arkivert fra originalen 13. juni 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  76. ^ a b c Farquhar, Gordon (19. mai 2010). «London 2012 unveils Games mascots Wenlock & Mandeville». BBC News. Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 19. mai 2010. 
  77. ^ «The London 2012 mascots». London 2012. 19. mai 2010. Arkivert fra originalen 21. mai 2010. Besøkt 20. mai 2010. 
  78. ^ London Fireworks 2012 - New Year Live - BBC One
  79. ^ "Chariots of Fire Returns to UK Cinemas Ahead of the Olympics"[død lenke]. British Film Institute. 23 March 2012.
  80. ^ Ng, David. "Chariots of Fire is West End-bound, Coinciding with Olympics". Los Angeles Times. 18 April 2012.
  81. ^ «Mr. Bean's 'Chariots Of Fire' Skit At 2012 London Olympics Opening Ceremony». International Business Times. Besøkt 29. juli 2012. 
  82. ^ "Olympic Song – Chariots of Fire by Vangelis"
  83. ^ «ExCeL : London 2012». Excel-london.co.uk. 6. juli 2005. Besøkt 15. oktober 2011. 
  84. ^ «Olympics 2012 venue guide». BBC News. 3. desember 2008. Besøkt 15. oktober 2011. 
  85. ^ «Work begins on 2012 Olympic Park». BBC News. 14. desember 2006. Besøkt 15. oktober 2011. 
  86. ^ «Osprey Quay Olympic village topping out ceremony». BBC. 13. september 2011. Besøkt 15. oktober 2011. 
  87. ^ «London reveals Olympic Park plans». BBC News. 8. november 2004. Besøkt 15. oktober 2011. 
  88. ^ «2012 Olympic Park gets go ahead». BBC News. 9. september 2004. Besøkt 15. oktober 2011. 
  89. ^ «Road cycling». London2012. Besøkt 15. oktober 2011. 
  90. ^ «Essex venue to host 2012 biking». BBC Sport. 11. august 2008. Besøkt 15. oktober 2011. 
  91. ^ Gibson, Owen (4. oktober 2010). «London 2012 marathon to finish at The Mall despite East End protests». The Guardian (London). Besøkt 15. oktober 2011. 
  92. ^ «Greenwich or Wembley?». BBC News. 17. oktober 2008. Besøkt 15. oktober 2011. 
  93. ^ Henson, Mike (15. juni 2009). «Boxing chiefs voice 2012 concerns». BBC Sport. Besøkt 15. oktober 2011. 
  94. ^ «Wembley may stage Olympic boxing». BBC Sport. 23. april 2009. Besøkt 15. oktober 2011. 
  95. ^ «Badminton and rhythmic gymnastics agree to London 2012 Wembley move». More than the Games. 26. mai 2010. Besøkt 15. oktober 2011. 
  96. ^ «London 2012 test events unveiled». BBC News. 24. februar 2011. 
  97. ^ "London 2012: 13,500 troops to provide Olympic security" (15 December 2011)
  98. ^ Jim Seida Metropolitan Police and the Royal Marines perform security exercises in preparation for London Olympics. MSNBC. 19 January 2012
  99. ^ a b Booth, Robert (29. april 2012). «London rooftops to carry missiles during Olympic Games». The Guardian (London). Besøkt 29. april 2012. 
  100. ^ a b «London Olympics 2012: MoD rooftop missile base plan alarms local residents». The Daily Telegraph (London). 29. april 2012. Besøkt 29. april 2012. 
  101. ^ «London 2012 Olympic Games victory medals to be made by the Royal Mint». Royalmint.com. Besøkt 15. oktober 2011. 
  102. ^ «London 2012 medals deal struck for Royal Mint in Llantrisant». BBC News. 14. desember 2010. 
  103. ^ «London 2012: Olympic medals go into production in Wales». BBC News. 27. oktober 2011. Besøkt 4. juli 2012. 
  104. ^ «Kennecott donating $7.3 million in gold, silver, bronze for Olympics». KSL.com. Besøkt 25. juli 2012. 
  105. ^ «Mongolia goes for gold with London medals - Yahoo! News Singapore». Sg.news.yahoo.com. 18. juli 2012. Besøkt 28. oktober 2012. 
