Oslomet – storbyuniversitetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oslomet – storbyuniversitetet
Oslomet – storbyuniversitetet
Grunnlagt1. august 2011; 8 år siden (2011-08-01)
(som høgskole)
12. januar 2018; 20 måneder siden (2018-01-12)
(som universitet)
TypeUniversitet
RektorCurt Rice
ProrektorNina Waaler (utdanning)
Per Martin Norheim-Martinsen (viserektor forskning)
BeliggenhetOsloSandvika og Kjeller
Studenter20455[1] (2016)
Ansatte2110[2] (2016)
Nettstedwww.oslomet.no

Oslomet – storbyuniversitetet
59°55′19″N 10°44′0″E

Koordinater: 59°55′18″N 10°44′01″Ø Oslomet – storbyuniversitetet, tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er et norsk statlig universitet med studiesteder i Oslo, Sandvika og Kjeller i kommunene Oslo, Bærum og Skedsmo. Det driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning, teknologi, kunst og design. Universitetet har rundt 1 400 akademisk ansatte, rundt 20 000 studenter og rundt 800 teknisk-administrativt ansatte.

HiOA ble etablert 1. august 2011 ved at de tidligere statlige høgskolene Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen, og var den største høgskolen i Norge; begge høgskolene var resultat av Høgskolereformen i 1994 og var dannet ved fusjoner av til sammen 25 tidligere høyskoler i Osloregionen. I 2014 og 2016 ble de tidligere selvstendige statlige forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Norsk institutt for by- og regionforskning og Statens institutt for forbruksforskning slått sammen med HiOA,[3] som dermed ble et av de største forskningsmiljøene innen samfunnsvitenskapelig forskning i Norge. HiOA ble omgjort til universitet ved beslutning i statsråd 12. januar 2018 og fikk navnet Oslomet – storbyuniversitetet.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Røtter i profesjonsrettede høgskoler og fagskoler[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i Osloregionen i forbindelse med høgskolereformen i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler; fra 1994 var Høgskolen i Oslo Norges største høgskole. Disse høyskolene og deres forløpere representerte en rekke til dels svært ulike tradisjoner og yrker, men hadde i hovedtrekk tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser, herunder ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var fagskoler som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene.[5] De eldste av forløperne er Christiania tekniske skole (1873) og Den kvindelige industriskole i Christiania (1875).

Akademisering siden 1990-årene[rediger | rediger kilde]

Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis akademisering; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, undervisningen i eksisterende fag ble over tid i større grad forskningsbasert, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå.

Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke professortittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på høgskolelektornivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen førsteamanuenser og professorer økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske polytekniske skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

Dannelsen av Høgskolen i Oslo og Akershus og fusjoner med forskningsinstitutter[rediger | rediger kilde]

I 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og dannet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som dermed ble Norges klart største høgskole. I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), som ble organisert som autonome institutter innenfor HiOA, organisert innen paraplyen Senter for arbeids- og velferdsforskning.[6] I 2016 gikk også Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) inn i HiOA.[7] Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

Universitetsstatus[rediger | rediger kilde]

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til NOKUT, med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid.[8] HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.[9]

Navn[rediger | rediger kilde]

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene Aker universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet «OsloMet – Storbyuniversitetet» lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet med denne skrivemåten overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5).[10] Navnet ble kritisert av Språkrådet og andre;[11] 18. januar 2018 uttalte Språkrådet at den korrekte skrivemåten for navnet etter offisiell rettskrivning er «Oslomet – storbyuniversitetet», og anbefalte alle å bruke denne skrivemåten; navnet er skrevet slik i den offisielle listen over navn på statsorganer.[4][12][13] I 2019 la kulturminister Trine Skei Grande frem forslag til ny språklov som vil gi Språkrådet myndighet til å forby uheldige navn på statlige organer, og Oslomet var et av navnene som ble nevnt som eksempel. Kulturministeren uttalte at «statsorgan må følge norske rettskrivningsregler» og at hun «håper å sette en standard»; hun presiserte at loven ikke vil få tilbakevirkende kraft for institusjoner som Oslomet, men at det «går jo an å tenke seg om en gang til».[14][15]

