Universitetsbygningene ved Karl Johans gate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′55,314″N 10°44′7,0620″Ø

Universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo med Universitetsplassen foran og Universitetshagen bak, fotografert fra luftballong 1906.
Domus Bibliotheca («Vestbygningen»)
Domus Media («Midtbygningen»)
Informasjonstavle med Domus Media og Domus Academia («Urbygningen») i bakgrunnen
Universitetsplassen og -bygningene ved Karl Johans gate i Oslo sentrum. Bygningene ble tegnet av Christian H. Grosch og tatt i bruk 1851.

UniversitetsbygningeneKarl Johans gate 47 i Oslo sentrum er Norges eldste universitetsbygninger, tatt i bruk 1851, og en del av Universitetet i Oslo. Anlegget består av tre hovedbygninger – Domus Media (Midtbygningen),[1] Domus Academica (Urbygningen)[2] og Domus Bibliotheca (Vestbygningen)[3] – med front mot Universitetsplassen. Bak de tre bygningene i resten av kvartalet ligger Universitetshagen med Professorboligen og Frokostkjelleren.

Bygningene brukes idag hovedsakelig av Det juridiske fakultet, som også disponerer andre bygninger i deres umiddelbare nærhet. Frem til 1985 delte Det juridiske fakultet og Det medisinske fakultet de gamle universitetsbygningene, men på grunn av plassmangel flyttet Det medisinske fakultet ut.

Forvridd panoramafoto av Universitetsplassen og universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo sentrum. Til venstre Domus Bibliotheca (Vestbygningen), i midten Domus Media (Midtbygningen) og til høyre Domus Academica (Urbygningen), alle tegnet av Christian H. Grosch og tatt i bruk 1851. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo holder fortsatt til i Oslo sentrum. Universitetshagen sees bak, Slottet helt til venstre.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Plan over universitetsbygningene i boken Beskrivelse over de nye Universitets-Bygninger av Christian Holst (1852)
«Christiania, Universitetet», 1880-tallet
«Henrik Ibsen stiller lommeuret efter klokken i Universitetets urbygning.»

I de første årene etter grunnleggelsen holdt Universitetet til i leide lokaler rundt i byen, inntil Mariboegården, Prinsens gate 20, ble innkjøpt i 1820. Det var et tre-etasjes bypalé på hjørnet av Kongens gate, oppført i 1810 for kjøpmann Ludvig Mariboe. Universitetet brukte det til 1852. Mariboegården ble revet i 1916 for å skaffe tomt til Telegrafbygningen. De nåværende universitetsbygningene ble reist etter tegninger av arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch med bistand fra den berømte tyske arkitekt Karl Friedrich Schinkel. Grunnsteinen ble lagt i 1841, og anlegget ble tatt i bruk fra 1851. Til Universitetets 100-årsjubileum i 1911 ble Aulaen reist som tilbygg på baksiden av Domus Media. Arkitekter for Aulaen var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen.

Bygningene har fasader av pusset tegl på granittsokkel. Alle har fremskutt midtparti med frontispis, og fasadene er inndelt med kolossalpilastre. De har slake tak tekket med plater. Domus Media har en åpen forhall formet som en klassisk tempelfront med fire joniske søyler av granitt, utstyrt med kapiteler støpt i sink. Innenfor er det et monumentalt trappeanlegg med støpejernsrekkverk. Figurgruppen i gavltrekanten av Mathias Skeibrok, støpt i bronse, ble satt inn i 1894. Foran midtbygningen ble en statue av Anton Martin Schweigaard, utført av Julius Middelthun, oppstilt i 1883. I 1933 ble den flyttet vestover og integrert i trappeanlegget, som pendant til statuen av klassekameraten Peter Andreas Munch, utført av Stinius Fredriksen, som ble oppstilt samme år. Aulaen ble i 1916 utsmykket med veggmalerier av Edvard Munch.

Alle universitetsbygningene har interiører i senempire-stil. I annen etasje i Domus Academica ligger Universitetets Gamle Festsal, et stort auditorium formet som et klassisk amfiteater. Festsalen ble brukt som stortingssal inntil Stortingsbygningen sto ferdig i 1866. Domus Academica kalles «Urbygningen» på grunn av det berømte uret som viser korrekt Kristiania-tid, plassert i vestre vindu mot Karl Johans gate. Etter at Henrik Ibsen hadde flyttet hjem til Kristiania stoppet han her for å stille sitt eget lommeur på sin daglige spasertur fra leiligheten i Arbins gate til Grand Café.

Urbygningen ble i 2007 tildelt EUs kulturminnevernpris «Europa Nostra-prisen» i klassen for «Bevaring av historiske bygninger». I juryens begrunnelse for dette var «...den komplekse restaureringen og funksjonelle oppgraderingen av en av Nord-Europas mest praktfulle, ny-klassistiske bygninger. Arbeidet har foregått med respekt for og i tråd med arkitektene Grosch og Schinkels opprinnelige ideer, design og tanker».[4] Samme bygning fikk Oslo kommunes pris for god byarkitektur for 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Domus Media - bygningsfakta
  2. ^ Domus Academica - bygningsfakta
  3. ^ Domus Bibliotheca - bygningsfakta
  4. ^ bygg.no: EU-pris til Urbygningen

Litteratur og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]