Salvesen & Thams lokomotiv 1–3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra S&T 1–3)
Hopp til navigering Hopp til søk
Salvesen & Thams lokomotiv 1–3
Salvesen & Thams lokomotiv 1–3
Nr. 3, i senere tid døpt «Ohma Electra».
Informasjon
MaterielltypeElektrisk lokomotiv
AkselrekkefølgeBo'Bo'
Sporvidde1000 mm
ProdusentBritish Westinghouse, W.G. Bagnall
Byggeår1908
Antall bygget3
Antall bevart2
OperatørerSalvesen & Thams
Tjenesteår1908–1963
Nummerering1–3
Bevarte enheter2 og 3
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)8500 mm
Egenvekt20 tonn
Adhesjonsvekt20 tonn
Hjuldiameter835 mm
BremsetypeWestinghouse
Strømsystem6,6 kV AC, 25 Hz
Banemotor(er)4
Topphastighet40 km/t
Ytelse160 hk

Salvesen & Thams lokomotiv 1–3 er tre elektriske lokomotiver bygget for Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab av British Westinghouse Electrical and Manufacturing Company i Manchester (det elektriske) og W.G. Bagnall i Stafford (det mekaniske) til åpningen av Thamshavnbanen i 1908, levert gjennom Elektrisk Bureau i Kristiania. De regnes blant de første vellykkede énfasede vekselstrømslokomotiver i verden.

Alle tre lokomotivene ble skadet i sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig, men det ble bygget opp igjen to lok av deler fra alle tre som ble gitt nummer 2 og 3. De ble brukt i persongtog fram til neste generasjon med kraftigere lokomotiver overtok i 1950, og etter det i skiftetjeneste fram til 1963.[2] Nummer 2 benyttes i dag i museumstog på banen.

Nr. 3 «Ohma Electra»[rediger | rediger kilde]

Lokomotiv nummer 3 ble overtatt av linjeforeningen Sanctus Omega Broderskab ved Norges tekniske høgskole (NTH), i dag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Det ankom Gløshaugen torsdag 14. september 1972 ved 15-tiden, og ble døpt «Ohma Electra» i forbindelse med Phaestum Immatricularus den 21. september.[3]

Det står der på en 20 meter lang skinnegang av trikkeskinner[3] og er fortsatt kjørbart, men får strøm fra en kabel festet til en skinne og ikke fra pantografen på taket.

«Ohma Electra» er, sammen med sitt søsterlokomotiv nr. 2, verdens eldste énfasede vekselstrømslokomotiv som er operative.[trenger referanse]

Linjeforeningen AF Smørekoppen har også et lokomotiv på Gløshaugen, med navn D/L «Bjørkelangen». Dette er et damplokomotiv levert til Urskog–Hølandsbanen i 1924.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mjøen 1983, s. 78
  2. ^ Mjøen 1983, s. 81
  3. ^ a b «Bjørkelangen har fått en venn». På Sporet. 9. Norsk Jernbaneklubb. november 1972. s. 21. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]