Oslomet – storbyuniversitetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oslomet – storbyuniversitetet
Logo of Oslo Metropolitan University.svg
Høgskolen i Oslo og Akershus med Fyrhuset.jpg
Grunnlagt1. august 2011; 10 år siden (2011-08-01)
(som høgskole)
12. januar 2018; 3 år siden (2018-01-12)
(som universitet)
TypeUniversitet
Rektor Nina Waaler (fung.)
Beliggenhet OsloSandvika og Kjeller
Studenter19190[1] (2019)
Ansatte2256[2] (2019)
MedlemskapEuropean University Association[3]
Nettstedwww.oslomet.no
ErstatterHøgskolen i Oslo og Akershus

Oslomet – storbyuniversitetet
59°55′19″N 10°44′00″Ø

Oslomet – storbyuniversitetet,[4] tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er et norsk statlig universitet med studiesteder i Oslo kommune, Bærum kommune (studiested Sandvika) og Lillestrøm kommune (studiested Kjeller). Universitetet vedtok i april 2020 at det skal ha to fullverdige campuser i Oslo og på Romerike, noe som innebærer at en stor del av virksomheten skal flyttes ut av Oslo.[5] Oslomet driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning, teknologi, kunst og design. Universitetet har (2019) rundt 1 400 akademisk ansatte, rundt 20 000 studenter og rundt 800 teknisk-administrativt ansatte.

HiOA ble etablert 1. august 2011 ved at de tidligere statlige høgskolene Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen, og var den største høgskolen i Norge; begge høgskolene var resultat av Høgskolereformen i 1994 og var dannet ved fusjoner av til sammen 25 tidligere høyskoler i Osloregionen. I 2014 og 2016 ble de tidligere selvstendige statlige forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Norsk institutt for by- og regionforskning og Statens institutt for forbruksforskning slått sammen med HiOA,[6] som dermed ble et av de største forskningsmiljøene innen samfunnsvitenskapelig forskning i Norge. HiOA ble omgjort til universitet ved beslutning i statsråd 12. januar 2018 og fikk navnet Oslomet – storbyuniversitetet.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidligere Frydenlund bryggeri.

Røtter i profesjonsrettede høgskoler og fagskoler[rediger | rediger kilde]

Christiania Tekniske Skole som ble til ingeniørutdanningen ved HiO

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i Osloregionen i forbindelse med høgskolereformen i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler; fra 1994 var Høgskolen i Oslo Norges største høgskole. Disse høyskolene og deres forløpere representerte en rekke til dels svært ulike tradisjoner og yrker, men hadde i hovedtrekk tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser, herunder ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var fagskoler som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene.[7] De eldste av forløperne er Christiania tekniske skole (1873) og Den kvindelige industriskole i Christiania (1875).

Akademisering siden 1990-årene[rediger | rediger kilde]

Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis akademisering; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, undervisningen i eksisterende fag ble over tid i større grad forskningsbasert, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå.

Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke professortittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på høgskolelektornivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen førsteamanuenser og professorer økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske polytekniske skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

Fusjoner i 2010-årene[rediger | rediger kilde]

I 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og dannet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som dermed ble Norges klart største høgskole. I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), som ble organisert som autonome institutter innenfor HiOA, organisert innen paraplyen Senter for arbeids- og velferdsforskning.[8] I 2016 gikk også Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) inn i HiOA.[9] Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

Universitetsstatus[rediger | rediger kilde]

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til NOKUT, med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid.[10] HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.[11]

Navn[rediger | rediger kilde]

