Vekselstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vekselstrøm er en elektrisk strøm som periodisk skifter retning slik at summen av øyeblikksverdiene over tid er null.

I dagligtale er vekselstrøm et synonym for elektrisk strømforsyning. Uttrykket brukes ofte for å poengtere forskjellen fra likestrøm, uavhengig om det egentlig dreier seg om en spenning. I folkelig bruk er strøm brukt for elektrisitet generelt (strøm og spenning); i fagbruk brukes begrepene strøm og spenning strikt adskilt.

Apparater og maskiner som bruker elektrisk energi trenger et annet spenningsnivå enn overføringsstrekninger, disse har mindre tap desto høyere spenningen er. Fordi vekselstrøm etter behov lett kan transformeres mellom forskjellige spenningsnivåer har den derfor blitt standard i strømforsyningsnettet. I fordelingsnett for strømforsyning følger vekselstrømmen en sinusfunksjon og karakteriseres av frekvensen og amplituden, maksimal strøm i sinuskurven.

Signal[rediger | rediger kilde]

Vekselstrøm kan være en signalstrøm i elektroniske kretser. Sinusformen er ofte i bruk, men alle tenkelige bølgeformer er i bruk. Noen sensorer gir fra seg signalet som en strøm, men de fleste gir fra seg spenninger. Dog brukes heller andre uttrykk enn vekselstrøm her.

Kraft[rediger | rediger kilde]

Vekselstrøm (her er slangformen brukt, det blir alltid produsert spenninger og strøm-mengden er gitt av lasten) produseres i kraftverk og spenningen transformeres opp slik at energien kan overføres over lange strekninger med reduserte tap. Mengden av energi som transporteres er gitt av spenningen ganger strømmen,  P = U * I. Siden det kun er mengden av strøm som fører til tapene (sogar i annen potens) (tap er  R * I^2 , hvor R er linjens motstand), over transportveien, gjøres den lav ved at spenningen gjøres høy. På grunn av at likespenning ikke kan transformeres er det idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen.

Den internasjonale betegnelsen for vekselstrøm og -spenning er AC (av engelsk Alternating Current).

Frekvenser[rediger | rediger kilde]

For forskjellige land og for forskjellige formål er forskjellige frekvenser til kraftforsyning i bruk.

  • Det Norske jernbanenettet bruker 16 2/3 Hz, som er 1/3 av 50 Hz.
  • Det offentlige nettet og industrien bruker 50 eller 60 Hz. Europa bruker typisk 50 Hz, USA typisk 60 Hz.
  • Ladestrømmen til fly bruker 400 Hz. Slik spares vekt; kjernen i transformatorer kan lages mindre for samme effekt når frekvensen økes.

Antall faser[rediger | rediger kilde]

For en liten lokal forsyning er to ledere brukt for energitransport. Eksempler er veggkontakter i hus og tilhørende nettkabler til apparater og lampettledninger. Slik forsyning kalles enfaset. For transport av større mengder energi blir tapene mindre når systemet gjøres mer komplisert, som ved bruk av trefase. For trefase er prinsipielt fire ledere i bruk, der en av dem er en felles jordledning og de andre tre er for de tre fasene. I praksis brukes ikke jordlederen fordi strømmen der er null når faselederne hver leder like mye strøm. Man sier at fasene da er balanserte. Litt ubalanse øker tapene en smule, men er kalkulert som billigere enn å legge en fjerde felles leder. Til hvert hus leveres trefase. Fasene fordeles over forskjellige rom eller leiligheter og husstanden har bare sjelden et trefaset uttak satt opp. I motsetning til enfase fører trefase til et dreiende magnetfelt i motorer. Magnetfeltet får gitt dreieretning og kommutatorer for motorer blir overflødige. Seksfase er også i bruk, men meget sjeldent. Fordelen er å oppnå en svært lite pulserende likespenning (uten bruk av kondensatorer) ved likeretting.

Se også[rediger | rediger kilde]

elektrostubbDenne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.