Liste over universitet og høgskoler i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Høyere utdanning i Norge tilbys ved flere typer læresteder, herunder universitet, vitenskapelige høgskoler, høgskoler og andre institusjoner med akkrediterte høgskolestudier.

De fleste akkrediterte lærestedene er statlige, og alle akkrediterte læresteder er underlagt universitets- og høyskoleloven. Det stilles spesifikke krav til institusjoner innen de ulike kategoriene. For å oppnå eller beholde status innen de respektive kategoriene må institusjonen akkrediteres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Norge har pr. 2016 åtte universiteter, 12 statlige høgskoler og fem vitenskapelige høgskoler med statlig eierskap.

Universiteter[rediger | rediger kilde]

Faglige krav til et universitet er blant annet å ha fem utdanningstilbud som gir høyere grad (mastergrad), med jevn produksjon av kandidater på både høyere- og lavere grad innen disse fagtilbudene. Institusjonen må også ha fire separate doktorgradsløp med jevn produksjon av kandidater. Inndelingen i høgskoler og universiteter, slik den er i Norge - der begge typer institusjon gir samme kvalifikasjoner, men det er antall doktorgradsstudier som skiller dem - er særnorsk, og åpner for at alle høgskoler, kan bli universiteter.[1]

Evaluering og akkreditering i henhold til disse kravene skjer av NOKUT.[2] Etter at den nye loven ble vedtatt har Høgskolen i Stavanger, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø fått opprykk til å bli universiteter. Etter at Høgskolen i Stavanger ble universitet har flere andre høgskoler uttalt universitetsambisjoner. De forskjellige høgskolene har valgt forskjellige strategier, men sammenslåing er en gjenganger. Fellesnevneren for disse er at de er svært langsiktige.

Navn År Studier[3] Eldste avd. Tidligere skoler
Nord universitet 2016 lærerutdanning, informatikk, sykepleier, fiskeri, samfunnsvitenskap, økonomi, naturforvaltning, teater, trafikklærer 1839 Universitetet i Nordland (1920/2011), Høgskolen i Nesna (1918/1994), Høgskolen i Nord-Trøndelag (1839/1994)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2005 landskapsarkitekt, sivilingeniør, kjemi, biologi, veterinærmedisin, matvitenskap, jordbruk, husdyrfag, skogbruk, naturforvaltning, økonomi 1859 Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole (1935–2013)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1996 Sivilingeniør, medisin, humaniora, samfunnsvitenskap, idrett, medievitenskap, musikk, billedkunst, arkitektur, informatikk, realfag 1760, 1870 DKNVS (1760); Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870) - senere NTH (1910); Norges lærerhøgskole i Trondheim (1922); Kunstakademiet i Trondheim (1945); Musikkonservatoriet i Trondheim (1973); Høgskolen i Gjøvik (1966); Høgskolen i Ålesund (1964); Høgskolen i Sør-Trøndelag (1906)
Universitetet i Agder 2007, 1994 sykepleie, idrett, humaniora, pedagogikk,jus, musikk, ingeniør, realfag, samfunnsvitenskap, lærerutdanning 1839, 1994 Høgskolen i Agder; før 1994: Kristiansand lærerhøgskole (1839); Arendal sykepleierhøgskole (1920), Agder musikkonservatorium (1965), Agder ingeniør- og distriktshøgskole (1967), Agder distriktshøyskole (1969) Kristiansand sykepleierhøgskole (1976).
Universitetet i Bergen 1946 humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, psykologi, samfunnsvitenskap 1825 Bergens Museum (1825), Bergen Musikkonservatorium, (fra 1996)
Universitetet i Oslo 1811 humaniora, pedagogikk, teologi, jus, realfag, samfunnsvitenskap, medisin, odontologi 1811 Norges Sykepleierhøyskole (19251985), Norges Tannlegehøyskole (19051959), Statens spesiallærerhøgskole (19611990)
Universitetet i Stavanger 2005 humaniora, hotellfag, petroleumsteknologi, lærerutdanning, førskolelærerutdanning, lesestudier, sykepleie, sosialfag, realfag, matematikk, ingeniør, samfunnssikkerhet. 1912, 1994 Høgskolen i Stavanger 1994-2004; Rogaland Distriktshøgskole (1969), Stavanger Ingeniørhøgskole, Norsk Hotellhøgskole (1912), Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium (1945), Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole (1988) og Den norske kirkes menighetshøgskole
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 1968 humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, samfunnsvitenskap, fiskerifag, samiske studier, lingvistikk, nordlysforskning, lærer, ingeniør, sykepleier, musikk 1826 Tromsø Museum (1872); Høgskolen i Tromsø (1994-2008) (med tidligere Nordnorsk musikkonservatorium (1971), Tromsø helsefaghøgskole (1940), Tromsø lærerhøgskole (1826), Tromsø maritime høgskole (1981)); Høgskolen i Harstad (1982/1986)

