Hopp til innhold

Guyana

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med Fransk Guyana.
Den kooperative republikk Guyana
Co-operative Republic of Guyana

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
One People, One Nation, One Destiny (Engelsk: Et folk, en nasjon, en skjebne)

Kart over Den kooperative republikk Guyana

InnbyggernavnGuyaner, guyansk
Grunnlagt1966
HovedstadGeorgetown
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt		Rangert som nr. 84
214 970 km²
Vannfylt arealandel8,4 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 166
777 859[1] (2017)
Bef.tetthet3,62 innb./km²
HDI0,714 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentMohamed Irfaan Ali
StatsministerMark Phillips
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
26. mai 1966
ValutaGuyansk dollar (GYD)
Nasjonalsang«Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains»
ISO 3166-kodeGY
Toppnivådomene.gy
Landskode for telefon+592
Landskode for mobilnett738
Guyana på Commons

Guyana, offisielt kalt Den kooperative republikk Guyana og tidligere kjent som Britisk Guiana eller Britisk Guyana, er et land i det nordøstre Sør-Amerika med kyst mot Atlanterhavet. Guyana har tidligere vært nederlandsk koloni og var i over 200 år en britisk koloni. Landet er medlem av Caribbean Community (CARICOM), som har sitt hovedkvarter i Guyanas hovedstad, Georgetown. Landet er det eneste landet i Samveldet av nasjoner som ligger på fastlandet i Sør-Amerika, og det grenser til Brasil, Surinam og Venezuela. Surinam krever å få overta områder i østre Guyana, og Venezuela områder i vestre. Guyana erklærte seg uavhengig fra Storbritannia 26. mai 1966 og ble en republikk 23. februar 1970.

Med sine 215 000 km² er Guyana det tredje minste landet på Sør-Amerikas fastland (etter Uruguay og Surinam). Guyana har ca. 770 000 innbyggere. Guyana er et av fire land i Sør-Amerika som ikke er spansktalende, sammen med Brasil (portugisisk), Fransk Guyana (fransk) og Surinam (nederlandsk).

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet Guyana kommer fra Guiana, som var det opprinnelige navnet på område som i dag omfatter Guyana, Surinam, Fransk Guyana og deler av Venezuela og Brasil. Ifølge Oxford English Dictionary, kommer navnet fra et indiansk ord som betyr «vannenes land».[2]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Guyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder regnskog og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er Mount Roraima (2772 moh.). De viktigste elvene er Essequibo, Demerara, Corentyne og Berbice.

Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av passatvinder. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1980 759 564 —
1991 723 673 −4,7%
2002 751 223 +3,8%
2012 747 884 −0,4%
Kilde: Bureau of Statistics[3]

Ved folketellingen i 2012 hadde landet en befolkning på 747 884.[4]

89,1 % av befolkningen bor i kystområdene (2012). Innlandsbefolkningen økte fra 6,6 % i 1980 til 10,9 % i 2012.[5] Hovedstaden Georgetown har 118 363 innbyggere (2012), med 24 849 i bykjernen og 93 514 i forstedene.[6]

Folkegrupper

[rediger | rediger kilde]

Hoveddelen av befolkningen stammer fra ulike deler av verden og mange er etterkommere etter slaver og kontraktsarbeidere. Ved folketellingen i 2012 oppga 39,8 % av befolkningen at de hadde øst-indisk opphav, en andel som falt fra 51,9 % i 1980.[7] 29,3 % hadde afrikansk opphav. 20 % oppga blandet opphav, en kategori som hadde økt fra 11,2 % i 1980. Andelen som rapporterte å ha indiansk opphav steg fra 5,3 % i 1980 til 10,5 % i 2012.[7]

Religion

[rediger | rediger kilde]

Over 60 % av befolkningen er kristne, fordelt på ulike kirkesamfunn. Pinsebevegelsen har vokst kraftig og ved folketellingen i 2012 var 22,8 % av befolkningen pinsevenner.[8] I 2012 tilhørte 7,1 % den katolske kirke, 5,4 % var sjuendedagsadventister, 5,2 % var anglikanere og 1,4 % var metodister. Andre kristne utgjorde 20,7 % av befolkningen. 1,3 % var Jehovas vitner. En firedel av befolkningen, 24,8 %, var hinduer, mens 6,8 % tilhørte islam. Ved folketellingen i 2012 oppga 3,1 % at de ikke tilhørte noen religiøs retning.[8]

Språk

[rediger | rediger kilde]

Engelsk er administrasjons-, undervisnings- og hovedspråk.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Guyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland, Storbritannia og Frankrike i 1815. Landet som i dag er Guyana gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana, mens de andre delene ble kjent som Nederlandsk Guyana (i dag Surinam) og Fransk Guyana. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra India. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av Forbes Burnham, og hans oppfølger Desmond Hoyte i 1992. I 1992 ble Cheddi Jagan valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av Sam Hinds som styrte inntil Jagans kone, Janet Jagan, overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da Bharrat Jagdeo tok over. I desember 2011 ble Donald Ramotar innsatt som president.[9] Tidligere offiser David Granger tok over som president i 2015.[10]

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Høyesterettsbygningen i Guyana.
Parlamentsbygningen i Guyana fra 1834.

