Samfunnssikkerhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Samfunnssikkerhet er et begrep som benyttes i forbindelse med politiske utredninger, debatter og planer om hvordan offentlige myndigheter best kan forebygge hendelser eller reduserer skadevirkninger av alvorlige uønskede hendelser som truer samfunnet og borgernes sikkerhet.

Norge[rediger | rediger kilde]

Ansvarlige myndigheter[rediger | rediger kilde]

I Norge har den statlige etaten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) et overordnet ansvar for å planlegge og koordinere den sivile beredskapen i samfunnet. På det politifaglige området har Politiets sikkerhetstjeneste en lignende posisjon. Begge er direktorater underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Mange andre offentlige myndigheter har imidlertid et delansvar for å ivareta samfunnets sikkerhet, det gjelder blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NCSC) som sorterer under NSM, militære myndigheter og helsemyndighetene.[1]

Samfunnssikkerhetsprisen[rediger | rediger kilde]

Samfunnssikkerhetsprisen er en pris som siden 2012 av har blitt utdelt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvert år.[2]

Stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet[rediger | rediger kilde]

Regjeringen Solberg la frem to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet:[3]

  • Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn
  • Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden[1][3]

Plan- og bygningsloven[rediger | rediger kilde]

I plan- og bygningsloven er begrepet benyttet i § 4-3, som har overskriften Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.[4]

«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Meld. St. 5 (2020-2021), Innst. 275 S (2020-2021)». Stortinget (norsk). 20. oktober 2020. Besøkt 8. januar 2022. «Vedtak i korthet : Stortinget har behandlet en melding fra regjeringen om samfunnssikkerhet. Stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk innenfor samfunnssikkerhetsfeltet i et fireårsperspektiv. Det rettes særlig oppmerksomhet mot forebygging av uønskede hendelser. Stortingsmeldingen ble vedlagt protokollen. Det ble i tillegg vedtatt en rekke anmodningsvedtak som ba regjeringen følge opp ulike forhold på samfunnssikkerhetsområdet.» 
  2. ^ «Foreslå kandidater til samfunnssikkerhetsprisen! | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». www.dsb.no. 6. desember 2021. Besøkt 8. januar 2022. 
  3. ^ a b «Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 16. oktober 2020. Besøkt 8. januar 2022. «Regjeringen vil bygge sin politikk på samfunnets og den enkeltes behov for trygghet. Å sørge for innbyggernes sikkerhet er en av statens viktigste oppgaver. Regjeringen arbeider for å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet. Denne stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk innenfor samfunnssikkerhetsfeltet i et fireårsperspektiv. | Dette er den andre samfunnssikkerhetsmeldingen under regjeringen Solberg. Forrige melding, Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017), hadde et hovedfokus på beredskap, og regjeringen har de siste syv årene arbeidet målrettet for å styrke sentrale beredskapskapasiteter.» 
  4. ^ Sitert fra Norges lover. «Plan- og bygningsloven § 4-3». Lovdata.no. Besøkt 22. mai 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Schönfelder - Deutsche Gesetze. Textsammlung (C H Beck).jpgDenne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.