Vitenskapelige høgskoler[rediger | rediger kilde]

En vitenskapelig høgskole er i det norske utdanningssystemet en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Statusen som vitenskapelig høgskole fås gjennom akkreditering av NOKUT. MF var den første institusjonen som fikk opprykk fra statusen som høgskole, til vitenskapelig høgskole etter at loven ble endret i 2005. De siste høgskoler som fikk opprykk var Misjonshøgskolen, BI og Høgskolen i Molde (1. januar 2010)[4], og anno 2010 er det ni vitenskapelige høgskoler i Norge. De vitenskapelige høgskolene har rett til å bruke betegnelsen Specialized University Institution på engelsk.

Navn År Studier[3] Eldste avd. Tidligere skoler
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1961 arkitekt, designer 1945 arkitektutdanning som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (19451961), industridesign som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (19891996)
Handelshøyskolen BI 1943 siviløkonom, markedsføring, varehandel, revisor og IT. 1918 Bedriftsøkonomisk institutt (1943), Bankakademiet (1969), Norges Markedshøyskole (1918), NILA, Oslo Handelshøyskole (1967), Oslo Markedsføringshøyskole (1990), Det norske Shippingakademi (1967), Norges Varehandelshøyskole (1967) og Forsikringsakademiet (1950)
Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk 2010 informatikk, helse- og sosialfag, idrett, logistikk, statsvitenskap, økonomi 1958 Høgskolen i Molde (19942009), Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde (19691994), Sjukepleierhøgskolen i Molde (19581994)
Norges Handelshøyskole 1936 siviløkonom, statsautorisert revisor 1936
Norges idrettshøgskole 1968 idrett, gymnastikk 1870 Statens gymnastikkskole
Norges musikkhøgskole 1973 musikk 1883 Musikkonservatoriet i Oslo («Organistskolen») (18831973), Østlandets musikkonservatorium (19591996)
Det teologiske menighetsfakultet 1907 teologi, prest, kateket, diakon, lærer 1907
VID vitenskapelige høgskole 2016 teolog, misjonær, sykepleier, ergoterapeut, vernepleier, sosionom, diakon 1843 Misjonshøgskolen i Stavanger (1843-2015), Diakonhjemmet Høgskole i Oslo (1890-2015), Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen (1918-2015), Høgskolen Betanien i Bergen (1923-2015), Rogaland høgskole (1969-2006)

Høgskoler[rediger | rediger kilde]

Statlige høgskoler[rediger | rediger kilde]

Dagens statlige høgskoler er i all hovedsak skapt ved sammenslåingen av vel 200 høgskoler under høgskolereformen[5] gjennomført i 1994 av utdanningsminister Gudmund Hernes. Gjennom reformen ble distriktshøgskoler, lærerhøgskoler, handelshøgskoler og så videre slått sammen til høgskolesentre. Tre av høgskolene fra denne reformen, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø, har blitt akkreditert universiteter.

Høgskolen i Bodø søkte om universitetsstatus høsten 2009, og ble 19. november 2010 av departementet akkreditert som universitet.[6] Institusjonen endret navn til Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011. Høgskolen i Molde ble vitenskapelig høgskole (i logistikk) fra og med 1. januar 2010.[7] Høgskolen i Tromsø fusjonerte 1. januar 2009 med Universitetet i Tromsø. Fra 1. august 2011 ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus.[8] 1. august 2013 fusjonerte Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø.[9]

Navn År Studier[3] Eldste avd. Tidligere skoler
Høgskolen i Innlandet 2017 1867 Høgskolen i Hedmark (Elverum lærerhøgskole (1892), Hamar lærerhøgskole (1867), Hedmark distriktshøgskole (1977) Hedmark sykepleierhøgskole (1927) og Evenstad Skogskole (1912)),

Høgskolen i Lillehammer (Oppland distriktshøgskole (1970)