Guyana er et representativt demokrati og republikk med semipresidentsystem. Presidenten er regjeringssjef. Den utøvende makt utøves av regjeringen. Den lovgivende makt utøves av både regjeringen og nasjonalforsamling. Landet har flerpartisystem.

Historisk har landet hatt en spent politisk situasjon og det har vært flere voldelige opprør når det arrangeres valg. På 1970- og 1980-tallet var politikken i landet dominert av People's National Congress.

I 1992 ble det første «frie og rettferdige»[trenger referanse] valget arrangert under oppsyn av tidligere president i USA, Jimmy Carter og People's Progressive Party hadde makten fram til 2015, hvor en koalisjon med blant andre elementer fra People's National Congress tok over under president Granger. I 2018 tapte Granger et mistillitsvotum i parlamentet,[11] og skrev til slutt ut nyvalg i mars 2020. Dette nyvalget ga fortsatt uklart resultat, og flere valgobservatører nektet å godkjenne resultatet.[12]

Administrativ innledning

[rediger | rediger kilde]
Guyanas administrative regioner

Guyana er inndelt i ti administrative regioner:

Nr. Region Hovedstad Areal (km²) Innbyggere
antall 		Innbyggere
per km²
1 Barima-Waini Mabaruma 20 339 24 275 1,2
2 Pomeroon-Supenaam Anna Regina 6 195 49 253 8,0
3 Essequibo Islands-West Demerara Vreed en Hoop 3 755 103 061 27,5
4 Demerara-Mahaica Paradise 2 232 310 320 139,0
5 Mahaica-Berbice Fort Wellington 4 190 52 428 12,5
6 East Berbice-Corentyne New Amsterdam 36 234 123 695 3,4
7 Cuyuni-Mazaruni Bartica 47 213 17 597 0,4
8 Potaro-Siparuni Mahdia 20 051 10 095 0,5
9 Upper Takutu-Upper Essequibo Lethem 57 750 19 387 0,3
10 Upper Demerara-Berbice Linden 17 040 41 112 2,4
Guyana 214 999 751 223 3,5

Kilde: Bureau of Statistics Guyana, befolkningsdensitet 2002.[13][14]

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]
Soldater fra Guyanas hær

Landets forsvarsstyrke, Guyana Defence Force, ble etablert i 1965. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[15]

Guyana Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et flykorps. Hærstyrkene består av to infanteribataljoner, en støttebataljon, en ingeniørbataljon, et artillerikompani og en spesialstyrke. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 3 428 mann (2010).[16]

Menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

Guyana har livstidstraff i fengsel for homofili.[17]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Guyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i jordbruks- og bergverksnæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i valutakursene, lav inflasjon og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.[trenger referanse]

De viktigste naturressursene for Guyana er bauxitt og sukker, men det er også forekomster av gull og diamanter. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av fossilt brensel.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) - 2,80 % 2005, UNDP Database
Arbeidsløshet 9,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,22 mrd $ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 0,43 mrd $ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,04 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 3.031 US$ 2005, UNDP Database

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Sport

[rediger | rediger kilde]
Providence Stadium sett fra East Bank Highway

De viktigste idrettene i Guyana er cricket (Guyana er en del av det Vestindiske cricketlandslaget), softball cricket (strandcricket) og fotball. Mindre idretter omfatter nettball, rounders, tennis, basketball, bordtennis, boksing, squash, rugby og flere andre.

Guyana var vertskap for flere kamper under Verdensmesterskapet i cricket i 2007. Den nye Providence Stadium med 15 000 seter, ble bygget til mesterskaper og ble åpnet 28. mars samme år.

I internasjonal fotball er Guyana medlem i CONCACAF.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ oxforddictionaries.com[død lenke]
  3. ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 12.
  4. ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 11.
  5. ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 13.
  6. ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 37.
  7. ^ a b Compendium 2. Population Composition, Bureau of Statistics, juli 2016, s. 4.
  8. ^ a b Compendium 2. Population Composition, Bureau of Statistics, juli 2016, s. 29.
  9. ^ «Guyana swears in new president who pledges compromise with opposition»[død lenke], The Washington Post, 3. desember 2011.
  10. ^ [1]
  11. ^ [2]
  12. ^ «OAS observers withdraw from Guyana presidential election, citing fairness concerns». The Guardian (Charlottetown, Canada) (på engelsk). Reuters. Besøkt 3. juni 2020. 
  13. ^ «Bureau of Statistics - Guyana» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. september 2012. , CHAPTER III: POPULATION REDISTRIBUTION AND INTERNAL MIGRATION
  14. ^ «Guyana - Government Information Agency». Arkivert fra originalen 14. august 2007. , National Profile
  15. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113.
  16. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.
  17. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 2021. Besøkt 2. juni 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guyana&oldid=24146698»