Halden lærerhøgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Halden lærerhøgskole var en høgskole for lærerutdanning, etablert i Halden i 1963 som Halden lærerskole. Skolen ble fra 1994 slått sammen med fire andre høgskoler til Høgskolen i Østfold.

Etablering av en lærerutdanning i Halden i 1963[rediger | rediger kilde]

Etter 2. verdenskrig fikk man en sterk utbygging og samordning av skoleverket. Den raske utviklingen innen arbeidslivet krevde høyere utdannet og mer spesialisert arbeidskraft. Et resultat av dette var at man fikk lærermangel. Tradisjonelt var det gjerne barn av bønder eller lærere som jobbet i læreryrket. Samordningsnemnda for skoleverket, som ble etablert etter krigen, mente man måtte rekruttere flere lærere fra industriarbeidermiljøer i byene. Det var også svært skjev geografisk rekruttering. I 1938 kom over tredjedelen av studentene i lærerskolen fra de fire vestlandsfylkene, mens Oslo og fylkene rundt Oslofjorden var svært svakt representert. Utover 1950-tallet var det ikke lenger nok å øke kapasiteten ved eksisterende institusjoner. Man måtte også etablere nye institusjoner. Det ble etablert Statens læreskoleklasser i Oslo (1945), i Bodø (1951), i Bergen (1953), i Stavanger (1954), på Eik ved Tønsberg (1958) og i Trondheim (1959). Dette økte kapasiteten i antall uteksaminerte lærere fra 3486 i perioden 1950-54 til 4710 i perioden 1955-59. Dette var allikevel ikke nok og da man i 1962 foreslo å øke tallet til 6000 så var turen kommet til Halden og Østfold. Ifølge lærerutdanningsrådet burde de nye studieplassene primært fordeles «ut fra landsdelshensyn, slik at hvert fylke eller landsdel så vidt mulig har sin lærerskole». (Solerød 2003a).

I denne situasjonen var det derfor kanskje ikke så overraskende at Østfold fylkesskolestyre tok opp spørsmålet om lærerskole i Østfold i møtet 22. februar 1962. Fylkesskolestyret henvendte seg til Oslo skoledirektør (som også var skoledirektør for Østfold fylke) som tok opp saken med departementet som var meget interessert. Allerede 14.april 1962 hadde «Komiteen for lærerskole i Haldendistriktet» konferanse med statssekretæren i Kirke- og Undervisningsdepartementet. Departementet ga beskjed om at de fra høsten 1963 ønsket 4 klasser på 2-årig linje og 1 klasse på 4-årig linje. Fristen for å behandle en søknad var i 15.-20. mai. Dette gjorde at lærerskolekomiteen brukte bare 3 uker på å utarbeidet et forslag om plassering av permanent lærerskole i Haldendistriktet. Når lærerskolekomiteen klarte å gjøre dette på så kort tid så henger dette sammen med at man kunne bruke erfaringer fra etablering av lærerskolen på Eik i Vestfold som ble opprettet i 1958 (Solerød 2003b).

Fylkesmannen i Østfold anbefalte at skolen ble lagt til Haldendistriktet. Tilbudet herfra var det eneste som inkluderte tilfredsstillende midlertidige lokaler. Dette lot seg løse i Haldendistriktet fordi de tre kommunene (Halden, Berg og Idd) samarbeidet effektivt. I tillegg var en ferdig med å bygge en ny skole som man kunne omdisponere i noen år fremover (Solerød 2003b).

3. oktober 1962 kunne Halden Arbeiderblad formidle den gledelige nyheten at en av de nye lærerskolene var foreslått plassert i Haldendistriktet. I budsjettproposisjonen (St.prp nr.1 1962-1963) står det at departmentet tenker seg at begge de to nye skolene skal få 5 klasser hver fra høsten 1963. Og så skulle man få ta opp 5 klasser til fra høsten 1964. 1. desember 1962 kom saken opp under stortingsforhandlingene og her vedtok et enstemmig Storting at det skulle etableres lærerskole i Halden. Den 16.lærerskolen i landet (Solerød 2003b). Man håpet ved de nye skolene å få et godt utvalg av søkere som ikke ville ha blitt trukket til lærerutdanningen uten at skolen lå på hjemstedet.