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene Aker universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet «OsloMet – Storbyuniversitetet» lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet med denne skrivemåten overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5).[12] Navnet ble kritisert av Språkrådet og andre;[13] 18. januar 2018 uttalte Språkrådet at den korrekte skrivemåten for navnet etter offisiell rettskrivning er «Oslomet – storbyuniversitetet», og anbefalte alle å bruke denne skrivemåten; navnet er skrevet slik i den offisielle listen over navn på statsorganer.[4][14][15] Språkdirektør Åse Wetås uttalte at «det er i strid med norske rettskrivingsregler med store bokstaver midt i ord eller navn. Oslomet er en statlig institusjon som skal følge rettskrivingsregler».[15] Språkrådet presiserte at offentlig ansatte er lovpålagt å skrive navnet Oslomet – storbyuniversitetet i tråd med offisiell rettskriving som fastsatt av Språkrådet.[16] I 2019 la kulturminister Trine Skei Grande frem forslag til ny språklov som vil gi Språkrådet myndighet til å forby uheldige navn på statlige organer, og nevnte Oslomet som eksempel i media. Kulturministeren uttalte at «statsorgan må følge norske rettskrivningsregler» og at hun «håper å sette en standard»; hun presiserte at loven ikke vil få tilbakevirkende kraft for institusjoner som Oslomet, men at det «går jo an å tenke seg om en gang til».[17][18] Prop. 108 L uttaler at det i gjeldende rett «må regnes som en bindende forutsetning at navn på statlige institusjoner skal følge offisielle rettskrivnings- og skriveregler»; § 19 i forslag til ny språklov presiserer at det er Språkrådet som avgjør om skrivemåten følger offisiell rettskrivning eller ikke.[19]

Studiesteder[rediger | rediger kilde]

Oslomet har tre studiesteder: Studiested Pilestredet (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), studiested Kjeller og studiested Sandvika (Kunnskapssenteret i Sandvika).

Studier[rediger | rediger kilde]

De fleste av universitetets studietilbud er profesjonsutdanninger. Universitetet har halvårs- og årsstudier, over 50 bachelorstudier, 25 masterstudier og en rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har Oslomet fem doktorgradsprogrammer og et førstelektorprogram.

Fakulteter, institutter og sentre[rediger | rediger kilde]

Pilestredet 32 på hjørnet av Pilestredet Park. Forkortet til P32

Universitetet har fire fakulteter som er delt inn i 19 institutter:

  • Fakultet for helsevitenskap
    • Institutt for atferdsvitenskap
    • Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
    • Institutt for fysioterapi
    • Institutt for naturvitenskapelige helsefag
    • Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
    • Institutt for barnehagelærerutdanning
    • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
    • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
    • Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Fakultet for samfunnsvitenskap
    • Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag
    • Institutt for journalistikk og mediefag
    • Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag
    • Institutt for sosialfag
    • Handelshøyskolen
  • Fakultet for teknologi, kunst og design
    • Institutt for bygg- og energiteknikk
    • Institutt for estetiske fag
    • Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
    • Institutt for informasjonsteknologi
    • Institutt for produktdesign

I tillegg finnes tre sentre:

Senter for tverrfaglig medieforsking er ikke en egen enhet, men et virtuelt forskningssenter der Oslomet – storbyuniversitetet er vertsinstitusjon.[20]

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Kari Toverud Jensen var første rektor ved den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus 2011–2015. Curt Rice ble ansatt på åremål som rektor ved HiOA/Oslomet for perioden 2015–2019.[21] I 2018 fikk Rice fornyet sitt åremål; den nye perioden løper fra 2019 frem til 2023.[22] Universitetsledelsen omfatter i tillegg til rektor en prorektor og en viserektor.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Virksomheten er fordelt på flere bygninger, blant annet på universitetsområdet i Pilestredet i Oslo og på Kjeller. Flere bygninger er oppkalt etter kjente kvinner:[23]

Podkast[rediger | rediger kilde]