Studiesteder[rediger | rediger kilde]

Oslomet har tre studiesteder: Studiested Pilestredet (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), studiested Kjeller og studiested Sandvika (Kunnskapssenteret i Sandvika).[16]

Studier[rediger | rediger kilde]

De fleste av universitets studietilbud er profesjonsutdanninger. Universitetet har halvårs- og årsstudier, over 50 bachelorstudier, 25 masterstudier og en rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har Oslomet fem doktorgradsprogrammer og et førstelektorprogram. [16]

Fakulteter, institutter og sentre[rediger | rediger kilde]

Universitetsområdet ved Pilestredet, med Fyrhuset.

Universitetet har fire fakulteter som er delt inn i 19 institutter:

  • Fakultet for helsevitenskap
    • Institutt for atferdsvitenskap
    • Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
    • Institutt for fysioterapi
    • Institutt for naturvitenskapelige helsefag
    • Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
    • Institutt for barnehagelærerutdanning
    • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
    • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
    • Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Fakultet for samfunnsvitenskap
    • Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag
    • Institutt for journalistikk og mediefag
    • Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag
    • Institutt for sosialfag
    • Handelshøyskolen
  • Fakultet for teknologi, kunst og design
    • Institutt for bygg- og energiteknikk
    • Institutt for estetiske fag
    • Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
    • Institutt for informasjonsteknologi
    • Institutt for produktdesign

I tillegg finnes tre sentre:

Senter for tverrfaglig medieforsking er ikke en egen enhet, men et virtuelt forskningssenter der Oslomet – storbyuniversitetet er vertsinstitusjon.[17]

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Kari Toverud Jensen var første rektor ved den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus 2011–2015. Curt Rice ble ansatt som rektor ved HiOA/Oslomet for perioden 2015–2019[18] og ble i 2018 ansatt for sitt andre åremål frem til 2023.[19]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Virksomheten er fordelt på flere bygninger, bl.a. ved Pilestredet og på Kjeller. Flere bygninger er oppkalt etter kjente kvinner:[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ «Høgskolen i Oslo og Akershus og SIFO slår seg sammen». Regjeringen. 24. september 2015. Besøkt 18. desember 2015. 
  4. ^ a b «Navn på statsorganer og underliggende virksomheter» (PDF). Språkrådet. Besøkt 7. august 2019. 
  5. ^ Den lange veien mot universitet
  6. ^ AFI og NOVA institutter i eget senter
  7. ^ «SIFO og NIBR til HiOA». HiOA. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 18. desember 2015. 
  8. ^ https://khrono.no/campus/2017/02/leverte-univsokn
  9. ^ «OsloMet er Norges nye universitet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2018. Besøkt 12. januar 2018. 
  10. ^ 6–5 for OsloMet i høgskolestyret
  11. ^ Slakter navnet OsloMet: – Det er et universitet, ikke en kafé, Forskerforum
  12. ^ «Språkrådet anbefaler en annen skrivemåte enn Oslomet». Uniforum. Besøkt 7. august 2019. 
  13. ^ «Språkrådet mener at navnet skal skrives Oslomet». Khrono. Besøkt 7. august 2019. 
  14. ^ «Kulturministeren åpner for å forby navn som Norad, Nkom og OsloMet», Aftenposten, 23. august 2019
  15. ^ «Ny språklov på høring, navn som Oslomet kan bli forbudt», Khrono, 23. august 2019
  16. ^ a b Mer om HiOA
  17. ^ Khrono: Trenger mer medieforskning, 8. mai 2014.
  18. ^ http://www.universitetsavisa.no/politikk/article49485.ece
  19. ^ Rice får fire nye år på Oslomet, Khrono, 25. oktober 2018
  20. ^ http://khrono.no/2013/06/hogskolens-kvinner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]