Stortinget vedtok derfor enstemmig at den ene av disse skolene skulle legges til Halden med oppstart i 1963. Halden lærerskole startet opp i Halden yrkesskoles nybygg på Porsnes. I brevet fra departementet hadde de festet seg ved Strupeområdet som tomt for bygging av ny skole. På nyåret 1966 tok imidlertid tomtespørsmålet e ny vending. Departementet ba rådmannen i Halden om befaring på Remmen for å vurdere dette som tomtealternativ. Bakgrunnen var at rektor Petter Martinius Juul hadde tatt et direkte initiativ overfor statsråd Bondevik før nyttårsskiftet. Rektor hadde tatt saken opp i skolerådet og deretter skrev han et brev til departementet der han anbefalte Remmen som sted for lærerskolebygget. På Remmen hadde man tenkt å bygge et nytt gymnas. Rektor betraktet det som en fordel om gymnas og lærerskole ble liggen de i nærhet. I tillegg kunne man utnytte seg av anlegg som friluftsbadet, svømmebassenget, idrettsbanene og to lærerkollegier. Bygget ble ferdig i 1973 (Solerød 2003c).

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Rektor Petter Martinius Juul kom til Halden som lærerskolens første rektor i 1963 og ble i denne stillingen i ti år. Han hadde lang arbeidserfaring med både med norsk og amerikansk lærerutdanning. Med deler av sin utdanning fra Canada sto Juul for det samme empirisk-positivistiske vitenskapssynet som Johannes Sandven som på samme tid ledet Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Juul sto i særlig sterk opposisjon til rektor Erling Kristvik ved Volda lærerskole. Debatten dreide seg om hvordan lærebøker i pedagogikk for lærerutdanningen burde utformes, men uenigheten skyldtes egentlig ulikt syn på pedagogikk som vitenskapsfag. Juul var opptatt av at lærebøkene burde holde seg til godkjent fagterminologi (i motsetning til Kristviks bøker) så lærerstudentene fikk trening i å tenke saklig og objektivt. Pedagogikken burde basere seg på eksperimentelle forskningsresultater og anvendt psykologi. Selv om Juul ivret for dette var det Kristviks bøker som var dominerende på 50-tallet, og på 60-tallet ble de avløst av Torstein Harbo og Reidar Myhres bøker (Solerød 2003d).

Et annet problemfelt i lærerutdanningen var øvingslæreren. Da Juul begynte å jobbe som rektor la han merke til at mange lærerstudenter valgte øvingslærere som var slektninger eller venner. For å sikre et nødvendig nivå på denne delen av opplæringen mente han derfor at øvingslærerne burde autoriseres (Solerød 2003d).

Juul ser imidlertid ikke ut til å ha maktet å få gjennomslag for sine ideer i kollegiet. I Halden var kollegiet var ungt og manglet erfaring med lærerutdanning. Trolig hadde de ansatte mer enn nok med de daglige utfordringer og det ble derfor mindre tid til langsiktig prinsipiell pedagogisk tenkning. Referatene fra Skolerådet ved lærerutdanningen i Halden viser for eksempel at det gikk med mye tid til administrative diskusjoner (Solerød 2003d).

I 1973 tok Einar Herikstad over som ny rektor.

3-årig lærerutdanning fra 1971[rediger | rediger kilde]

I 1966 la Forsøksrådet frem arbeider som åpnet for en 3-årig lærerutdanning etter mønsteret 2+1. I 1970 fikk lærerskolen i Notodden og Volda starte med slike forsøk og i 1971 ble dette forsøket utvidet til å gjelde 5 skoler. I 1971 ble derfor det første kullet på 60 studenter tatt opp til en 3-årig klasselærerutdanning i Halden. Undervisningsplanene var i stor grad rettet mot innhold i den 9-årige folkeskolen. Gjennom reformen ble fagene organisert i noen felles kjernefag og med muligheter for valg av fordypningsfag. Metodikkundervisningen ble styrket og det ble åpne for nyere og friere arbeidsformer (Nonseid 2003, Solerød 2003e)