  106. ^ a b «London 2012: Olympic medals locked in Tower». BBC News. 2. juli 2012. Besøkt 4. juli 2012. 
  107. ^ «London 2012: Olympic medals timeline». BBC News. 26. juli 2011. 
  108. ^ DeMarco, Anthony (26. juli 2012). «London's Olympic Gold Medal Worth The Most In The History Of The Games». Forbes. Besøkt 30. juli 2012. 
  109. ^ Faulkner, Katherine (30. juli 2012). «Medals that are worth almost nothing: Raw value of metals in a bronze totals just £3». Daily Mail. Besøkt 7. januar 2013. 
  110. ^ «How much is a medal actually worth? Not as much as you'd think». Yardbarker.com. 30. juli 2012. 
  111. ^ Magnay, Jacquelin (17. mai 2011). «London 2012 torch relay should focus on youth». Telegraph. Besøkt 17. mai 2011. 
  112. ^ «The Olympic Torch Relay». LOCOG. 18. mai 2011. Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 18. mai 2011. 
  113. ^ «London 2012 Olympic torch relay route revealed». BBC News. 18. mai 2011. Arkivert fra originalen 18. mai 2011. Besøkt 18. mai 2011. 
  114. ^ «Dublin to host Olympic Torch'». Irish Times. 8. desember 2011. 
  115. ^ «London Culture and 2012 Open Meeting». london.gov.uk. Besøkt 19. mai 2011. 
  116. ^ Urquhart, Conal (28. juli 2012). «Olympic Torchbearers who lit cauldron kept it secret from parents.». the guardian. Besøkt 8. desember 2012. 
  117. ^ «London 2012 Olympic Games schedule released». BBC News. 15. februar 2011. Arkivert fra originalen 27. mai 2011. Besøkt 25. mai 2011. 
  118. ^ «London 2012 Olympics opening ceremony called 'The Isles of Wonder'». Olympics Medal Tally. 27. januar 2012. 
  119. ^ «Underworld announced as Music Directors for the opening ceremony of the 2012 London Olympic Games». Underworld. udatert. [død lenke]
  120. ^ «Young athletes light London 2012 Olympic flame». BBC News. 28. juli 2012. 
  121. ^ Child, Ben (2. april 2012). «London 2012: Daniel Craig to open Olympics as James Bond». The Guardian (London). Besøkt 2. april 2012. 
  122. ^ Martin, Dan (6. juni 2012). «Paul McCartney to close London Olympics opening ceremony». The Guardian (London). Besøkt 12. juni 2012. 
  123. ^ Hirst, Michael; Minard, Jenny; Jeavans, Christine (27. juli 2012). «London Olympic Games opening ceremony». BBC Sport. Besøkt 27. juli 2012. 
  124. ^ «Weekly Top 30 Programmes w/e 29 Jul 2012». BARB. 10. august 2012. 
  125. ^ Fraser, Andrew (19. august 2005). «Shooters seek handgun law change». BBC News. Besøkt 30. juli 2012. 
  126. ^ Associated Press (8. juli 2008). «British government relaxes gun laws on sport ahead of 2012 Olympics». ESPN. Besøkt 30. juli 2012. 
  127. ^ Tennis: Mixed Doubles Preview NBCOlympics
  128. ^ a b Michaelis, Vicki (8. juli 2005). «Baseball, softball bumped from Olympics». USA Today. Besøkt 17. august 2012. 
  129. ^ «International Olympic Committee – Olympic Games». Olympic.org. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 12. oktober 2012. 
  130. ^ a b Dipankar De Sarkar (6. august 2012). «London legislator heads for Beijing, wants cricket in 2012 Olympics». Thaindian News. Arkivert fra originalen 15. august 2012. Besøkt 20. august 2012. 
  131. ^ «Gordon Brown backs Olympic netball». Daily Express. UK. 20. februar 2012. Arkivert fra originalen 28. september 2012. Besøkt 10. september 2012. 
  132. ^ «Closing Ceremony». London 2012. Besøkt 20. juli 2012. 
  133. ^ Hubbard, Alan (12. desember 1999). «City of Manchester Stadium: The Wembley rescuers». The Independent (London). Besøkt 13. juli 2012. 
  134. ^ «Curtain comes down on 123rd IOC Session». IOC. Besøkt 11. juli 2011. 