Viten og snakkis er en podkast som gis ut av Oslomet – storbyuniversitetet. Her intervjues ulike fagfolk og eksperter tilknyttet skolen, om en rekke aktuelle temaer. Hovedmålgruppen er alle samfunnsinteresserte borgere, som ønsker å høre fageksperter uttale seg om sine fagfelt - gjerne knyttet opp mot tidsaktuelle temaer.[24][25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ https://eua.eu/about/member-directory.html; besøksdato: 16. juli 2019.
  4. ^ a b c «Navn på statsorganer». Språkrådet. Besøkt 18. august 2021. 
  5. ^ «Oslomet blir mindre i Oslo». www.forskerforum.no. 21. april 2020. Besøkt 16. august 2021. «Omfattende flytting til Romerike som en konsekvens av styrevedtaket om at Oslomet skal ha to fullverdige campuser, ifølge rektor Curt Rice. Oslomet-styret vedtok 12. mars å avvikle dagens studiested på Kjeller og etablere en ny fullverdig campus på Romerike. | – Det ligger som en konsekvens av styrets vedtak at arealene vi har i Pilestredet i dag må betydelig reduseres og betydelige deler av universitetet flyttes til en ny campus på Romerike, sier rektor Curt Rice til Khrono.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 140 (hjelp)
  6. ^ «Høgskolen i Oslo og Akershus og SIFO slår seg sammen». Regjeringen. 24. september 2015. Besøkt 18. desember 2015. 
  7. ^ Tønnessen, Eva; Lindholm, Anne (12. januar 2018). «Den lange veien mot universitet». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  8. ^ Kunnskapsdepartementet (4. februar 2014). «Høgskolen i Oslo Akershus, AFI og NOVA er slått sammen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. august 2021. 
  9. ^ «SIFO og NIBR til HiOA». HiOA. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 18. desember 2015. 
  10. ^ Fimland, Øystein; Eriksen, Siri Ø (22. februar 2017). «Først i køen for å bli universitet». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  11. ^ «OsloMet er Norges nye universitet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2018. Besøkt 12. januar 2018. 
  12. ^ Tønnessen, Eva; Larsen, Hege; Lie, Tove; Fimland, Øystein (15. desember 2017). «6-5 for OsloMet i høgskolestyret». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  13. ^ «Slakter navnet OsloMet: – Det er et universitet, ikke en kafé». www.forskerforum.no. 15. desember 2017. Besøkt 16. august 2021. «Navneforslaget til det nye universitetet i Oslo får hard medfart. – Det får være grenser for å være fiffig, sier Finn-Erik Vinje. | – Det synes jeg var ytterst dårlig. De burde funnet på noe bedre, sier professor emeritus i nordisk Finn-Erik Vinje. | Høgskolen i Oslo og Akershus ligger an til å bli universitet. I dag skal høyskolens styre etter planen avgjøre det nye navnet. Rektor Curt Rice har bare kommet med ett navneforslag til styret. Det er «OsloMet – Storbyuniversitetet» på bokmål og nynorsk. På engelsk blir det «OsloMet – Oslo Metropolitan University».» 
  14. ^ «Språkrådet anbefaler en annen skrivemåte enn OsloMet - Uniforum». www.uniforum.uio.no (norsk). Uniforum. 9. februar 2018. Besøkt 16. august 2021. 
  15. ^ a b Lindholm, Anne; Lie, Tove (8. februar 2018). «Språkrådet mener at navnet skal skrives Oslomet». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  16. ^ Mikkelsen, Solveig (27. februar 2018). «- Oslomet er et mye bedre navn enn HiOA». www.universitetsavisa.no. Besøkt 16. august 2021. 
  17. ^ «Kulturministeren vil ha slutt på navn som Oslo Met, Vy og Bane Nor». www.aftenposten.no. 23. august 2019. Besøkt 16. august 2021. «Språkrådet kan få myndighet til å forby navn på statlige organer, hvis navnene er uten mening. Kulturminister Trine Skei Grande (V) mener det er udemokratisk om folk ikke skjønner hva disse organene driver med.» 
  18. ^ Fimland, Øystein (23. august 2019). «Ny språklov på høring, navn som OsloMet kan bli forbudt». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  19. ^ Kulturdepartementet. «Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova)» (PDF). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) – via regjeringen.no. 
  20. ^ Larsen, Hege; Vold, Skjalg Bøhmer (8. mai 2014). «Mediedager uten faglig dybde». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  22. ^ Lie, Tove; Tønnessen, Eva (25. oktober 2018). «Rice får fire nye år på OsloMet». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  23. ^ Simonnes, Kamilla (11. juni 2013). «Historiske kvinner bak høgskolens ulike bygg». khrono.no. Besøkt 16. august 2021. 
  24. ^ «Om Viten og Snakkis». Viten og snakkis : Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon ved OsloMet. Besøkt 22. juni 2020. 
  25. ^ «Episoder sortert etter emne og enhet | Viten og snakkis». 4. september 2019. Besøkt 16. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]