Hopp til innhold

Johan Bredal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Bredal
Født10. mars 1862[1][2]Rediger på Wikidata
Larvik[1]
Død26. apr. 1948[3]Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, advokat Rediger på Wikidata
Embete
PartiFrisinnede Venstre
Samlingspartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[4]
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1908)[5]
Kommandør av Order of the British Empire (1920)[6][5]

Johan Olaf Bredal (1862–1948) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker.

Han ble for alvor trukket inn i politikken da han ble oppnevnt som formann i statlig komité som utredet konsesjonspolitikken, og som argumenterte for å kreve hjemfall overfor utlendinger som kjøpte fallrettigheter i norske vassdrag. Bredal var justisminister i Løvland-regjeringen fra 1907 til 1908 og la frem et forslag til konsesjonslov langs de samme linjene.[7]

Bredal var medlem av Den liberale velgerforening i Kristiania, som var assosiert med Samlingspartiet i 1903, og som i 1909 gikk inn i partiet Frisinnede Venstre.[8] I perioden 1913–1915 var han andre varamann til Stortinget fra Akershus amt.[9]

Bredal tok juridisk embetseksamen i 1885. Han var byfogdsfullmektig i Drammen fra 1886 til 1887, deretter overrettssakfører i Sandefjord. Han fikk møterett for Høyesterett i 1891 og flyttet advokatfirmaet til Kristiania, nå Oslo, i 1894.[9] En av advokatene som Bredal ansatte, var Einar Grette, og firmaet er videreført som Advokatfirmaet Grette.[10]

Han var formann i Den norske advokat- og sakførerforening, som mest var begrenset til Kristiania, 19031904[9] og formann i Den norske sakførerforening 19221926.[11]

Bredal ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for fortjenstfull embedsvirksomhet». I 1920 ble han også utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen (CBE).[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 124[Hentet fra Wikidata]
  3. Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 11[Hentet fra Wikidata]
  4. www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 O. Delphin Amundsen, Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, side(r) 70[Hentet fra Wikidata]
  6. Norges Handels- og Sjøfartstidende, side(r) 8, utgitt 19. november 1920[Hentet fra Wikidata]
  7. NOU 2004: 26 «Hjemfall», s. 48–49. regjeringen.no, besøkt 30. mars 2024.
  8. Fuglum, Per (1989). Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908–10 og 1913–20. Trondheim: Tapir. s. 17–29. ISBN 82-519-0910-4.
  9. 1 2 3 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 124–125.
  10. «Om Grette, vår historie». Advokatfirmaet Grette. Besøkt 30. mars 2024.
  11. Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 11.
  12. Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947, s. 70.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]