  135. ^ a b c «Asian Qualification Tournament for London 2012 – Medallists». World Taekwondo Federation. 26. november 2011. Besøkt 26. november 2011. 
  136. ^ a b «Men's Qualification – Weightlifting». IWF. Besøkt 13. november 2011. 
  137. ^ «World Series of Boxing – Results». AIBA. 28. mai 2011. Besøkt 28. mai 2011. 
  138. ^ a b c «Qualified countries in Wrestling for London’s Olympic Games». FILA. 31. mars 2012. Besøkt 31. mars 2012. 
  139. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be «iaaf.org – Top Lists». IAAF. Besøkt 4. juni 2011. 
  140. ^ «Canoeing – Results». COJA: Comissão Organizadora dos X Jogos Africanos. Besøkt 10. september 2011. 
  141. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av «Quota places by NATION and Name». ISSF. 8. mars 2011. Besøkt 19. mars 2011. 
  142. ^ «Judo Invited Country to take part at the London Games». IJF. 13. juni 2012. Besøkt 13. juni 2012. 
  143. ^ Azerbaijan wins first license for 2012 Olympic Games in London. News.az. 23 June 2011
  144. ^ a b c d «Archery Invitation places for London 2012 Olympic Games». FITA. 19. april 2012. Besøkt 19. april 2012. 
  145. ^ a b c d «London 2012 Olympic Places Announced Following Alltech Fei World Equestrian Games». FEI. 14. oktober 2010. Besøkt 19. mars 2011. 
  146. ^ a b c d «Final African Olympic Quota Places revealed». AIBA. 17. april 2012. Besøkt 5. mai 2012. 
  147. ^ «Brazil reign again, Colombia make history». FIFA. 22. november 2010. Besøkt 19. mars 2011. 
  148. ^ a b c d e f g h i j «Judo Qualification». IJF. 9. mai 2012. Besøkt 9. mai 2012. 
  149. ^ Canoe Slalom Olympic Qualifiers.
  150. ^ «Moumin Geele Profile». IAAF. Besøkt 7. august 2011. 
  151. ^ a b c «Eritrea's Daniel Teklehaimanot wins 3rd African Title in Cycling; Ethiopia finished third». nazret.com. 15. januar 2010. Besøkt 19. mars 2011. 
  152. ^ «Barriga Qualifies for London Olympics». PhilBoxing. 8. oktober 2011. Besøkt 8. oktober 2011. 
  153. ^ «Qualified countries for London’s Olympic Games at the African and Oceania OG qualifying tournament». FILA. 18. mars 2012. Besøkt 18. mars 2012. 
  154. ^ a b c d e «Direct Qualifiers for 2012 London Olympic Games – Provisional list» (PDF). International Table Tennis Federation. Besøkt 17. mai 2011. 
  155. ^ «Six more countries qualify for the Olympic Games». World Archery. 24. oktober 2011. Besøkt 26. oktober 2011. 
  156. ^ «Ásdís tryggði sér sæti á HM og ÓL» (webpage). mbl.is. Besøkt 2. august 2011. 
  157. ^ a b c «Cambodia, Mali, Panama, Yemen Earn 1 Wild Card Each for London Olympic Taekwondo Competition». WTF. 17. april 2012. Besøkt 17. april 2012. 
  158. ^ a b «Qualifers From Africa For Olympic Games London 2012». ITTF. 13. september 2011. Besøkt 13. september 2011. 
  159. ^ a b «Qualification Summary». IWF. 9. juni 2012. Besøkt 9. juni 2012. 
  160. ^ «Players Qualified for the 2012 London Olympic Games». ITTF. 20. oktober 2011. Besøkt 20. oktober 2011. 
  161. ^ «Tennis First Olympic Entries are Revealed». ITF. 18. april 2012. Besøkt 18. april 2012. 
  162. ^ «Tarptautinė lengvosios atletikos federacija paskelbė Londono olimpiados normatyvus» (Lithuanian). Besøkt 25. mai 2011. 
  163. ^ Wingate University swimmer to compete in Olympics
  164. ^ «World Archery 2011 Results Summary, Team Ranking». International Archery Federation. Besøkt 9. juli 2011. 
  165. ^ a b «Badminton Men's Singles Olympic Selection». BWF. 3. mai 2012. Besøkt 3. mai 2012. 
