Vernepleier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vernepleiere jobber blant annet på dagsentere for personer med utviklingshemming.

Vernepleiere er både helse- og sosialfaglig utdannet, og omtales både som helsepersonell og sosialarbeider.[1] De har autorisasjon gjennom lov om helsepersonell og arbeider med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Vernepleierens hovedarbeidsområde er funksjonshemmede, men man finner dem også i rusomsorgen, eldreomsorgen, psykiatrien, i kommunalt psykisk helsearbeid, barnehager, skoler, spesialisthelsetjenesten, NAV og som en del av kommunale helse- og sosialpolitiske tildelingsfunksjoner.

En vernepleier utdannes til å vedlikeholde ferdigheter, samt etablere nye ferdigheter hos mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. De kan iverksette og koordinere endringsprosesser ved hjelp av vitenskapsteoretiske verktøy. Dette er særlig egnet ved koordinering av tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og ledelse.

De har det bredeste nedslagsfeltet som er å finne blant de ulike profesjonene i helsesektoren, og noen av dem kan likegodt tre inn i rollen som rådgivere, saksbehandlere og ulike funksjoner i private foretak.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Norsk utdanning som vernepleier er en treårig bachelorgrad på høgskole eller universitet. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med utviklingshemming er en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid.»[2] En vernepleier er også sidestilt med sykepleiere hva angår utdeling av medikamenter.

Etter- og videreutdanning[rediger | rediger kilde]

Flere høgskoler tilbyr videreutdanninger innen habilitering/rehabilitering, målrettet miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, psykisk helsearbeid, databehandling og helse- og sosialadministrasjon, veiledning, eldreomsorg, rusomsorg og spesialpedagogikk.[3]

Vernepleiere kan også søke FOs godkjenningsordning[4] om få godkjent spesialkompense[5] eller få tittel som faglig veileder[6], klinisk vernepleier[7] eller klinisk spesialist.[8]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Utdanningen stammer fra de store sentralinstitusjonene som Emma Hjorths Hjem, Trastad gård og Hallsetheimen (Klæbu pleiehjem). Overlege Munch på Emma Hjort regnes som utdanningens grunnlegger, da han pekte på behovet for kvalifisert personell til det krevende arbeidet det var å bedre livssituasjonen for personer med utviklingshemning. Munch mente at det var behov for en utdanning med fokus på kunnskaper om menneskers sosiale, psykologiske og fysiske behov, samt at pedagogiske emner også burde ha en sentral plass. Vernepleierutdannelsen ved Emma Hjorths Hjem ble etablert i 1949.

Den treårige utdanningen for vernepleiere ble startet i 1961 og godkjent i 1963 av Sosialdepartementet.

Vernepleiermangel[rediger | rediger kilde]

Utdanningen ble opprettet særskilt for å jobbe med utviklingshemmede. Likevel er det mangel på vernepleiere i disse tjenestene.

Lossius-utvalgets utredning av omsorgen for psykisk utviklingshemmede[9] i 1973 understreket at «Neppe noe arbeidsfelt i Norge har vært så avhengig av å benytte «ufaglært» arbeidskraft som i omsorgen for psykisk utviklingshemmede». Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i 1992 et utvalg «til å vurdere kompetansebehov for personer som skal yte tjenester og tiltak for mennesker med psykisk utviklingshemming». Utredningen viste at over halvparten av de ansatte manglet helse- og sosialfaglig utdanning, av disse jobbet 72% i direkte kontakt med brukerne.[10] Helsetilsynets rapport, Det gjelder livet, trakk frem manglende fagkompetanse blant de ansatte som en risikofaktor for brukerne i 2016.[11]

FO og NAKU sin kompetansekartlegging avdekket fremdeles vernepleiermangel i rapporten Ingen tid å miste fra 2020.[12] I rapporten kaller de tjenestene «faglig uforsvarlige» og FO ber myndighetene øke kapasiteten på vernepleierutdanningen. I 2022 ble det opprettet 1 100 studieplasser til vernepleiere.

Yrkesorganisasjon og fagforening[rediger | rediger kilde]

Norsk vernepleierforbund ble opprettet i 1962, men i 1993 gikk sammen med Norsk barnevernspedagogforbund og Norsk sosionomforbund for å opprette Fellesorganisasjonen (FO).[13] Forbundet passerte 33 000 medlemmer i 2022.[14] Av disse er om lag 11 000 vernepleiere, noe som gjør FO til Norges største fagforening og profesjonsforbund for vernepleiere.[15]

FO har et eget profesjonsråd for vernepleiere som skal ivareta deres faglige og politiske interesser. Rådet ledes av Marit Selfors Isaksen.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin (17. juni 2021). «sosialarbeider». Store norske leksikon. Besøkt 24. august 2022. 
  2. ^ Rammeplan for vernepleierutdanning (PDF)
  3. ^ «Vernepleier». Utdanning.no (norsk). Besøkt 24. august 2022. 
  4. ^ «Søk FO om godkjenning av kompetanse - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 22. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  5. ^ «Slik får du godkjent spesialkompetanse - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  6. ^ «Slik får du godkjenning som faglig veileder - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  7. ^ «Slik får du godkjenning som klinisk vernepleier - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  8. ^ «Slik får du godkjenning som klinisk spesialist». 
  9. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 24. august 2022. 
  10. ^ helsedepartementet, Sosial-og (28. mai 1994). «NOU 1994: 8». 030005-020003 (norsk). Besøkt 24. august 2022. 
  11. ^ «Det gjelder livet - Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» (PDF). 
  12. ^ Villalobos, Rosa Iren (10. desember 2020). «Kritisk mangel på vernepleiere – trenger 20.000 flere». NRK. Besøkt 24. august 2022. 
  13. ^ «Historie - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 21. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  14. ^ Publisert: (30. mai 2022). «FO har rundet 33 000 medlemmer - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). Besøkt 24. august 2022. 
  15. ^ «Vernepleier | FO - Din fagforening | Bli medlem». www.fo.no (norsk). 14. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  16. ^ «FOs profesjonsråd for vernepleiere - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 5. oktober 2018. Besøkt 24. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]