Når en niårig grunnskole ble gjort obligatorisk i 1969 ble det tatt et viktig skritt i retning en mer enhetlig lærerutdanning. Det ble derfor utarbeidet en felles rammeplan for de fem skolene i den nye treårige lærerutdanningene. Norsk og kristendomskunnskap fikk status som såkalte kjernefag, mens tre til fire andre grunnkursfag skulle sikre bredden i lærerutdanningen. I tillegg til de obligatoriske metodikkursene fikk pedagogikk og praksis en sterk stilling blant med et avsluttende prosjektarbeid tilsvarende et halvårsstudium. Her skulle studentene også ha halvårig spesialisering i ett valgfag og i to valgfag på mellomkursnivå (ett teorifag og ett praktisk/estetisk fag). I 1969-1970 hadde man også åpnet for godkjenning av halvårige studieenheter i godkjente fag.

Den nye klasselærerutdanningen skulle med sin bredde dekke behovet for lærerarbeid i små skoler med få lærerstillinger. Samtidig skulle man ha muligheten for mer faglig spesialisering for de som ønsket å jobbe på ungdomsskolen (Nonseid 2003, Solerød 2003e). Gjennom de tre studieårene skulle studentene ha 30 timer undervisning første studieåret, 25 timer det andre studieåret og 20 det tredje året. Den tradisjonelle klasseundervisningen med lærer- og pensumstyrt undervisning ble dominerende. Det var lite rom for selvstendig studiearbeid (Nonseid 2003).

Utdanningen skulle dessuten bygge på tre hovedkomponenter: Pedagogisk teori og praksis, fagdidaktisk innføring og Fag- og emnestudium:

  • Den pedagogiske komponenten skulle utgjøre 1/3 av studiet.
  • Den faglige komponenten skulle vanligvis omfatte kristendomskunnskap, norsk og et praktisk-estetisk fag med mulighet til å bytte ut ett av disse fagene med matematikk, naturfag eller samfunnsfag. Ett fag måtte velges som halvsårsenhet.
  • Den egne fagdidaktiske komponenten skulle dekke de fleste obligatoriske fag i skolen.

(Nonseid 2003).

Andre milepæler[rediger | rediger kilde]

I 1973 ble lov om lærerutdanning vedtatt. Med dette fikk lærerskolene høgskolestatus og lærerutdanningen i Halden skiftet navn til Halden lærerhøgskole. Denne nye loven loven gjorde også at førskolelærerutdanningen ble en del av det pedagogiske høgskolesystemet på lik linje med allmennlærerutdanningen. Her ble studietiden fastsatt til 3 år. Halden lærerskole var blant de første som startet opp med førskolelærerutdanning allerede høsten 1971.

I 1975 fulgte så den neste store utvidelsen med opprettelsen av praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Utdanningen ble startet opp en filial under Pedagogisk seminar i Oslo. I 1969 ble dessuten et årsstudium i spesialpedagogikk opprettet(Solerød 2003e). I 1992 ble allmennlærerutdanningen utvidet til fire år. Det ble vist til at de norsk allmennlærerutdanning var kortere enn tilsvarende lærerutdanning i de andre nordiske landene. I 1994 ble også praktisk-pedagogisk utdanning utvidet fra å være halvårig til å bli ettårig (Solerød 2003f).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nonseid, Thor O. (2003) 3-årig allmennlærerutdanning 20 studentkull – 20 års reformtid. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.
  • Solerød, Erling (2003a) Rekruttering og etterspørsel i læreryrket. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.
  • Solerød, Erling (2003b) Etablering av lærerutdanning i «industrifylket» Østfold. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.
  • Solerød, Erling (2003c) Permanent lærerskole i Halden. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.
  • Solerød, Erling (2003d) Petter Martinius Juul – ideolog og administrator. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.
  • Solerød, Erling (2003e) Halden lærerhøgskole fra 1970-tallet til 1994. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.
  • Solerød, Erling (2003f) Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]