  166. ^ «2012 Olympic and Paralympic Rowing Qualification by Event». FISA. Besøkt 19. mai 2012. 
  167. ^ «Final American Olympic boxing quota places revealed». AIBA. Besøkt 13. mai 2012. 
  168. ^ «Pakistan seal London 2012 berth with Asian Games triumph». International Hockey Federation. 25. november 2010. Besøkt 25. mai 2011. 
  169. ^ a b «Oceania Taekwondo Qualification Tournament wrapped up with great success». World Taekwondo Federation. 11. september 2011. Besøkt 11. september 2011. 
  170. ^ «African Qualification Tournament for 2012 London Olympics». WTF. 12. januar 2012. Besøkt 12. januar 2012. 
  171. ^ «Quota places for 2012 Olympic Games London» (PDF). European Aquatics. Besøkt 25. mai 2011. 
  172. ^ «Canoe Slalom Olympic Quotas». International Canoe Federation. 27. mai 2012. Besøkt 27. mai 2012. 
  173. ^ «Brazil hit heights once more». FIFA. 14. februar 2011. Besøkt 25. mai 2011. 
  174. ^ «Men's Table Tennis Qualifiers». ITTF. 24. april 2012. Besøkt 24. april 2012. 
  175. ^ «Times». FINA. Besøkt 30. juni 2011. 
  176. ^ «Phuoc qualifies for London 2012». Viet Nam News. 17. mai 2011. Besøkt 25. mai 2011. 
  177. ^ Medalist search results: Norway 2012 på www.olympic.org
  178. ^ «Panasonic Announces 3D P2 HD Shoulder-Mount Camcorder ... for London 2012 Olympic Games» (pressemelding). Panasonic. 10 April 2011. Besøkt 25 May 2011. 
  179. ^ «Roger Mosey's Blog». BBC. 29. september 2010. Besøkt 29. september 2010. 
  180. ^ «The Business of Sports». Rosner, Scott. 27. juni 2015. Besøkt 27. juni 2015. 
  181. ^ "US Sports Fans Using Proxy Servers to Watch Olympics on BBC". International Business Times UK.
  182. ^ Social Media Users Express Disappointment with NBC's Olympics Coverage
  183. ^ Complaints About NBC's Olympics Snafus Rival Record Number of Viewers The Daily Beast
  184. ^ http://www.vg.no/sport/ol-2014/tv-2-snyter-nrk-for-ol-rettighetene/a/10087243/
  185. ^ http://www.nrk.no/informasjon/tidenes-sommer-ol-pa-nrk-1.8186540
  186. ^ http://www.vg.no/rampelys/ol-2012/uventet-mange-foelger-sommer-ol-paa-nrk/a/10067205/
  187. ^ «New biodiversity plan sets out future for Olympic Park wildlife». London 2012. 27. februar 2009. Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 5. mars 2009. 
  188. ^ «London 2012 Olympics 'to miss renewable energy target'». BBC. 11. april 2011. Besøkt 7. juni 2011. 
  189. ^ «Olympic Games site wind turbine scrapped». BBC. 4. juni 2010. Arkivert fra originalen 19. mai 2011. Besøkt 7. juni 2011. 
  190. ^ «All eight women disqualified for throwing badminton matches». NBC Olympics. 1. august 2012. Besøkt 1. august 2012. 
  191. ^ «Olympics badminton: Eight women disqualified from doubles». BBC Sport. 1. august 2012. 
  192. ^ a b «London 2012: All medallists to be drugs tested at Olympics». BBC News. 15. juli 2012. Besøkt 28. juli 2012. 
  193. ^ «Olympic drugs test: Albanian weightlifter Hysen Pulaku banned». BBC News Online. 28. juli 2012. Besøkt 28. juli 2012. 
  194. ^ «Olympics 2012 drugs: Artistic gymnast fails doping test». BBC Sport. 29. juli 2012. Besøkt 29. juli 2012. 
  195. ^ Cherry, Gene (29. juli 2012). «Olympics-St Kitts sprinter out for using banned drug». Besøkt 29. juli 2012. 
  196. ^ «Valerie Adams 'speechless' at news of gold medal win». TVNZ. Besøkt 13. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:2012 Summer Olympics – bilder, video eller lyd