Høgskolen i Oslo og Akershus 2011 Profesjonsutdanninger, 50 bachelorstudier, 25 masterstudier, 3 ph.d. 1873 Aker sykepleierhøgskole (1924), Barnevernsakademiet i Oslo (1935), Bislet høgskolesenter (1991 (1900)), Norges kommunal- og sosialhøgskole (1950), Norsk journalisthøgskole (1965), Oslo ingeniørhøgskole (1873), Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (1940), Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1875), Statens reseptarhøgskole (1960), Statens sykepleierhøgskole (1962), Ullevål sykepleierhøgskole (1900), Økonomisk college (1970)
samt Østlandets Musikkonservatorium fra 1994 til 1996, og Pressefotografskolen fra 1995, Høgskolen i Akershus (1994): Oslo og Akershus vernepleierhøgskole (1990 (1961)), Sykepleierhøyskolen i Lørenskog (1895), Statens lærerhøgskole i forming, Blaker (1917), Stabekk høgskole (1985 (1909)), Statens yrkespedagogiske høgskole (1947), Høgskolestiftelsen på Kjeller (1988)
Høgskolen i Sørøst-Norge 2016 lærerutdanning, ingeniør, vernepleie, sykepleie, kultur, optometri, radiografi m.m. 1855 Høgskolen i Telemark (1884/1994), Høgskolen i Buskerud og Vestfold (1855/2014)
Høgskulen i Volda 1994 lærerutdanning, journalistikk 1895 Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda (1970), Volda lærarhøgskule (1895)
Høgskolen i Østfold 1994 lærerutdanning, informatikk, sykepleie, vernepleie 1955 Østfold sykepleierskole (1955), Halden lærerhøgskole (1963), Østfold ingeniørhøgskole (1965), Østfold distriktshøgskole (1977) og Østfold vernepleierhøgskole (1980)
Høgskulen på Vestlandet 2017 1839 Høgskolen i Bergen (Bergen ingeniørhøgskole (1875), Bergen lærerhøgskole (1953), Bergen helse- og sosialhøgskole (1992 (1860)), Haukeland helsefaghøgskole (1908), Fysioterapihøgskolen i Bergen (1976), Statens dykkerskole) ,

Høgskulen i Sogn og Fjordane (Sogndal lærarhøgskule (1972), Sogn og Fjordane distriktshøgskule (1975), Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule (1988), Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule (1979)),
Høgskolen Stord/Haugesund (Haugesund sykepleierhøgskole (1980), Statens sikkerhetshøgskole (1991), Stord lærarhøgskule (1839), Stord sjukepleiarhøgskule (1977))

Kunsthøgskolen i Oslo 1996 kunst, dans, teater, opera og design 1818 Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818), Statens kunstakademi (1909), Statens teaterhøgskole (1952), Statens operahøgskole (1964), Statens balletthøgskole (1979)
Samisk høgskole (Sámi allskuvla) 1989 lærerutdanning, journalistutdanning, samiske studier 1989

Andre statlige høgskoler[rediger | rediger kilde]

Andre statlige høgskoler omfatter etatsintern utdanning på høgskolenivå for Forsvaret og Politiet.

Navn År Studier[3] Tidligere navn/enheter
Forsvarets etterretningshøgskole, Oslo 1954 Etterretningsutdanning Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste,
fra 2014: Forsvarets etterretningshøgskole
Krigsskolen, Oslo 1750 offisersutdanning Den frie matematiske skole i Christiania,
fra 1798: Det norske militære Institutt, fra 1904: Krigsskolen
Sjøkrigsskolen, Bergen 1817 offisersutdanning Det Kongelige Norske Søcadet-Institut
Luftkrigsskolen, Trondheim 1949 offisersutdanning
Forsvarets ingeniørhøgskole, Lillehammer 1945 telematikk Hærens sambandsskoler, Hærens sambands skole- og øvingsavdeling
Forsvarets høgskole, Oslo 2002 ulike Forsvarets skolesenter mfl
Politihøgskolen, Oslo, Bodø og Kongsvinger 1920 polititjeneste Statens Politiskole

Private høgskoler[rediger | rediger kilde]

Navn År Studier[3] Tidligere skoler
Ansgar Teologiske Høgskole, Kristiansand 1913/1959 pastor/menighetsarbeider, musikk, interkulturelle studier
Høyskolen Kristiania 1914 økonomi, markedsføring, design
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim 1947 barnehagelærer
Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo 1864/1994 sykepleier mm
Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 2014 Westerdals School of Communication, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Nordisk Institutt for Scene og Studio
NLA Høgskolen, Bergen 1968 lærerutdanning, kristendomskunnskap, mediefar Gimlekollen (1981-2013)

Andre høgskolestudier[rediger | rediger kilde]

Den følgende listen omfatter institusjoner med godkjente høyere utdanningstilbud, det vil si institusjoner som ikke betegnes som høyere utdanningsinstitusjoner som sådan, men som har fått akkreditert et (eller flere) studier på høyere utdanningsnivå. En institusjon kan for eksempel få akkreditert en bachelorutdanning i markedsføring av NOKUT uten at institusjonen i seg selv er akkreditert på det nivået. Institusjoner med akkrediterte enkeltstudier kan bruke betegnelsen høyskole/høgskole/høgskule, selv om de ikke har institusjonell høyskoleakkreditering. De faller også inn under universitets- og høyskoleloven, og kan f.eks. bruke den beskyttede tittelen professor.

