Samlingsregjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En samlingsregjering er en bred koalisjonsregjering bestående av alle partiene (eller alle store partier) i nasjonalforsamlingen. Samlingsregjeringer opprettes gjerne i forbindelse med krig eller en nasjonal krise, eller når mer naturlige politiske konstellasjoner ikke oppnår flertall.

Samlingsregjeringer i ulike land[rediger | rediger kilde]

Danmark[rediger | rediger kilde]

Danmark hadde fire samlingsregjeringer under 2. verdenskrig: Regjeringen Thorvald Stauning V fra 10. april 1940, regjeringen Thorvald Stauning VI fra 8. juli 1940, regjeringen Vilhelm Buhl I fra 4. mai 1942 og regjeringen Scavenius fra 9. november 1942. «Befrielsesregjeringen», regjeringen Vilhelm Buhl II, ble utnevnt 5. mai 1945 og var en samlingsregjering også med ministre som ikke tilhørte de «gamle» partiene (Socialdemokratiet, Det Radikale Venstre, Venstre og Det Konservative Folkeparti). Den satt til 7. november 1945.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Samlingsregjeringen Frankrikes provisoriske regjering regjerte fra 3. juni 1944 til 27. oktober 1946. Den regjerte etter det tyskvennlige Vichy-regimet og til etableringen av den fjerde franske republikk. Regjeringen bestod av kommunistpartiet, sosialistpartiet og kristeligdemokratene. Først var Charles de Gaulle regjeringssjef, deretter Félix Gouin, så Georges Bidault og til sist Léon Blum. Også den fjerde republikk startet med en samlingsregjering inntil 5. mai 1947, da under ledelse av Paul Ramadier.

Hellas[rediger | rediger kilde]

I Hellas har det vært samlingsregjeringer i 1926, 1989 og i 2011. Loukas Papadimos dannet en samlingsregjering i 2011 etter at Georgios Papandreou måtte gå av under den økonomiske krisen.[1]

Israel[rediger | rediger kilde]

Israel har hatt flere samlingsregjeringer der Arbeiderpartiet og høyrepartiet Likud har dannet en koalisjon.

Luxemburg[rediger | rediger kilde]

Luxemburg hadde en samlingsregjering under første verdenskrig, dannet i 1916. Også etter andre verdenskrig hadde Luxemburg samlingsregjering, fra november 1945 til 1947.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge var Christian Michelsens regjering 1905 en samlingsregjering. Den var en koalisjon mellom Venstre (V), Høire (H), Moderate Venstre (MV) og Samlingspartiet og varte fra 11. mars 1905 til 23. oktober 1907.[2] Einar Gerhardsens første regjering var en samlingsregjering, og den blir også kalt Samlingsregjeringen. Den regjerte fra 25. juni til 5. november 1945. Den hadde representanter for alle de store politiske partiene, og fra Hjemmefronten.

Palestina[rediger | rediger kilde]

Den palestinske selvstyremyndigheten hadde en samlingsregjering med Fatah og Hamas fra mars til juni 2007.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Storbritannia hadde samlingsregjeringer under første verdenskrig med regjeringssjefene Herbert Henry Asquith og David Lloyd George og under andre verdenskrig med Winston Churchill som regjeringssjef. Under den store depresjonen på 1930-tallet var det fire regjeringer som ble kalt National Government, under ledelse av Ramsay MacDonald (to regjeringer) (1931–1935), Stanley Baldwin (1935–1937) og Neville Chamberlain (1937–1939), men disse hadde ikke et samlet parlament bak seg.

Sveits[rediger | rediger kilde]

I Sveits er samlingsregjering standard fra 1959. Regjeringen, som kalles Forbundsrådet, består av sju medlemmer fra de fire største partiene i Sveits' parlament Freisinnig-demokratische Partei der Schweiz (FDP), Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz (CVP), Schweizerische Volkspartei (SVP) og Sozialdemokratische Partei der Schweiz (SPS).

Sverige[rediger | rediger kilde]

Sverige hadde samlingsregjeringer under unionskrisen med Norge i 1905, da under ledelse av Christian Lundeberg, samt under andre verdenskrig. Per Albin Hanssons tredje regjering regjerte fra 13. desember 1939 til 31. juli 1945.

Østerrike[rediger | rediger kilde]

Østerrike hadde samlingsregjering det første år av statens eksistens fra 1918 til 1919 under ledelse av Karl Renner. Dette gjentok seg i 1945 da Østrerrike igjen erklærte seg som egen stat. Sosialistene SPÖ, de konservative ÖVP og kommunistene KPÖ deltok i samlingsregjeringen. KPÖ satt i regjeringen til 1950, mens SPÖ og ÖVP regjerte sammen til 1970.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lucas Papademos named as new Greek prime minister. BBC. Besøkt 10 November 2011.
  2. ^ Christian Michelsen – regjeringen.no