Statlig høgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Statlig høgskole eller statlig høyskole er en betegnelse på en type institusjoner innen høyere utdannelse i Norge og Sverige.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er denne typen institusjoner et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående høgskoler, blant annet de tidligere så kjente distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskolene, ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994. I tillegg kommer Samisk høgskole som ble opprettet i 1989.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det var St. meld. nr. 40 (1990–91) «Fra visjon til virke» som trakk opp hovedlinjene for det som skulle bli det nye høgskolesystemet. Stortinget sluttet seg til forslagene i meldingen i Innst. S. nr. 230 (1990–91).

De regionale høgskolestyrene ble satt til å utrede den framtidige høgskolestrukturen i sin region. I 1992 ble dette drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

I Statsråd 7. mai 1993 ble det vedtatt at 98 regionale høgskoler skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Dette var den største reformen i norsk høyere utdanning.

Nyorganiseringen skulle få virkning fra 1. august 1994 og de nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier og geografiske forhold. Samtidig ble de regionale høgskolestyrene nedlagt og erstattet av de nye institusjonenes egne styrer.

Antall avdelinger ved høgskolene og antall institusjoner som ble slått sammen pr 1. august 1994:

Høgskolenavn Nye avdelinger Tidligere høgskoler
Høgskolen i Agder 7 5
Høgskolen i Akershus 4 4
Høgskolen i Bergen 3 6
Høgskolen i Bodø 5 3
Høgskolen i Buskerud 3 3
Høgskolen i Finnmark 4 3
Høgskolen i Gjøvik 3 2
Høgskolen i Harstad 2 1
Høgskolen i Hedmark 5 4
Høgskolen i Lillehammer 3 1
Høgskolen i Molde 2 2
Høgskolen i Narvik 2 2
Høgskolen i Nesna 3 1
Høgskolen i Nord-Trøndelag 6 4
Høgskolen i Oslo 7 13
Samisk høgskole 1 1
Høgskulen i Sogn og Fjordane 6 4
Høgskolen i Stavanger 7 6
Høgskolen Stord/Haugesund 5 4
Høgskolen i Sør-Trøndelag 4 8
Høgskolen i Telemark 5 4
Høgskolen i Tromsø 5 3
Høgskolen i Vestfold 5 3
Høgskulen i Volda 4 2
Høgskolen i Østfold 6 5
Høgskolen i Ålesund 3 3

Tre av høgskolene er senere blitt universitet: Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus 1. januar 2005, Høgskolen i Agder fikk denne 1. september 2007 og Høgskolen i Bodø fikk denne 1. januar 2011.

Norge har pr. 2016 12 statlige høgskoler og fem vitenskapelige høgskoler med statlig eierskap, i tillegg til åtte universiteter.[1] De statlige høgskolene tilbyr kortere og mer yrkesrettede utdanninger og kurs enn universitetene, med en studietid på mellom to og fem år. Fagtilbudene er i hovedsak knyttet til lærer-, førskolelærer-, ingeniør-, helse- og sosialfagutdanninger, andre to- til treårige yrkesrettede utdanninger og en del universitetsparallelle studier, samt sivilingeniør- og siviløkonomutdanning.

De statlige høgskolene og deres forløpere har vært et virkemiddel i desentraliseringen av høyere utdanning. Mange studenter kombinerer utdanning fra høgskolene med utdanning fra universitet.

Høgskoler blir universitet[rediger | rediger kilde]

Flere av de statlige høgskolene har ambisjoner om å bli oppgradert til universitet. Så langt har Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø blitt universitet etter at både styret i NOKUT og regjeringen har godkjent høgskolenes søknader. Flere skoler har satt i gang arbeid særlig på forskningssiden for å kunne bli vurdert for dette.

Fire høgskoler har i dag rett til å tildele doktorgrad. En viktig del av Høgskolereformen var at de statlige høgskolene skulle bruke mer tid og ressurser på forskningsarbeid.

Høgskoler fusjonerer[rediger | rediger kilde]

Regjeringen la våren 2015 fram stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»[2]

Som en følge av dette vedtaket, har flere høgskoler fusjonert med universiteter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]