Navn År Studier[3]
Arkivakademiet, Oslo 1992 arkivistikk
Atlantis medisinske høgskole, Oslo 1987 medisin grunnfag, bachelor i medisin, bachelor i ernæring
Barratt Due musikkinstitutt, Oslo 1927 utøvende musiker
Bergen arkitektskole / BAS 1986 arkitektur
Bjørknes Høyskole, Oslo 1998 fysioterapi, psykologi, kiropraktikk, bachelor i ernæringsfysiologi, internasjonale studier
Norges dansehøyskole, Oslo 1966 dans og dansepedagogikk
Den norske eurytmihøyskole, Oslo 1983 eurytmi
Helsehøyskolen, Oslo 1992 medisin grunnfag, bachelor i ernæringsfysiologi
Fjellhaug utdanningssenter, Oslo 1898 misjonær, menighetsarbeider
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Klepp 1911/2001 Bachelorgrad i bygdeutvikling
Høyskolen Diakonova, Oslo (tidligere Menighetssøsterhjemmets Høgskole) 1916 sykepleier
Høyskolen for Ledelse og Teologi 2008 pastor, menighetsarbeider
Norsk barnebokinstitutt, Oslo 1979 forfatter
NKI Nettstudier, Oslo 1959 flere studier
Norsk Gestaltinstitutt, Oslo 1986 gestaltterapi
Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), Oslo 1984 media, lyd/lys
Norsk høgskole for helhetsterapi, Oslo 1982 «helhetsterapi» (naturmedisin)
Rudolf Steinerhøyskolen, Oslo 1981 lærer, barnehagelærer, særlig i Steinerskolen
Scandinavian School of Management, Stavanger (tidligere Rogaland Markedshøyskole) 1991 markedsøkonomi og markedsføring
Skrivekunst-akademiet i Hordaland, Bergen 1985 forfatter
Westerdals School of Communication, Oslo 2001 reklame, media

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Agnete Vabø (2007). «Politikkens gjenkomst». publisert av Forskningspolitikk. Besøkt 27. august 2008. «Bør det særnorske kriteriet at en institusjon er universitet hvis det har fire doktorgradsutdanninger, videreføres? - Hvis så er tilfellet, hviler det – i internasjonaliseringens tidsalder – et begrunnelsesansvar på dem som ønsker å videreføre en definisjon som ikke fins i noe annet land.» [død lenke]
  2. ^ For opprykk fra en annen institusjonsbetegnelse til universitet må institusjonen søke om universitetsakkreditering til NOKUT. NOKUT sender danner da en fagkomité som gjør en anbefaling til NOKUTs styre i henhold til kravene til universitetsstatus. Hvis styret etter anbefaling fra fagkomiteen godkjenner universitetssøknaden, blir den oversendt regjeringen for behandling av Kongen i statsråd. Høgskolene i Stavanger, Bodø og Agder har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet mot å få universitetsstatus. De har også samarbeidet nært politisk for å få gjennom muligheten om faglig opprykk til universitet. Før lovendringen i 2005 var institusjonsopprykk en ren politisk avgjørelse.
  3. ^ a b c d e f Oversikten er ment å være en antydning, og er ikke en uttømmende oversikt over hvilke fag som undervises, eller over samtlige profesjonsstudier som tilbys ved hver høgskole/universitet
  4. ^ «To nye vitenskapelige høyskoler». Besøkt 19. august 2008. 
  5. ^ NOU 1988:28 Med viten og vilje var en utredning fra et utvalg ledet av Gudmund Hernes. Stortingsmelding nr 40 (1990–91) Fra visjon til virke, om høgre utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble lagt fram av Hernes som statsråd
  6. ^ Høgskolen i Bodø blir Universitetet i Nordland
  7. ^ «Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk». Besøkt 7. januar 2010. [død lenke]
  8. ^ Offisielt fra statsråd 21. januar 2011, regjeringen.no. Se også Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, 21. januar 2011. Begge besøkt 23. januar 2011.
  9. ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]