Jimmy Carter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jimmy Carter
JimmyCarterPortrait2.jpg
FødtJames Earl Carter, Jr.
1. oktober 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Plains, Lillian G. Carter Nursing Center[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Rosalynn Carter (1946–)Rediger på Wikidata
Far James Earl Carter, Sr.Rediger på Wikidata
Mor Lillian Gordy CarterRediger på Wikidata
Søsken Billy Carter, Gloria Carter Spann, Ruth Carter StapletonRediger på Wikidata
Barn Jack Carter, Amy Carter, James Earl Carter III, Jeffrey (Donnel) CarterRediger på Wikidata
Utdannet ved Georgia Southwestern State University, Georgia Institute of Technology, United States Naval Academy (–1946), Union College (1953–)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
14 oppføringer
Marineoffiser, diplomat, romanforfatter, politiker, bonde, selvbiograf, ubåtmannskap, statsmann, miljøverner, forretningsdrivende, ingeniør, fredsaktivist, menneskerettsaktivist, skribentRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American LegionRediger på Wikidata
Utmerkelser
32 oppføringer
Nobels fredspris (2002)[6][7], Presidentens frihetsmedalje, FNs menneskerettighetspris (1998), Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1994), Congressional Space Medal of Honor, Indira Gandhi-prisen (1997), Four Freedoms Award - Freedom Medal, Philadelphia Liberty Medal, American Peace Award (2009), Delta-prisen for global forståelse, International Mediation medal (1979), Ansel Adams Award (1982), Catalonias internasjonale pris (2010)[8], Fulbright Prize (1994), Hoover Medal (1998), Albert Schweitzer Prize for Humanitarianism (1987), Ellis Island Medal of Honor, National Defense Service Medal, American Campaign Medal, World War II Victory Medal, Nilens orden, Vasco Nuñez de Balboas orden, Manuel Amador Guerrero-ordenen, Kroneordenen, Frigjøreren San Martins orden, Audubon Medal (1994), Grammy Award, 2007 Grammy Awards, 58th Annual Grammy Awards, æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2012)[9], honorary doctor of the University of Alberta, æresdoktor ved Haifa-universitetetRediger på Wikidata
USAs 39. president
20. januar 1977–20. januar 1981
VisepresidentWalter F. Mondale
ForgjengerGerald Ford
EtterfølgerRonald Reagan
Signatur
Jimmy Carters signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2002
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannstemmer, mot 240 for Ford.

James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) er USAs 39. president fra 1977–1981 fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jimmy Carter har utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60% av stemmene.

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

President[rediger | rediger kilde]

Foran pyramidene ved Kairo sammen med Anwar Sadat, 1979.

I presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet da den TV-vante sørstatskandidaten Carter framsto som et friskt og rent pust etter skandalene med Watergate og diskrediteringen av republikanerne. I oppgjøret med sittende president Gerald Ford, som overtok presidentembetet etter at Watergatesaken felte Nixon, fremsto den yngre, TV-vante Carter med det doble slagordet – «Carter. A leader, for a change».[10][11]

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess. Gisselkrisen i Iran i 1979 ble dårlig håndtert, og kostet Carter presidentembetet, i presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.

Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Fra George H.W. Bushs gravferd i 2018. Fra venstre: Donald Trump, Melania Trump, Barak Obama, Michelle Obama, Bill Clinton, Hillary Clinton, Jimmy og Rosalyn Carter.

Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har også de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[1]

I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode.[trenger referanse] Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.[trenger referanse]

Kreft[rediger | rediger kilde]

Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.[12] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gerald Ford 
Amerikas forente staters president
(1977–1981)
Etterfølger:
 Ronald Reagan